Departementet presenterer et forslag som innebærer at praksisen som har utviklet seg i spesialisthelsetjenesten etter endringene i 2013, nå gjøres lovlig. Vi kan ikke se at forslaget vil avhjelpe noen av utfordringene i praksis, men bidra til å ytterligere svekke de formelle pasientrettighetene, uten at de nødvendige forutsetningene for å sikre at pasientene får god og forsvarlig helsehjelp fra rett kompetanse til rett tid, er på plass.

Vi støtter departementets intensjon om å forenkle og klargjøre dagens pasientrettigheter. Utfordringene med dagens ordning og praktiseringen av regelverket har vært kjent og jobbet med i uforholdsmessig mange år. Vi reagerer imidlertid sterkt på at det etter så lang tid fortsatt kun presenteres forslag med «kortsiktige endringer», som fremstår både utilstrekkelige og lite forpliktende. Forslaget «utgjør en begrenset del av et løpende viktig arbeid», og det forutsettes at virkemidlene skal vurderes i forbindelse med arbeidet med Nasjonal helse- og samhandlingsplan som «regjeringen tar sikte på å legge frem (…) innen utgangen av 2023».

Et slikt enkeltstående kortsiktig tiltak, som ikke understøttes av annen nødvendig virkemiddelbruk, vil både bidra til å svekke pasientens reelle rettigheter og skape utilsiktede vridningseffekter i prioriteringer og ressursforvaltning, i tillegg til å være ressurskrevende og skape usikkerhet hos både helsepersonell og pasienter. 

Vi vil igjen understreke behovet for en helhetlig gjennomgang av pasient- og brukerrettighetsloven, og et gjennomarbeidet og helhetlig forslag til endringer. Som vi påpekte i 2020 burde departementet etter så lang tid hatt på plass forlag til de «større justeringene i regelverket som kan innføres på lengre sikt» som det vises til at det er behov for. 

Som vi tidligere har påpekt må det tas utgangspunkt i at det vesentligste for befolkningen er å få utredning og behandling innen rimelig tid, at det er en viss forutsigbarhet i når behandling oppnås, samt lav grad av variasjon mellom sykehus og regioner. For tjenesten er det avgjørende med enkel administrasjon, hensiktsmessig ressursbruk og gode verktøy som understøtter prosessene. Tjenesten må være organisert slik at pasientene opplever en godt koordinert og sammenhengende helsetjeneste som er tilpasset den enkelte, og tilrettelagt for at det enkelte helsepersonell kan yte helsehjelp av høy kvalitet til riktig tid. Det er helt sentralt med riktige prioriteringer og at behandlingskapasitet benyttes målrettet. De mest alvorlige syke som må ha behandling, må ha trygghet for at de har størst prioritet. 

Regelverket får større aktualitet jo større press det er på ressursene. I dag er kapasiteten i spesialisthelsetjenesten under sterkere press enn på mange år. Lovfestede pasientrettigheter er ment å gi befolkningen en trygghet. Nå utfordres tilliten til den offentlige helsetjenesten. Da blir det svært viktig hvordan regelverket utformes, slik at dette har tilsiktet effekt og ikke ender opp som "papirbestemmelser".

Legeforeningen anbefaler Stortinget å sende saken tilbake til regjeringen for en grundigere og bredere behandling