Legeforeningens innspill til representantforslag 108 S (2021–2022) – Styrke investeringene i norsk helsenæring

30. mars 2022

Legeforeningen er positive til at det rettes fokus på å styrke investeringene i norsk helsenæring. Helsenæringen kan spille en viktig rolle i å bidra med å løse fremtidige utfordringer i den norske helsetjenesten. På samme tid er vi bekymret for utfordringer i styringssystemet og for utviklingen mot en stadig mer todelt helsetjeneste. Det er derfor avgjørende at en satsning for å styrke investeringene i helsenæringen faktisk bidrar til bedre tjenester og behandling for alle, og til en reell styrking av den offentlige helsetjenesten.

Samarbeid mellom offentlige og private aktører i helsesektoren

I representantforslaget ber forslagsstillerne Bjørlo, Melby og Skjelstad regjeringen etablere et forum for å legge til rette for samarbeid mellom offentlige og private aktører i helsesektoren. Samarbeid mellom det offentlige og private er viktig for å lykkes med en styrket helsenæring, men dette må skje på en måte som beriker og ikke utarmer den offentlige helsetjenesten. Det være seg økonomiske eller personellressurser.

Private aktørers tilgang til og bruk av helsedata

Forslagsstillerne ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å redusere ventetid før godkjenning og tilgang til helsedata for private aktører i helsesektoren. Legeforeningen er prinsipielt uenige i at kommersielle aktører skal få fri tilgang til befolkningens helsedata uten noen former for gjenytelser.

I forslag til forskrift om løsning for tilgjengeliggjøring av helsedata (Helseanalyseplattformen og Helsedataservice) foreslår Helse- og omsorgsdepartementet at betalingen for tjenester på Helseanalyseplattformen burde fastsettes likt for offentlige og private, bl.a. fordi særlige satser for private aktører ville bryte med målet om å stimulere til næringsutvikling og innovasjon. De som ønsker å forske på registerdata er ofte de samme personer og virksomheter som har brukt utallige timer, både i og utenfor arbeidstid, til å vedlikeholde registrene. Det er uakseptabelt  at disse samme personene eller virksomhetene skal påføres kostnader i forbindelse med tilgang til registerdata, og da samme kostnader som kommersielle aktører.

Legeforeningen mener det må være et tydelig skille mellom offentlige og private aktørers tilgang til helsedata, og at private aktører bør forpliktes til å gi gjenytelser. Utnyttelse av befolkningens felles data kan lettere forsvares der bruken kommer fellesskapet til gode.

Legeforeningen vil også bemerke at prinsipielle spørsmål og konkrete risikovurderinger knyttet til avlevering av data til aktører i utlandet må drøftes grundig.

Utvikling av samarbeidsarena

En stor del av arbeidet i helsenæringen foregår i nettverk og klynger der en rekke ulike aktører er samlet. En samarbeidsarena vil kunne bli viktig for både offentlige og private aktører. Forslagsstillerne ber at regjeringen, gjennom Nordisk ministerråd, etablerer et forum for samarbeid og spesialisering innenfor helsenæringen. En avgrensning til Norden kan være en start, men må ikke bli et hinder for utvikling.

Omfanget av kliniske studier må økes

Legeforeningen mener terskelen for deltakelse i kliniske studier bør senkes. Dette vil både kunne gi pasientene et bredest mulig behandlingstilbud, samt bidra til å legge til rette for innovasjon og utvikling i norsk helsetjeneste. Økende omfang av kliniske studier vil engasjere og rekruttere flere leger/klinikere i helsenæringen. I dag er kløften mellom teknologer, forskere og klinikere for vid. Leger ønsker evidensbaserte endringer, og innovative endringer må være nyttige i medisinsk praksis for å oppnå målet om bedre helsetjenester.

Bærekraft og innovasjon

Å legge til rette for langsiktig bærekraftig verdiskapning med klinisk nytte må stå sentralt i arbeidet med utvikling av helsenæringen. Det primære må være at utviklingen kommer pasientene til gode, enten i form av bedre medisinske resultater, mer effektive behandlingsforløp, høy kvalitet på helsetjenestetilbudene eller redusert samlet ressursbruk. For å oppnå dette er det nødvendig å involvere klinikere på et tidlig stadium og gjennom hele forløpet av innovasjonsprosjektene.

Innovasjon har ligget som en grunnmur i medisinens utvikling i over 100 år. Denne tradisjonen settes under press i en organisasjons- og driftsmodell som vektlegger ovenfra-ned-styring, kostnadskontroll og effektivisering i stadig større grad.

Legeforeningen vil påpeke at det er grunn til å være oppmerksom på at enkelte innovasjonsprosjekter kan ha et primært økonomisk fokus med overforbruk av medisinske tjenester og andre uheldige effekter som resultat.

I rapporten om samarbeid med næringslivet på e-helseområdet melder leverandører om friksjon, mistillit og ubehageligheter[1]. Tillit er avgjørende for gode relasjoner og samarbeid, og manglende tillit kan gi lav gjennomføringsevne og legge en demper på investeringsviljen.


[1] Direktoratet for e-helse (2021): Samarbeid med næringslivet på e-helseområdet. www.ehelse.no