Høring i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité 8.4.2013 - Meld. St. 18 (2012-2013) Lange linjer – Kunnskap gir mulighet

Forskning er en grunnpilar i norsk helsetjeneste og en forutsetning for å opprettholde høy kvalitet i norsk helsevesen. Legeforeningen er glad for det tydelige budskapet om forskningens grunnleggende rolle i samfunnet, og for at helse fortsatt er et hovedsatsingsområde for norske myndigheter. Legeforeningen er enig i beskrivelsen av helseforetakenes rolle i styrking av klinisk forskning, og merker seg påpekningen av at foretakenes bruk av forskning som virkemiddel for å utvikle kvaliteten på egne tjenester kan være en god inspirasjonskilde (s. 34). Forutsigbarhet er viktig. Legeforeningen støtter derfor målsetningen om en nasjonal langtidsplan for forskning og høyere utdanning.  

Legeforeningens hovedbudskap:

• Norge har et offentlig helsevesen, og finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning er derfor i hovedsak et offentlig ansvar. Det er ikke realistisk å tro at næringslivet skal stå for 2/3 av forskningen i helse- og omsorgssektoren.
• Det er behov for mer ressurser og en tydeligere plassering av ansvar for forskning i primærhelsetjenesten. Det er et særlig behov for å bygge opp kompetanse innenfor allmennmedisinsk forskning.
• Evnen til å forstå og kritisk vurdere forskning er en grunnleggende forutsetning for å tilegne seg og omsette forskningsbasert kunnskap i klinisk praksis.
  • Andelen leger med doktorgrad må økes. Muligheten til å kombinere doktorgradsutdanningen med spesialisering er viktig.
  • Opplæring i forskningsmetoder og prinsipper må inn som en integrert del av grunn-, videre- og etterutdanning.
  • Fokus på produksjon i helsesektoren må ikke gå ut over nødvendig kompetanseheving i helsesektoren.
• Legeforskere må få en tydeligere karrierevei etter endt doktorgrad.
  • Det må opprettes flere post.doc-stillinger og stillinger som gjør overgangen fra post.doc til professorat mulig. Forslaget om innstegsstillinger er derfor positivt.
  • Det må tilrettelegges for å etablere og ta i bruk kombinerte lege/forskerstillinger.
  • Legeforskere må sikres en konkurransedyktig lønn.   

Helseforskning er et offentlig ansvar
Det er positivt at 3 %-målet fremmes tydelig i meldingen, men myndighetene kan ikke belage seg på at næringslivet skal stå for 2/3 av forskning i helsesektoren. Bortsett fra noen industrifinansierte større kliniske prosjekter, er privat og industriell finansiering av medisinsk forskning i Norge svært begrenset. Det betyr at det i hovedsak må være det offentliges ansvar å sikre tilstrekkelig finansiering.  

Primærmedisinsk forskning må styrkes
Det er i dag en betydelig forskjell mellom de forskningsressurser spesialisthelsetjenesten disponerer og de som er tilgjengelige for primærhelsetjenesten.  Dette gir seg særlig utslag i mer sårbare forskningsmiljøer og mangel på veiledningskapasitet innen allmennmedisinsk forskning. Forskningskunnskap fra sykehusfagene og spesialisthelsetjenesten kan ikke nødvendigvis benyttes i kommunal helse- og omsorgstjeneste eller av fastlegene. En styrking av pasient-nær forskning innen allmennmedisin er derfor avgjørende. Etablering av infrastruktur og støttesystemer for forskning og utvikling i det kommunale og fylkeskommunale tjenesteapparatet som varslet er viktig. Det må følges opp av økt finansiering og tydeligere plassering av ansvar for forskning i kommunene. Etablering av de allmennmedisinske forskningsenhetene har vært viktig for å opparbeide forskningskompetanse i miljøet. Disse må styrkes med tilstrekkelig grunnfinansiering.  

