Departementet opplyser om at høringen er avgrenset til medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler som i dag finansieres gjennom blåreseptordningen og som brukes av pasient utenom sykehus/institusjon[1].

I Meld. St. 34 (2015-2016) Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering fremmet regjeringen forslag til prinsipper for prioritering som skal bidra til likeverdig tilgang til helsetjenester, herunder de tre prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk, og alvorlighet. Gjennom behandlingen av Meld. St. 38 (2020-2021) Nytte, ressurs og alvorlighet – Prioritering i helse- og omsorgstjenesten ble prinsippene for prioritering forankret gjennomgående i hele helse- og omsorgstjenesten. I tråd med Blankholm-utvalgets forslag, ble mestring tilføyd for nytte- og alvorlighetskriteriene.

Prinsippene for prioriteringer er forskriftsfestet for legemidler som dekkes av folketrygden  gjennom blåreseptordningen, men ikke for medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler som dekkes etter samme ordning. I denne høringen foreslår departementet at prioriteringskriteriene forskriftsfestes ved opptak og endringer i produkt- og prislistene for medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler. Videre foreslås det at dagens krav om at sykdommen skal ha gått inn i en langvarig fase og at det er behov for langvarig bruk endres og utformes tilsvarende det som gjelder for legemidler. Det vil si at kravet formuleres som et krav om alvorlig sykdom eller risiko for alvorlig sykdom, samt behov for eller risiko for gjentatt behandling over en langvarig periode.

Videre foreslås det, som for legemidler, å tydeliggjøre at finansieringsansvaret for medisinsk forbruksmateriell og medisinsk utstyr følger behandlingsansvaret.

Departementet skriver at finansieringsansvar må avklares før man beslutter om et medisinsk utstyr skal tas i bruk. For enkelte produkter vil det imidlertid kunne oppstå tvil eller uklarhet om hvor finansieringsansvaret skal ligge. Departementet foreslår at Helsedirektoratet i slike saker får fullmakt til å beslutte når folketrygden ikke har finansieringsansvaret. Opptak av produkter som vil medføre behov for forskriftsendringer må som tidligere oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Det vises til omtale under 4.3.1.

For næringsmidler foreslås ny ordlyd i § 6 som erstatning for dagens konkrete hjemmelspunkter.

Departementet skriver i høringsnotatet at det er i dag ikke gitt forskrifter for Helfos saksbehandling. I nytt kapittel 2 i blåreseptforskriften forslår departementet å formalisere dagens praksis i Helfo knyttet til godkjenning av nye produkter for refusjon og fastsette pris og refusjonsvilkår, og å innføre prioriteringskriteriene. Departementet skriver at dette vil bidra til større grad av transparens og forutsigbarhet om prisfastsettelse, justeringer, refusjonsstatus og klageadgang.

Det foreslås også noen mindre, tekniske endringer i dagens forskrift §§ 7 til 10.

Næringsmidler til spesielle medisinske formål foreslås tatt inn som et nytt hjemmelspunkt i folketrygdloven § 5-14, samt en presisering av klageadgang etter § 21-11 a. Departementet skriver at forslagene er en tydeliggjøring av dagens praksis.

Denne høringen skal behandles av Sentralstyret.

Les mer på siden til Helse- og omsorgsdepartementet.

Dersom høringen virker relevant, bes det om at innspill sendes til Legeforeningen innen 26. februar 2024. Det bes om at innspillene lastes opp direkte på Legeforeningens nettsider.

-----

[1] Medisinsk forbruksmateriell som dekkes etter blåreseptforskriften omfatter både produkter definert som medisinsk utstyr og handelsvarer.