Høring i Stortingets helse- og omsorgskomite 14. oktober 2019: Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse (Prop.121S 2018-2019)

14. oktober 2019

Høring i Stortingets helse- og omsorgskomite 14. oktober 2019: Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse (Prop.121S 2018-2019)

Fra Legeforeningen møter: Marit Hermansen, president, Sjur Johansen, styremedlem Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening


Legeforeningen støtter regjeringens initiativ for å lage en samlet opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. God psykisk helse skapes utenfor helsetjenesten, og tiltak må derfor treffe de arenaer der barn og unge befinner seg, enten det er hjemme, i barnehagen, på skolen, under fritidsaktiviteter eller på arbeidsplassen. Hovedmål for opptrappingsplanen må være å forhindre at unge mennesker faller ut av samfunnets arenaer grunnet psykisk sykdom. Når sykdom først har inntruffet, må det være enkel tilgang på riktig fagkompetanse for å sikre nødvendig utredning og behandling. Her spiller kommunenes psykisk helsetjenester, skolehelsetjenesten, helsestasjoner, fastleger og spesialisthelsetjenesten sentrale roller. Det må være forutsigbare og tilgjengelige tjenester for barn og unge i alle landets kommuner. Lettere psykiske plager og stressreaksjoner bør behandles i kommunehelsetjenesten, mens langvarige, moderate eller alvorlige psykiske sykdommer må behandles av eller i nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Legeforeningen har seks tema vi ønsker å kommentere særskilt:

 

  1. Dette er ingen opptrappingsplan

Legeforeningen stiller spørsmål ved om forslaget overhodet kan kalles en opptrappingsplan. Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998-2008) medførte tilførsel av 24 mrd kroner i friske midler over statsbudsjettet til både kommune- og spesialisthelsetjenesten. Det førte til nær 10 000 nye årsverk i begge sektorer. I regjeringens forslag til opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse er det ikke lagt planer for økt ressurstilgang, under henvisning til at "tjenestene snarere må jobbere tettere sammen" og at "ressursene må trekke i samme retning, med mer sammenheng og samhandling." God samhandling er selvsagt viktig, men en opptrappingsplan uten tilførsel av nye midler er kun en plan for prioritering og omdisponering av eksisterende ressurser, og det gir begrenset handlingsrom for å oppnå formålet med planen.

  1. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan behandle lettere tilstander

Regjeringen foreslår gjennom forskriftsendring at "helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan bidra til behandling og oppfølging for lettere psykiske og somatiske tilstander." Det har vært en betydelig satsning på psykisk helse i skolehelsetjenesten de siste årene, noe som har gitt et kompetanseløft og styrking av tilbudet. Enklere tilgang på psykiatrisk fagkompetanse på skole og helsestasjon kan bidra til tidligere oppdagelse og bedre behandling av psykiske lidelser. En forutsetning for å igangsette rett og effektiv behandling er tilgang på bred og god faglig kompetanse til å vurdere både kroppslige, psykologiske og sosiale forhold av betydning for psykisk helse. Det betyr at skolelege, fastlege eller barne- og  ungdomspsykiater må være involvert for å kvalitetssikre utredning og behandlingsplan.

  1. Det er for tidlig å lovfeste samfunnspsykologfaglig kompetanse i kommunene

Fra januar 2020 skal alle kommuner ha ansatt psykolog. Ordningen med kommunalt ansatte psykologer er over flere år trappet opp med flere hundre millioner kroner i øremerkede tilskuddsmidler over statsbudsjettet. Ved utgangen av 2018 var det gitt tilskudd til i overkant av 500 psykologstillinger. Målet med ordningen var en tredeling mellom forebyggende, rådgivende og kurativ virksomhet, men det hersker stor usikkerhet om hvilke konkrete oppgaver psykologene skal ha. I en delevaluering fra Sintef som ble publisert i februar 2019 fremkom at mange kommuneansatte psykologer arbeider mer med direkte pasientbehandling og mindre med rådgivning og systemarbeid[1]. Legeforeningen forutsetter at når ordningen har fått satt seg, vil en vesentlig andel av de kommuneansatte psykologene arbeide med forebyggende arbeid rettet mot befolkningens psykiske helse, i tett samarbeid med kommuneoverlegene. Det er derfor naturlig å avvente en mer samlet evaluering av ordningen med kommuneansatte psykologer før det vurderes ytterligere lovfesting av psykologkompetanse i kommunene.

  1. Det må sikres bedre dekning med barne- og ungdomspsykiatere i Norge

Flere ulike fagpersoner er involvert i behandlingen av barn og unge med psykiske lidelser eller ruslidelser. Leger opplever mange steder å være for få til å gjøre en god nok jobb. Det er uheldig når en lege blir alene i et fagmiljø, særlig når man som eneste yrkesgruppe har ansvar for hele pasientens helse. Mange helseforetak melder om vansker med å rekruttere og beholde legespesialister i barne- og ungdomspsykiatrien, særlig i distriktet. Ved mangel på leger risikerer pasientene å miste en kritisk og nødvendig kompetanse i behandlingsteamet. Legeforeningen etterlyser en konkret og forpliktende satsning på økt spesialistdekning i barne- og ungdomspsykiatri.

  1. Det må sikres bedre tilbud til studenter med psykiske plager

I planen er det beskrevet hvordan overgang fra skole- til studenttilværelse kan være krevende. Tall fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse har vist at andelen studenter med psykiske plager er økende. Det psykiske helsetilbudet til studenter er svært varierende, med begrenset kapasitet. Mange psykiske lidelser rammer i tidlig voksenalder, og tidlig oppdagelse og behandling bedrer prognosen. Det er derfor særlig viktig å fange opp studenter med psykiske vansker. Regjeringen vil videreføre tilskuddsordningen "Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk", men angir ingen nye tiltak overfor studenter i opptrappingsplanen. Legeforeningen anbefaler en langsiktig satsning på et robust helsetilbud som ivaretar den fysiske og psykiske helsen til studenter i hele landet.

  1. Helsetilbudet til unge med rusmiddelproblemer må styrkes

Legeforeningen har tidligere pekt på at tilbudet til unge med problematisk bruk av rusmidler er for dårlig[2]. I regjeringens forslag til opptrappingsplan anføres det et behov for å utvikle bedre metoder for å avdekke rusproblemer hos barn og unge, og styrke kunnskapen om rusproblematikk og sammenhenger mellom rus, vold og psykisk uhelse i tjenestene for barn og unge. Regjeringen vil legge til rette for å videreutvikle oppfølgings- og behandlingstilbudet for barn og unge med rusmiddelproblemer innenfor eksisterende tjenester. Det nevnes ingen konkrete tiltak som kan styrke tilbudet, men vises til Opptrappingsplanen for rusfeltet, som i hovedsak innebærer overførsel til kommunenes frie midler uten spesifikk prioritering av tilbud til unge. Legeforeningen vil minne om at tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i hovedsak er innrettet mot voksne, og at psykisk helsevern for barn og unge har mangelfull kompetanse på håndtering av rusproblematikk. For å nå unge med begynnende rusproblemer bør TSB etablere egnede tilbud med vekt på ambulante tjenester. Psykisk helsevern for barn og unge bør få tilført midler til kompetanseheving i oppdagelse og behandling av ruslidelser.

 

[1] Kaspersen m.fl. Tilskudd til rekruttering av psykologer i kommunale helse- og omsorgstjenester. Rapport 2018:01004.

[2] Bedre psykiatri og rusbehandling. Rapport fra Legeforeningens ressursgruppe for rus og psykatri. Mars 2019.