Sykehusenes økonomi er under sterkt press. I 2026 skal de regionale helseforetakene betale om lag 4,5 milliarder kroner i renter og avdrag til statskassen – en økning på over 1,2 milliarder kroner fra året før. Disse kostnadene må dekkes innenfor eksisterende driftsbudsjetter, uten kompensasjon. Stortingets anmodningsvedtak nr. 692 (4. juni 2024) om avskrivninger og rentekompensasjon for sykehusbygg er fortsatt ikke fulgt opp.
Regjeringen har samtidig økt driftskredittrammen til nær 27,6 milliarder kroner. Sykehusenes pensjonskostnader finansieres som en del av den årlige basisrammen, mens differansen mellom pensjonspremie og pensjonskostnad håndteres gjennom endringer i helseforetakenes driftskredittrammer i statskassen. Renten på driftskreditten følger de regionale helseforetakenes flytende lånebetingelser i statskassen.
De siste årene har pensjonspremiene vært betydelig høyere enn pensjonskostnadene. Dette har ført til økt bruk av driftskreditt og dermed betydelige rentekostnader. De regionale helseforetakene anslår en akkumulert negativ renteeffekt på om lag 7,6 milliarder kroner i perioden 2024–2030, tilsvarende rundt 1,1 milliarder kroner årlig, basert på dagens premieavvik.
Selv om regjeringen foreslår å øke sykehusenes budsjettrammer med 3,4 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2026, spises det meste av økningen opp av høyere rente- og avdragskostnader, effektiviseringskrav og økt aktivitet som følge av demografiske endringer. Dermed blir handlingsrommet for å sikre nødvendig kapasitetsutvidelse og investeringer i bygg og utstyr svært begrenset – noe som går utover både pasienttilbudet og arbeidsmiljøet for de som jobber i helsetjenesten.
- Legeforeningen ber Stortinget om å avvikle rentekravet på de regionale helseforetakenes driftskreditter. Dette vil redusere unødvendige renteutgifter og bidra til at mer av helseforetakenes midler kan brukes på pasientbehandling og nødvendige investeringer.