Legeforeningens innspill til statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)

10. november 2022

Legeforeningens innspill til statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)

I forslag til statsbudsjett foreslås det å øke helsebudsjettet med 7,6 % sammenlignet med saldert budsjett 2022. På tross av økning i budsjettet fra i fjor, er dette et stramt budsjettforslag som vil være krevende for helsetjenesten. I en situasjon preget av tøffe prioriteringer er det desto mer avgjørende at politikerne prioriterer det aller viktigste: Befolkningens helse og samfunnskritiske tjenester som den offentlige helsetjenesten. Legeforeningen er særlig bekymret for at budsjettforslaget ikke kompenserer sykehusene for økte kostnader. Sykehusene er allerede i en svært krevende økonomisk situasjon. Budsjettforslaget vil føre til at sykehusene må gjøre ytterligere tiltak for å spare penger, og nødvendige investeringer må utsettes. Vi vil oppfordre helse- og omsorgskomiteen til å prioritere den offentlige helsetjenesten i sine merknader til budsjettet.

Kap. 783 Personell

Kutt i LIS1-stillinger er et løftebrudd fra regjeringen

I statsbudsjettet for 2022 ble antallet LIS1-stillinger økt med 62, med oppstart av 31 nye stillinger høsten 2022, resten våren 2023. Regjeringen foreslår å redusere denne økningen, slik at stillingene som skulle starte opp våren 2023 likevel ikke blir opprettet.

Sykehusene har allerede begynt sine ansettelsesprosesser. Sykehus som har innført en tredelt tjeneste med psykiatri, får nå ulikt antall LIS1 på vår og høst, noe som vil føre til problemer med både arbeidsplaner og utdanning. I tillegg har kommunene allerede inngått avtale med fastlegekontor om mottak av LIS1 med rullerende kontrakter på tre år. Manglende LIS1-leger halvparten av året i disse kommunene vil gi utfordringer for kapasiteten og øke belastningen på øvrige leger, spesielt på legevakt.

Det er et paradoks at regjeringen i samme budsjettforslag foreslår å opprette 30 nye studieplasser i medisin ved Universitetet i Tromsø, samtidig som de kutter i deres muligheter til å spesialisere seg etter endt utdanning. Dette medfører at vi utdanner leger som ikke kommer inn i helsetjenesten, men blir stående utenfor i kø.

Legeforeningen ber Stortinget om å:

  • Sørge for at de 31 LIS1-stillingene som regjeringen foreslår fjernet beholdes.


Kap. 732 Regionale helseforetak

Kompetanseheving må ikke bli en salderingspost

Regjeringens budsjettforslag legger opp til en svært stram sykehusøkonomi. Sykehusenes handlingsrom har blitt redusert år for år siden 2016, med unntak av ekstrabevilgninger knyttet til koronapandemien. Samtlige regionale helseforetak har budsjettunderskudd. Driftsresultatene fra 2022 og en økning i bevilgninger som allerede er spist opp av kostnadsøkninger, gjør det vanskelig å se hvordan sykehusene skal nå kravet om aktivitetsvekst samtidig som det er krav om effektiviseringstiltak og omstilling.

Legeforeningen er bekymret for signalene vi får om at helseforetakene vil bruke kompetanseutvikling som salderingspost. Pandemien har ført til et allerede betydelig etterslep i videre- og etterutdanningen for leger i spesialisering og for overleger. Utdanning av helsepersonell er en av sykehusenes fire hovedoppgaver og er avgjørende for å sikre god pasientsikkerhet, gode fagmiljøer og et attraktivt arbeidsmiljø. Å kutte i kompetanseheving vil gi dårligere pasientbehandling, virke rekrutteringshemmende og på sikt kunne føre til merkostnader for sykehusene.

 Legeforeningen ber Stortinget om å:

  • Sikre at det kommer tydelig fram i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene at utdanning av helsepersonell ikke skal omfattes av sparekutt.

Intensivkapasiteten må økes

Dagens intensivkapasitet ved norske sykehus er utilstrekkelig, også i en normalsituasjon. Dette har også Koronakommisjonen slått fast. Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet at de vil øke intensivkapasiteten, men dette reflekteres ikke i budsjettforslaget. Intensivkapasiteten bør være et prioritert område som må løftes på nasjonalt nivå, med konkrete satsinger.

