Høring – Forslag til forskrift om godkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia

Legeforeningen mener at forslaget stort sett balanserer hensynet mellom kvalitetssikring av søkeres kvalifikasjoner og søkernes rettigheter og behov for forutsigbarhet. Vi har likevel noen kommentarer.

Det er positivt at det foreslås forskriftsfestede språkkrav. Legeforeningen har tidligere gitt innspill om at dette også bør gjelde for EU/EØS utdannede der ordningen er at ansvaret er pålagt arbeidsgiver og helsepersonellet selv.

Det er også positivt at søkere fra Storbritannia skal betale samme gebyr som EU/EØS utdannede og ikke som tredjelandsutdannede. Vi viser til Legeforeningens høringssvar til "Forslag om forskrift om gebyr ved behandling av søknad om autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning og godkjenning av etterutdanning for spesialister" (november 2022) der vi skrev at Legeforeningen prinsipielt mener at denne type godkjenninger, som er en legitimasjon og forutsetning for å arbeide med bestemte oppgaver i en norsk helsetjeneste som i stor grad er offentlig, burde vært fullt ut offentlig finansiert. Det vil bli mangel på helsepersonell i tiden som kommer og alle uhensiktsmessige hindringer og særordninger må vurderes nøye.

Legeforeningen støtter også at utlikningstiltak kun skal pålegges i de tilfellene kvalifikasjonene er vesentlige forskjellig fra de kvalifikasjonene som kreves for å utøve yrket i Norge. Dette i motsetning til kravene i forskrift om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits der for eksempel kravet til fagprøve må gjennomføres selv om søker anses å ha jevngode kvalifikasjoner.

Det er positivt at det fremgår av merknadene til § 5 at det vil være mest praktisk å pålegge en prøveperiode. Egnethetsprøve er ifølge § 5 et alternativt utlikningstiltak, og det er viktig at det tilrettelegges bedre for gjennomføring av en slik prøve enn tilfellet er for fagprøven for søkere fra tredjeland og Sveits, jf forskrift om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits. Frihandelsavtalen definerer hva en egnethetsprøve er, men utover dette er ikke innholdet i eller omfanget av slike prøver nærmere definert eller beskrevet, heller ikke i høringsnotatet. Det er viktig at omfanget og innretningen av egnethetsprøver er tilpasset behovet og formålet. Vi vet at fagprøven som kreves (i forskrift in tilleggskrav) for søkere med kvalifikasjoner fra tredjeland er svært omfattende, vanskelig å bestå og er svært kostbar. Departementet er kjent med at det er særlige utfordringer knyttet til gjennomføring av fagprøven. Vi er enig i at det faglige kompetansen må sikres og at det gjennomføres en fagprøve. I vårt høringssvar da forskrift in tilleggskrav var på høring skrev vi imidlertid at det er lite rimelig at helsepersonellet selv må bære kostnaden ved gjennomføring av fagprøven. Legeforeningen har fått tilbakemelding fra medlemmer at fagprøven er innrettet slik at den er svært vanskelig å bestå da det ikke er noe pensum eller veiledning, den arrangeres kun to ganger hvert år og den er svært kostbar. Det er flere grunner til at fagprøven er krevende å bestå:

• Blant annet har fagprøven verken pensum eller kurs, noe som er problematisk for kandidatene. I tillegg er prøven generell og beregnet på studenter som ikke har tatt spesialisering enda. Siden det er lenge siden mange av de aktuelle legene studerte er denne generelle eksamenen vanskelig å ta, da de i tillegg til alle prøvene for autorisasjon må være i full jobb.
• Legeforeningen har fått tilbakemelding om at legene som skal ta fagprøven ikke får noe undervisning eller koordinerende samlinger, og ingen anbefalinger til hva som skal til av forberedelse til eksamen. Det gis heller informasjon om hvilke kriterier legene ble eksaminert/vurdert etter, noe som gjør det krevende forberede seg til en eksamen hvis man vet ikke hva hun/han skal eksamineres i.
• Det er i tillegg svært kostbart å ta fagprøven og den koster nesten 50 000 kroner. For denne summen får legene rett til å ta eksamen, og som nevnt intet pensum eller undervisning eller veiledning.
• Legeforeningen har blitt fortalt at sykepleierne som ble utdannet utenfor EU og som kommer til Norge må også ta en fagprøve. De betaler 9.000 kroner og får et pensum hvor det spesifiseres emner, bøker, kapitler og viktige detaljer. Noe tilsvarende tilrettelegging finnes ikke for legene som skal ta fagprøve. Det er svært ønskelig at dette gjøres også for leger, og at kostnadene knyttet til autorisasjonen reduseres. Legeforeningen minner om at disse legene, i de aller fleste tilfeller, har en svært beskjeden inntekt mens autorisasjonsprosessen pågår, og dette blir en uforholdsmessig høy kostnad.

Vi ber derfor om at gjennomføring av egnethetsprøven blir tilrettelagt bedre, både praktisk og økonomisk, enn tilfellet er for fagprøven.

Departementet foreslår å ikke forskriftsfeste kravene til søkernes dokumentasjon. Legeforeningen får ofte henvendelser fra leger som opplever forsinkelser ifm søknader om godkjenning fordi Helsedirektoratet har endret kravene til dokumentasjon. Det ville skapt større forutsigbarhet for søkere dersom kravene til dokumentasjon var forskriftsfestet.

Med hilsen
Den norske legeforening

Siri Skumlien
generalsekretær

Frode Solberg
Assisterende direktør