Legeforeningen takker for muligheten til å komme med innspill til representantforslaget fra H, V, SV, MDG og Rødt om å gjennomføre rusreformen. Forslagsstillerne ønsker å gjennomføre den forrige regjeringens forslag til lovendring (Prop. L92), som i all hovedsak bygget på anbefalingene til Rusreformutvalget (NOU 2019:26). Legeforening avgav høringssvar både til NOU 2019:26 og Prop. L92 og vil her gjenta noen av våre hovedpoeng.
Legeforeningen støtter den grunnleggende hensikten med rusreformen, å gi rusavhengige hjelp istedenfor straff. Vi ser behovet for å problematisere at dagens tiltak forsterker sosial skjevhet [1, 2]. Legeforeningen var likevel skeptisk til Rusreformutvalgets modell for avkriminalisering av bruk av narkotiske stoffer, som innebar sanksjonsfrihet og svært høye terskelverdier. Den forrige regjeringens lovforslag hadde tatt hensyn til flere av Legeforeningens, og andre høringsinstanser, innvendinger til Rusreformutvalgets modell. Vi anser Solberg-regjeringens forslag til lovendring, som nå gjentas av forslagsstillerne, som et forbedret forslag. Vi støtter endringen i terskelverdier, innføring av et maksimalt antall stoffer og at man har erkjent behov for en form for sanksjoner ved manglende oppmøte til rådgivende enhet.
Forslagstillerne foreslår avkriminalisering og tilbud om hjelp som beskrevet i NOU 2019:26 og Prop. 92L. En reform som skal sikre hjelp framfor straff til mennesker med rusavhengighet, må følges av ressurser til hjelpeapparatet. Vi vil derfor peke på noen viktige forbedringspunkter ved den foreslåtte reformen.
Tilbudet til barn og unge:
For ungdom under 18 år har påtaleunnlatelse med vilkår vært hovedregelen de siste årene, og gitt en mulighet for tett oppfølging f. eks. med ruskontrakter. Selv om erfaringene med disse er noe blandede, har noen av modellene med tett og tverrfaglig oppfølging positive resultater (f. eks. TIUR-modellen [3]). Legeforeningen er tvilende til at én samtale med en rådgivende enhet vil være tilstrekkelig for denne gruppen. Klinisk erfaring tilsier at det tar tid å opprette tillit, bygge relasjon og komme i posisjon til å hjelpe mange av disse ungdommene. Hvis rusreformen vedtas, foreslår vi at det åpnes for muligheten til å pålegge enkeltpersoner, med ungdom under 18 år som særlig målgruppe, mer enn én samtale med den rådgivende enheten. Det må ikke bare dreie seg om «samtaler» men en systematisk intervensjon med motiverende/terapeutisk innhold. Dette kan det legges føringer for i veilederen for de rådgivende enhetene.
Videre har Legeforeningen tidligere påpekt at det nåværende behandlingstilbudet til barn og ungdom med rusproblemer er for svakt. Det er behov for økt kompetanse om rus i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og/eller økt satsing på tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) for unge. Modellene for oppfølging av ungdom med rusproblemer som ser ut til å ha best resultater, innebærer tett og langvarig oppfølging. Rusreformen som er foreslått må følges av økte ressurser til helsetjenestetilbudet til barn og unge, både i første- og andrelinjetjenesten, og det må satses på å øke kompetanse og samhandling i alle ledd.
De rådgivende enhetene:
Legeforeningen vil påpeke ulempen ved å innføre nye strukturer i et allerede komplisert kommunalt system, der samhandling mellom ulike aktører er en stadig utfordring. Manglende spesifikke kompetansekrav åpner for stor grad av uønsket variasjon i tjenestene og at kvaliteten på tilbudet kan bli for svak. Enhetene skal gi råd, kartlegge behov for videre oppfølging og være en sentral aktør i å motivere personen til videre behandling. Dette krever spesialisert kompetanse. Legeforeningen mener derfor at utvalgets forslag til kompetanse bør forskriftsfestes, og at medisinskfaglig kompetanse i enhetene må sikres. Fastlegens rolle må tydeliggjøres. Det er også viktig at nasjonal veileder for enhetenes arbeid foreligger i god tid før enhetene starter opp sitt arbeid, og beskriver egnede intervensjoner for de ulike målgruppene.
Gebyr:
Legeforeningen støtter innføring av en form for sanksjon ved manglende oppmøte til enhetene. Vi setter likevel spørsmålstegn ved om et gebyr vil motivere til fremmøte. Slik vi forstår det er Regjeringens utdyping om å skjerme rusavhengige, unge og dem som kan oppleve et slik gebyr "unødig tyngende" en erkjennelse av at en økonomisk straff neppe er hensiktsmessig. Vi er bekymret for at det åpnes for ulikhet i praksis om hvem som vil bli ilagt gebyr. Viktigere er pålegget om at kommunene skal strekke seg langt i å få til et møte. Det er grunn til å tro at mange av dem som ikke møter til pålagt samtale er de som har størst behov for hjelp. Det bør derfor formuleres en tydeligere plikt for den rådgivende enhet til å oppsøke dem som ikke møter, og det bør fastsettes en konkret tidsfrist (f. eks. innen 10 virkedager) for gjennomføring av rådgivende samtale.
Ressurser til behandlingsapparatet:
Departementet antar at det ikke vil bli behov for økte ressurser i helsetjenestene hvis reformen blir gjennomført. Intensjonen med reformen er å fange opp unge rusbrukere som har eller er i risiko for å utvikle et alvorlig rusproblem, og voksne med et kjent rusproblem som trenger hjelp. Beviskravet for at Politiet skal kunne pålegge oppmøteplikt for rådgivende enhet er lagt nokså lavt, på sannsynlighetsovervekt om at en person er påvirket av narkotika. Det er derfor ikke usannsynlig at reformen vil avdekke et økt antall personer som vil vurderes å ha behov for, og rett til, rusbehandling. Det er også mulig at reformen vil føre til at noen blir fanget opp av hjelpeapparatet tidligere enn før. Dette er altså i tråd med intensjonen i reformen, men det vil kreve en styrking av kompetanse og kapasitet i både kommune- og spesialisthelsetjenesten for å gi disse personene god nok behandling og sikre at reformen lykkes. Vi vil særlig nevne behovet for å bygge ut og sikre tilgjengelige basistjenester i TSB, inkludert akutt-tjenester, døgnet rundt og over hele landet.
Det er også viktig at oppfølging for pasienter som har vært i behandling styrkes i et samarbeid mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester.
Følgeforskning og evaluering:
Legeforeningen ønsker å presisere viktigheten av følgeforskning hvis reformen gjennomføres, og at det foreligger en plan for gjennomføring av dette før implementering. Det er viktig å evaluere både endringer i bruk i befolkningen og endringer i skader som følge av bruk.
1. Lien, M.I. and L. Yvonne, Flinkiser og "dropouts". Erfaringer med ungdom på frivillig ruskontrakt. 2015, KoRus.
2. Pedersen, W., T.E. Moffitt, and T. von Soest, Privileged background protects against drug charges: A long-term population-based longitudinal study. Int J Drug Policy, 2021. 100: p. 103491.
3. Baklien, B. and M. Bye, TIUR-modellen i Ringsaker-en forskningsbasert evaluering. 2018.