Forskningsforståelse er en forutsetning for god kvalitet
Studier viser at opptil hver tredje pasient ikke får behandling i henhold til vitenskapelig dokumentasjon, og at opptil hver fjerde behandling er unødvendig eller skadelig[1]. En grunnleggende forutsetning for å innhente og benytte ny medisinsk kunnskap, enten man er forsker eller ikke, er forskningsforståelse. Det vil si god kjennskap til forskningsmetoder og -prinsipper slik at man evner og tilegne seg og omsette forskningsresultater i klinisk praksis. Evnen til å forstå og kritisk vurdere forskningsresultater er nødvendig for å sikre implementering av ny behandling og kunnskap. Relevante aktører må derfor samarbeide om å få forskningskompetanse inn som et integrert og grunnleggende element i både grunn-, videre- og etterutdanning.  

Tid er her fundamentalt, men likevel en stor utfordring. Kvalitet har fått en tydeligere plass i styring av helsesektoren, men kravet om produksjon går fortsatt utover nødvendig styrking av legens kompetanse. Kontinuerlig utvikling av legens kunnskap og ferdigheter er helt nødvendig for en best mulig og sikker pasientbehandling. Det må utarbeides kompetanseplaner i alle virksomheter og settes av tid til kompetanseheving i legens arbeidshverdag. Forskningskompetanse og kunnskapshåndtering må inn som en obligatorisk del av internundervisningen og dessuten være en naturlig del av veiledningen.  

Vi trenger flere legeforskere
Det er viktig at leger deltar i all type forskning, fra basalforskning, til helsetjenesteforskning og klinisk forskning. Dette er nødvendig for å sikre forskningens overføringsverdi til medisinsk diagnostikk og behandling, og for å sikre at utdanningene på universitets- og høyskolenivå er forskningsbasert. Samtidig er andelen leger som tar doktorgrad fortsatt lav, selv om antall medisinske doktorgrader har økt. Det er i dag vanskelig å få søkere til akademiske stillinger i flere små fag, som for eksempel hudsykdommer.  

Etableringen av forskerlinjer ved de fire fakultetene og nasjonale forskerskoler er gode tiltak som det bør satses videre på, men som ikke er nevnt i Forskningsmeldingen. I tillegg må det legges bedre til rette for å kombinere doktorgradsutdanning med spesialisering. Karriereveien etter endt doktorgrad er fortsatt en stor utfordring for legeforskere. Tilrettelegging av en akademisk karrierevei, og mulighet for å kombinere forskning med klinisk praksis etter avlagt doktorgrad, er derfor viktig. Det er  få post.doc-stillinger for medisinere. Vi har for eksempel kun 1,4[2] post.doc-stillinger i gynekologi på landsbasis. I praksis mangler det også en bro mellom post.doc og professorat. Dette er bekymringsfullt. Legeforeningen mener at etablering av innstegsstillinger er et lite skritt i riktig retning. Gitt visse forutsetninger, kan innstegsstillinger være et tiltak som gir kandidater mulighet til å utvikle og etablere seg som selvstendige forskere. Det forutsetter et samtidig fokus på bruk av midlertidighet i helsesektoren generelt. I tillegg bør legeforskere sikres en lønn som er konkurransedyktig med legeyrket generelt.  

Styring og prioritering må ikke gå på bekostning av den frie forskningen
Samfunnet står overfor store helseutfordringer. Vi ser et økt press på helsetjenesten. Det er derfor behov for tematisk styrt forskning særlig innenfor såkalte forskningssvake områder som samhandlingsforskning, forskning på forebyggende tiltak og folkehelse. I et samfunnsperspektiv er også helsetjenesteforskning og translasjonsforskning som brobygger mellom laboratorieforskning og klinisk forskning viktig. Forskningskompetanse må bygges opp systematisk på tvers av profesjonsgrenser for at forskningen skal ha den nødvendige kvalitet.

Samtidig er fri forskning en viktig drivkraft i medisinsk utvikling. Fri forskning må derfor balanseres med programforskning og industrifinansiert forskning. Tematisk styring av offentlige midler bør begrenses og temaene bør gjøres omfattende. Programforskning bør innrettes så åpent som mulig for størst mulig konstruktiv konkurranse om midlene.