Skriftlig innspill Dokument 8:48S (2018-2019)
Legeforeningens innspill til høring om sterkere samarbeid mellom barne- og ungdomspsykiatrien og skolehelsetjenesten:
Representantene anbefaler tiltak for å legge til rette for bedre samarbeid mellom BUP og skolehelsetjenesten for å sikre ungdom med psykiske plager en rask og effektiv helsehjelp. Det vises til et prosjekt i Nord-Trøndelag, "utvidet skolehelsetjeneste", der personale fra BUP er tilstede på alle videregående skoler i fylket, inntil to dager pr uke og tilbyr lavterskelsamtaler og vurdering av elever samt veileder lærere og miljøpersonale. I prosjektet satses det også på kompetansetiltak i form av opplæring og informasjon om psykiske lidelser til skolenes ansatte.
Vurdering og anbefaling:
Legeforeningen er opptatt av at helsetilbudet til unge med psykiske plager er tilgjengelig, holder godt faglig nivå, og at fastlegen er involvert. Det er etablert mange ulike lavterskeltilbud til unge med psykiske lidelser. Selv om tilbudene i seg selv er gode, er det en utfordring at resterende deler av helsetjenesten, og særlig fastlegen, ikke holdes orientert om hvilken behandling pasientene har fått. Det er behov for en koordinerende enhet for psykisk helse blant barn og unge i alle kommuner og bydeler.
Prosjektet i Nord-Trøndelag er et godt eksempel på en modell som inneholder både klinisk spesialistkompetanse, veiledning og undervisning. Det gir en åpenbar gevinst å ha en felles arena hvor BUP og skolehelsetjenesten kan drøfte saker. Så langt er inntrykket fra Legeforeningens medlemmer at BUP i Nord-Trøndelag gjennom prosjektet har gitt et avgrenset tilbud på skolene til de ungdommene som BUP ville ha fått henvist senere likevel. Det blir mindre byråkrati og noen av de mer sårbare ungdommene får raskere hjelp fra BUP. I enkelte tilfeller har også BUP-deltakerne i skolehelseprosjektet henvist saken til BUP. Dette gjelder sakene med høyest kompleksitet og sårbarhet, hvor det vurderes at ungdommene har krav på hjelp fra spesialisthelsetjenesten for å få et forsvarlig tilbud.
Et mål for denne type samarbeidsprosjekter må være at den kliniske kompetansen på skolene heves og at spesialistressurser brukes hensiktsmessig. Skolehelsetjenesten bør gjøres i stand til å selvstendig vurdere ungdom som har psykiske vansker.