Legeforeningens skriftlige innspill til arbeids- og sosialkomiteen, statsbudsjettet 2026

Kap. 601, post 75 Bærekraft på legekontoret – sykmelding 

Legeforeningen er glade for at partene i arbeidslivet har gått sammen om å gi støtte til prosjektet Bærekraft på legekontor - sykemelding (BPLS) gjennom IA-avtalen. Dette er et viktig og tidsriktig prosjekt som har som mål å styrke kvaliteten på sykmeldingsarbeidet og samtidig bidra til økt helsekompetanse i befolkningen. Prosjektet representerer et verdifullt samarbeid på tvers for å fremme en mer bærekraftig helsetjeneste.

Kap. 605, post 01 Forprosjekt Digitalt samhandlingsrom

Stortinget har en nøkkelrolle i å sikre at offentlig sektor utvikles i takt med samfunnets behov. Digitalisering av samhandlingen mellom NAV og helsevesenet er et konkret tiltak som gir betydelige gevinster for både innbyggere, NAV og helsepersonell. Med digitale løsninger oppnår vi en mer effektiv, trygg og brukervennlig tjeneste. Tidstyver, som unødvendig byråkrati, rapportering og tungvint logistikk må fjernes. F.eks. vil gjenbruk av data fra myndighetenes registre lette sykmeldings- og attestasjonsarbeidet som i hovedsak foregår hos fastlegene.

Bedre samhandling mellom helsepersonell og NAV

Legeforeningen deltar i arbeidet for å bedre samhandlingen mellom helsepersonell og NAV, og oppfatter dette som konstruktivt og løsningsorientert. Arbeidet er en oppfølging av Helsedirektoratets rapport "Nå snakker vi"[1]. Direktoratene har nå fått i oppdrag å følge opp med en flerårig gjennomføringsstrategi. I Prop. 1 S (2025-2026) rettes igjen fokus mot sykemeldingsforløp og informasjonsutveksling. Vi kan imidlertid ikke lese nevneverdig fremdrift i dette prosjektet i forslag til statsbudsjett for 2026. Legeforeningen mener videre fremdrift er helt sentralt for bedre dialog rundt sykemelding og må prioriteres. Hvis arbeidet skal gi reell gevinst, må leverandørene av elektronisk pasientjournal (EPJ) ha incentiver til å bli med. Antallet portalpålogginger må reduseres og forenkles, og det må sikres integrasjon med gjenbruk av pålogging og data fra pasientjournalen, samt NAVS databaser og registre som f.eks. Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Bare slik kan teknologi effektivisere informasjonsutveksling mellom sektorene. 

• Legeforeningen ber Stortinget om å øremerke midler til forprosjektet Digitalt samhandlingsrom.

Finansiering – staten må ta ansvar

Legeforeningen mener at dagens finansieringsmodell for nasjonale digitaliseringsprosjekter ikke fungerer med dagens kompleksitet og endringshyppighet. Modellen overlater til den enkelte aktør, f.eks. en fastlege, å finansiere kostnadene med egne prosjekter, eller kostnader man har for å knytte seg opp mot nasjonale prosjekter. Utfordringene blir særlig store når statlige satsninger går over i en driftsfase. Nødvendig videreutvikling stopper ofte helt opp, selv når det er avdekket utfordringer og behov. Når det satses tungt sentralt via en stor bevilgning til samhandlingsløsninger over statsbudsjettet, så vil dette også kreve investeringsbehov hos EPJ-leverandørene. Disse investeringsmidlene finnes ikke. Legeforeningen mener det er et nasjonalt ansvar at nasjonale digitaliseringsprosjekter er av en størrelse og langsiktighet som gir forutsigbarhet for både legekontoret og de som utvikler EPJ-løsningene.

• Legeforeningen ber Stortinget anmode regjeringen om å utrede hvordan utvikling og drift av nasjonal, felles digital infrastruktur for helsetjenesten skal finansieres av staten.

 
[1] Nå snakker vi! Utredning om forbedret informasjonsutveksling mellom NAV og helse- og omsorgssektoren. Oktober 2023.pdf