Meld. St. 15 (2012-2013) - Vold i nære relasjoner

18. april 2013

Høring i Stortingets justiskomite.

Fra Legeforeningen møter: Trond Egil Hansen, visepresident, Kari Gjelstad, leder Norsk psykiatrisk forening, Ellen Annexstad, styremedlem Norsk barnelegeforening

Legeforeningen støtter hovedtrekkene i meldingen.  Å avdekke og forebygge vold i nære relasjoner er et viktig område hvor vi nettopp kan prioritere de som trenger det mest, og hvor man kan forebygge og begrense store helseskader. Helsetjenesten rolle er grundig og godt beskrevet. Fokus på lavterskeltilbud til hele befolkningen, tverrfaglig samarbeid og kompetanseutvikling er sentrale tiltak Legeforeningen støtter.  

Legeforeningen mener:

  • Opprettelsen av regionale overgrepsmottak kan medføre at den kompetansen som er bygget opp i dagens 22 overgrepsmottak oppløses
  • Det er positivt at den legges opp til å styrke kompetansen i spesialist- og kommunehelsetjenesten for håndtering av vold og seksuelle overgrep
  • Tidlig intervensjon sikres best ved at fastlegen får en tydeligere rolle i oppfølging av utsatte og utøvere av vold i nære relasjoner.  

Primærhelsetjenesten og fastlegens rolle
Fastlegen vil være den som pasienten har kontakt med over lengst tidsperspektiv, og den mange finner det mest naturlig å betro seg til om vanskelige tema. Voldsutsatte, særlig i nære relasjoner, har klart økt risiko for utvikling av helseproblemer. Både når det gjelder forebygging og når det gjelder utredning og behandling av helseplager, bør vold i nære relasjoner være et viktig tema. Hvis pasienten har behov for henvisning, bør henvisningen opplyse om eventuelle overgrepserfaringer. Dersom det avdekkes forhold som krever oppfølging, diagnostikk og behandling bør dette overlates til eller koordineres av fastlegen. Det er ellers en fare for at pasientens behandlingstilbud blir fragmentert og ukoordinert.  

Legeforeningen mener meldingen tydeligere burde pekt på fastlegens rolle i det som omtales som lavterskeltilbud. I Stortingsmeldingen refereres helsestasjonen som en selvstendig behandlerenhet, jordmortjenesten beskrives som en henviser, det beskrives egne koordinatorer og egne løp for psykiatriske tilbud. Godt tilbud til voldsutsatte betinger godt samarbeid i etablerte kommunale miljø, som også skal ta seg av andre grupper i kommunen med spesielle behov. Det er derfor viktig å bygge opp robuste og enkle strukturer med god kompetanse på dette og andre problemområder. Suksesskriteriene er kjennskap og samhandling og solid kompetanse på diagnostisering og behandling.  

Det er positivt at helsestasjonens rolle foreslås styrket. Legeforeningen mener helsestasjonen må styrke sin rolle som helsefremmende og forebyggende institusjon og i mindre grad bli en instans for diagnostikk og behandling. Forebygging av vold må bli en naturlig del av forebyggende helsearbeid på linje med kost, mosjon og seksualvaner.  

Overgrepsmottakenes fremtidige rolle
Legeforeningen er i likhet med flere overgrepsmottak bekymret for at en ny organisering vil medføre at kompetanse som er bygget opp lokalt oppløses. Dagens 22 overgrepsmottak er forskjellig organisert. To av tre er lokalisert ved legevakter, de øvrige ved sykehus. De fleste mottakene er kommunalt finansiert, selv om de er lokalisert ved sykehus.  

For å sikre kompetanse i å avdekke mishandling og seksuelle overgrep ved klinisk rettsmedisinsk undersøkelse, anføres det at også opprettelse av regionale overgrepsmottak for barn bør vurderes. Det pekes på at samarbeidsavtalene mellom justismyndighetene og sykehusene om medisinske undersøkelser i barnehusene i så tilfelle må tilpasses de regionale overgrepsmottakene.  

Legeforeningen ønsker å presisere at etableringen av Barnehusene har bedret tilbudet til overgrepsutsatte barn betydelig. Dette gjelder både i forhold til ivaretakelse av et helhetlig barneperspektiv ved undersøkelse, avhør og sosiale og rettslige konsekvenser, og ved at antallet medisinske undersøkelser utført av kvalifisert barnelege ved mistanke om vold mot barn er økt. Når antallet medisinske undersøkelser ved barnehusene fremdeles er svært lavt, skyldes dette blant annet en betydelig underkapasitet i antallet barneleger med rettsmedisinsk og sosialpediatrisk kompetanse.  

Spesialisthelsetjenesten
Det er i meldingen anført at alle sykehus med barneavdelinger er opptatt av å ivareta barn som utsettes for vold og seksuelle overgrep, og at undersøkelse av volds- og overgrepsutsatte barn inngår i utdannelsen av barneleger. Legeforeningen ønsker å presisere at utdannelsen av barneleger på dette området er svært mangelfull. Det finnes i dag kun to korte utdanningskurs som tar for seg sosialpediatri. Disse to kursene er begge valgfrie kurs i utdanningen i spesialister i barnemedisin. Det er altså fullt mulig å bli spesialist i barnemedisin uten annen sosialpediatrisk utdanning enn den korte omtalen temaet får under det medisinske embetsstudiet. Det er en generell mangel på kompetanse innen sosialpediatri ved landets barneavdelinger, og kun få avdelinger har egne stillinger knyttet til dette faget.  

I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2013 stilles det krav om tilstrekkelig kompetanse i sykehusene og gode rutiner for å ivareta barn som kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep og mishandling. Dette er et viktig krav, men her gjenstår det mye arbeid. Legeforeningen vil også vise til brev fra Norsk barnelegeforening til Helse- og omsorgsdepartementet der vi påpeker bekymring for det mangelfunne helsetilbudet til disse barna.  

Bedre fordeling av ansvar og oppgaver mellom nivåene
Det legges i meldingen opp til å forankre ansvaret for voksne som har vært utsatt for seksuelle overgrep i spesialisthelsetjenesten fra 2015. Det forutsetter at alle legene i spesialisthelsetjenesten som skal ha ansvar for slike oppgaver, får nødvendig opplæring. Det vil bli nødvendig med samarbeid mellom flere sykehusavdelinger, da seksuell vold rammer hele mennesket, ikke bare kjønnsorganene. Legeforeningen mener at spesialister i allmennmedisin med spesiell opplæring vil den ha beste kompetansen for å møte disse pasientene. Dette forutsetter en styrking av det kommunale samarbeid, og mange legevaktsdistrikter er i dag for små.  

Legeforeningen merker seg videre at meldingen fordeler ansvaret for mottak og behandling av seksuelle overgrep i spesialisthelsetjenesten, og vold i nære relasjoner i kommunehelsetjenesten. Legeforeningen vil presisere at rettsmedisinsk dokumentasjon av skader og vold i nære relasjoner er mer tidkrevende og mer komplisert enn ved seksualvold.  

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) er også omtalt, med sitt ansvar for å utrede barn og unge og tilby behandling. Det kan være individualbehandling, familiebehandling, veiledning til kommunale instanser. Legeforeningen mener det må arbeides for øket kompetanse, og BUP feltet må bli bedre til å avdekke vold og overgrep og behandle de plager dette har medført.  

Legeforeningen vil understreke viktigheten av at barnet har en trygg omsorgssituasjon for å kunne nyttiggjøre seg behandling, og at behandling ikke kan komme i stedet for en tilfredsstillende omsorgssituasjon.