KI-forordningen ble vedtatt 13. juni 2024, og trådte i kraft i EUs medlemsstater 1. august 2024. Høringsnotatet gir en overordnet gjennomgang av forordningen og følger forordningens struktur. Forordninger gjelder direkte i EU-medlemsstatene uten behov for nasjonal gjennomføring. Norge må imidlertid gjennomføre EØS-relevante forordninger i nasjonal lov eller forskrift. KI-forordningen er EØS-relevant, men er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen. Det pågår forhandlinger om utforming av felleskomitéens beslutning, herunder behovet for tilpasninger.

KI-forordningen har bestemmelser som regulerer forhold på justisområdet som ligger utenfor EØS-avtalens virkeområde. I tillegg gir KI-forordningen artikkel 66 Europakommisjonens KI-kontor myndighet til å sikre implementering og etterlevelse av regelverket i medlemslandene, og dermed også i EØS-landene som gjennomfører forordningen i sin nasjonale rett. Disse forholdene gjør at det er behov for nasjonale tilpasninger ved innlemming av forordningen i EØS-avtalen og gjennomføring i Norge.

Departementet vurderer hvilken betydning de ulike delene av KI-forordningen får for norske aktører, hvilket nasjonalt handlingsrom forordningen åpner for og hvordan handlingsrommet kan benyttes i norsk rett. Departementet foreslår en ny lov om kunstig intelligens (KI-loven) som skal gjennomføre KI-forordningen. KI-loven inneholder bestemmelser på de områdene hvor forordningen åpner for et nasjonalt handlingsrom. Et sentralt spørsmål ved gjennomføringen i norsk rett er hvilke myndighetsorganer som skal håndheve forordningen i Norge. Regjeringen har besluttet at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal ha rollen som nasjonal koordinerende markedstilsynsmyndighet og nasjonalt kontaktpunkt mot EU.

Departementet foreslår at forordningen gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon, det vil si at forordningen gjøres gjeldende som norsk rett gjennom en henvisningsbestemmelse i den nye KI-loven. Videre foreslår departementet lovbestemmelser som utfyller bestemmelsene i forordningen.

I høringen ønsker departementet særlig innspill på følgende:

• KI-lovens forslag til ansvarsfordeling mellom Nkom som koordinerende markedstilsynsmyndighet og øvrige sektormyndigheter. Se høringsnotatet kapittel 14.2, 15.3.1 og 15.4.
• Departementets vurdering av at markedstilsynsmyndighetene uavhengighet i utførelsen av tilsynsoppgaver er tilstrekkelig regulert i KI-forordningen. Se høringsnotatet kapittel 14.2.
• KI-lovens forslag om bruk av tvangsmulkt som sanksjon. Se høringsnotatet kapittel 19.2.3.
• KI-lovens forslag om å kunne ilegge offentlig sektor overtredelsesgebyr. Se høringsnotatet kapittel 19.2.2.
• Hvorvidt det er behov for en foreldelsesfrist for adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr og hvor lang en slik frist eventuelt bør være. Se høringsnotatet kapittel 19.2.2.
• Departementets vurdering om ikke å innta straffebestemmelser i KI-loven. Se høringsnotatet kapittel 19.2.4.
• KI-lovens geografiske anvendelsesområde, herunder om KI-loven skal få anvendelse på kontinentalsokkelen. Se høringsnotatet kapittel 3.3.2.
• Terminologi (legaldefinisjoner) brukt i den uoffisielle oversettelsen av KI-forordningen.

Denne høringen skal behandles av Sentralstyret.

Les mer på siden til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Dersom høringen virker relevant, bes det om at innspill sendes til Legeforeningen innen 24. august 2025. Det bes om at innspillene lastes opp direkte på Legeforeningens nettsider.