Legeforeningen har fra Helse- og omsorgsdepartementet mottatt høring av forslag til endringer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger. Legeforeningen har, etter prosess i våre organisasjonsledd, utarbeidet denne uttalelsen, som er vedtatt av sentralstyret.
Departementet foreslår en samlet økning i betalingen på 28 millioner kroner for helsenorge.no og syv millioner kroner for grunndata og helseID (ikke hensyntatt prisstigning). Videre foreslås en justering i fordelingen av kostnadsveksten for helsenorge.no og Nasjonal kjernejournal, der kommunenes andel av betalingen økes fra 40 til 45 prosent.
Videre foreslås endringer i to meldingsstandarder for hhv epikrise (HIS 80226:2014) og utskrivingsrapport (HIS 1148:2014).
Hva gjelder finansieringen av samhandlingsløsningene, er og har Legeforeningens standpunkt vært at samhandlingsløsninger, herunder utvikling forvaltning og drift av disse, som utgangspunkt må finansieres av staten direkte (Høringsuttalelse: Forslag til endringer i pasientjournalloven og IKT-standardforskriften - Tilgjengeliggjøring av og betaling for nasjonale e-helseløsninger (2021)). Når en betalingsplikt for RHF og kommuner allerede er forskriftsfestet, har vi ikke vesentlige innvendinger mot de konkrete endringene som nå er foreslått.
Legeforeningen var i den overnevnte høringen fra 2021 svært kritiske til forslaget om å tilplikte aktørene å gjøre tilgjengelig tjenestene selvbetjening, dialog og innsyn på helsenorge.no. Vi vil derfor benytte muligheten til å minne om at det påløper et stort ansvar for myndighetene å levere relevante og gode tjenester for helsesektoren når man har definert en felles nasjonal portal gjennom helsenorge.no. I dag oppleves ikke dette å være godt nok forankret med klinikere. Endringsønsker er vanskelig å melde inn og man ser som regel ikke resultat av det i praksis. Det bør etableres struktur for å forankre produktutviklingen enda bedre i klinikken. På denne måten kan helsenorge.no fungere som den ene gode helseportalen for innbyggerne.
Hva gjelder forslagene til endringer i meldingsstandardene for hhv epikrise og utskrivingsrapport, kan innføring være en virkningsfull måte å presse leverandører over på ønsket standard. Legeforeningen støtter derfor forslagene. Dette vil kunne redusere fremveksten av mindre hensiktsmessige «lokale» meldingsvarianter. Vi har fått tilbakemelding fra våre fagmiljøer om at dette er noe allmennlegene til tider har sett i epikriser og rapporter, f.eks. fra sykehjem. Ulempen med pålegg er at det er et så kraftig virkemiddel at det kan overskygge all annen produktutvikling. I et marked med begrenset utviklerkapasitet vil en forskriftsfestet innføring i realiteten bety at myndighetene definerer prioriteringen av produktutviklingen. I dette konkrete tilfellet er det likevel av stor interesse for nasjonal samhandling at alle tar i bruk anbefalt meldingsstandard. Vi støtter derfor denne forskriftsendringen.
Med hilsen
Den norske legeforening
Jus- og arbeidsliv
Siri Skumlien
generalsekretær
Lars Duvaland
direktør