Høring i helse- og omsorgskomiteen den 8. oktober 2019. 1) Representantforslag om en helhetlig og god fødselsomsorg i hele landet 2) Representantforslag om en offentlig utredning (NOU) om svangerskaps-, føde- og barseltilbudet i den offentlige helsetjenesten
Fra Legeforeningen møter: Marit Hermansen, president; Anders Einum og Hans Kristian Opøien, styremedlemmer i Norsk Gynekologisk Forening.
Det er lav risiko for dødsfall for mor og barn ved fødsler på norske fødeinstitusjoner, og i den forstand trygt å føde barn i Norge. Men disse dataene viser bare en del av sannheten. Helseatlaset for fødselshjelp 2013-2017[1] viser en uforholdsmessig stor diskrepans på tilbudet i fødeinstitusjonene. Dataene viser at sjansen for at kvinnen får igangsatt fødsel, epidural smertelindring eller ender opp med et akutt keisersnitt avhenger av hvilket sykehus hun føder på. Sammensetningen i fødepopulasjonen kan ikke forklare dette. Selv om andelen alvorlige hendelser er for lav til at man kan se noen systematisk sammenheng, er ovennevnte kjente risikofaktorer for komplikasjoner både på kort og lang sikt som blant annet infeksjoner og smerteproblematikk. Vi vet dessverre for lite om praksis på de ulike fødeinstitusjonene til å si at dette skyldes avvik fra retningslinjene eller feilbehandling. Forskjellene er imidlertid så store at vi ikke kan være bekjent av dem, eller umiddelbart anta at alle fødeinstitusjonene driver forsvarlig.
Det er åpenbart at nedlegging av fødeavdelinger uten at det først foreligger følgetjeneste med tilstrekkelig kapasitet er både prematurt og uforsvarlig. Det samme gjelder når man bygger nye barselavdelinger der kapasiteten tilsier at en stor andel av barselkvinnene skal skrives ut til et kommunalt tilbud som mangler både struktur og jordmødre. En slik omorganisering kan ikke gjennomføres forsvarlig før en vet at det nye tilbudet ikke forringes sammenlignet med det eksisterende.
Utjevning av kvaliteten på fødetilbudet avhenger av at helsepersonell utdannes likt og gis muligheten til å oppdatere seg. Det betyr tid til undervisning, kursing og erfaringsutveksling på nasjonalt og internasjonalt nivå, og at de derfor i perioder må tas ut av daglig drift. For å lykkes med det kreves politisk vilje til å allokere midler til faglig utvikling, oppdatering av fasiliteter og investering i medisinsk-teknisk utstyr.
Legeforeningen og Norsk Gynekologisk Forening støtter en bred gjennomgang av det nasjonale fødetilbudet for å kunne komme ulik kvalitet i helsehjelpen til livs. En må kartlegge om årsakene ligger i manglende kompetanse, økonomi, bemanning eller andre steder. Objektive kvalitetsindikatorer vurdert av ressurspersoner i fagmiljøet bør legge føringer for organiseringen av fremtidens fødselsomsorg.