Legeforeningen ber Stortinget om å:

  • Anmode regjeringen om å legge fram en nasjonal opptrappingsplan for å øke intensivkapasiteten.

 

Kap. 762 Primærhelsetjeneste

Fastlegeordningen er i krise. Kommunene sliter mer enn noen gang med å rekruttere fastleger og stadig flere erfarne fastleger velger å slutte. Antall pasienter uten fastlege har steget fra 124 000 i oktober 2021 til 213 000 pasienter i oktober 2022. Det er 313 pasientlister uten fastlege, en økning på 65 % på et år. Regjeringens forslag om å styrke fastlegeordningen med 690 millioner er ikke tilstrekkelig for å redde fastlegeordningen, men regjeringen viser vilje til nødvendig prioritering av ordningen.

Regjeringen foreslår imidlertid å innføre risikojustering av basistilskuddet til fastlegene og å avvikle knekkpunktet.

Det må åpnes for å videreføre knekkpunkt eller tilsvarende insentiv for kortere lister
Basistilskudd utbetales på grunnlag av antall listeinnbyggere på den enkelte fastleges liste. Knekkpunkt innebærer at det utbetales en høyere sats per listeinnbygger for de 1000 første listeinnbyggerne på listen. Ordningen med knekkpunkt ble innført ved Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020 – 2024 og har redusert gjennomsnittlig listelengde i planperioden. Med styrket økonomi ville insentivet for å korte ned listelengden blitt ytterligere forsterket. Legeforeningens løsning har vært å både styrke økonomien under knekkpunkt, samt senke innslaget til 800 pasienter.

Knekkpunkt bidrar til en bedre basisfinansiering for lister med færre innbyggere. Dette gjør det mulig for leger å redusere arbeidsbelastningen og gjøre det mer attraktivt for unge leger å gå inn i fastlegeordningen, ettersom de ofte har kortere lister enn eldre leger.

Uten forutgående dialog om dette foreslår Regjeringen å fjerne knekkpunktordningen. Modellen med knekkpunkt har fått bred tilslutning blant legene som et tydelig virkemiddel for å oppnå listereduksjon, at den nå skal fjernes skaper sterke reaksjoner. Legeforeningen er åpen for å vurdere justeringer i basisfinansieringen, men mener man ikke må miste insentivet til kortere lister.

For å nå målene om flere leger, bedre rekruttering til fastlegeordningen, kortere lister og redusert arbeidsbelastning ber Legeforeningen Stortinget om å:

  • Åpne for at knekkpunktordningen, eventuelt en justert variant av denne, videreføres.


Risikojustering av basistilskuddet er problematisk

I statsbudsjettet foreslås videre å innføre risikojustering av basistilskuddet til fastlegene. Risikojustering betyr at basistilskuddet justeres for forhold ved listeinnbyggerne som antas å reflektere behovet for oppfølging. Legeforeningen er kritiske til at det konkluderes med ny finansieringsmodell uten tilstrekkelig utredning, modellering og konsekvensanalyse, og uten involvering fra partene.

Det vesentlige med risikojustering må være å ta hensyn til den reelle arbeidsbelastningen til fastlegene, og da må kriteriene som brukes være treffsikre. Regjeringen foreslår å legge kjønn, alder og helsetilstand til grunn, men utover dette er ikke premissene for modellen kjent. Legeforeningen mener enkeltindivider på fastlegelistene varierer mer enn disse kriteriene fanger opp, og verken vil reflektere behovet for helsetjenester eller oppleves rettferdig og forståelig.

Vi vil understreke den betydelige risiko som ligger i å innføre et helt nytt finansieringsgrep som ikke blir forstått og/eller bidrar til mindre treffsikkerhet enn i dag. Slik situasjonen i fastlegeordningen er per i dag er forutsigbarhet et viktig hensyn i seg selv. For at differensiering av basistilskuddet skal reflektere behovet for helsetjenester og oppleves rettferdig, kreves som et minimum validerte verktøy og modeller som er utformet i samarbeid med partene og basert på informasjon fra fastlegene.

Legeforeningen ber Stortinget om å:

  • Anmode regjeringen om å involvere partene i arbeidet med vurdering av risikojustering for å sikre at en eventuell endring i finansieringsordningen blir mest mulig treffsikker.