Folketrygdloven § 13-3 første ledd slår fast at som yrkesskade regnes personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket. Etter rettspraksis regnes som arbeidsulykke etter andre ledd en plutselig og uventet ytre hending som medlemmet har vært usatt for i arbeidet, men også en konkret tidsbegrenset hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.

Departementet skriver at arbeidsulykkesbegrepet har lenge vært usatt for kritikk, blant annet fra grupper som ikke når fram med krav om erstatning når de skader seg på jobb, fordi de har yrker hvor det er vanlig med påkjenninger. Dette gjelder særlig dem som i forbindelse med pålagt realistisk trening og øvelse har stor skaderisiko, men også yrkesgrupper som i sitt vanlige arbeid utsettes for fare, for eksempel i helse- og omsorgsyrker eller bygge- og anleggsbransjen. I tillegg pekes det på at arbeidsulykkesbegrepet har likestillingsmessige utfordringer, fordi det kan være enklere å få godkjent yrkesskader i tradisjonelle mannsyrker framfor i yrker dominert av kvinner.

Formålet med de foreslåtte endringene i arbeidsulykkesbegrepet er å sikre at de som i dag faller utenfor yrkesskadeordningen fordi den normale yrkesrisikoen ikke omfattes, skal få rett til erstatning. Departementet skriver at det ikke er ment å vesentlig utvide dagens omfang av rett til yrkesskade, men er ment å sikre en mer likeartet håndtering av arbeidstakere, og alle andre yrkesskadedekkede persongrupper, når yrkesrisikoen materialiserer seg i en skade.

I forslaget til endringer i arbeidsulykkesbegrepet som departementet nå legger fram, fokuseres det på risikoen ved arbeidet, framfor om belastningen er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. Risikoen løftes fram som sentralt vurderingstema, samtidig som dagen relativisering ikke videreføres. Et arbeidsulykkesbegrep som dermed vil omfatte normale påkjenner og belastninger i arbeidet, er mer rettferdig enn i dag. Videre skal forslaget ivareta et viktig hensyn bak yrkesskadelovgivningen, som er å kompensere for risikoen knyttet til arbeidet som utføres. Samtidig vurderes det hvordan en kan skille mellom yrkesrisiko som bør omfattes av arbeidsulykkesbegrepet og risiko som er alminnelig i livet. Forslaget skal i tillegg ta inn over seg og adresserer likestillingsmessige skjevheter. Arbeidsulykkesbegrepet benyttes også i yrkesskadeforsikringsloven, og forslagene i høringsnotatet vil også få betydning for forståelsen av denne loven.

Departementet ber samtidig om nærmere innspill i høringsrunden på hvordan lovtekst og forarbeider kan utformes, slik at yrkesskadeordningen fortsatt kan være en tydelig og avgrenset ordning, og ikke utvides over tid uten at lovgiver tar stilling til det.

Denne høringen skal behandles av Sentralstyret.

Les mer på siden til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Dersom høringen virker relevant, bes det om at innspill sendes til Legeforeningen innen 2. november 2025. Det bes om at innspillene lastes opp direkte på Legeforeningens nettsider.