Skal den norske helsetjenesten fortsette å levere helsetjenester i verdensklasse, er vi avhengige av at leger ønsker å bli i tjenesten, og at rekrutteringen til yrket er tilstrekkelig og bærekraftig.
1. Stortinget ber regjeringa sikre auka nasjonal legeutdanning i tråd med anbefalingane frå Grimstadsutvalets rapport og auka nasjonal legespesialisering med fleire utdanningsstillingar (LIS). Stortinget ber regjeringa legge fram ein plan for dette i forslag til statsbudsjett for 2027.
Legeforeningen støtter dette forslaget. Vi er kritiske til at regjeringen i Helsepersonellplan 2040 ikke foreslår å øke kapasiteten i hverken medisinsk grunnutdanning eller spesialistutdanningen
Premissene for å sikre tilstrekkelig tilgang på leger i fremtiden starter med dimensjoneringen av medisinstudiet. Nærmere 50 prosent av yrkesaktive leger i Norge har tatt grunnutdanningen i utlandet. Dette bekreftes av tall fra Lånekassen, OECD, Helsedirektoratet og Legeforeningen. Norge er blitt avhengig av utdanning i utlandet for å dekke eget behov. Gjennom WHO-koden har Norge forpliktet seg til å utdanne eget helsepersonell. Lege- og spesialistmangel er et globalt problem, og Norge kan ikke basere seg på utdanningskapasitet i land som selv mangler leger. Videre økning må bygge på et grundig forarbeid og bred involvering av de medisinske fakultetene, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og helsetjenesten, ikke ensidige beslutninger.
Legeforeningen erfarer rekrutteringsutfordringer til LIS-stillinger flere steder. Dette er bekymringsfullt og bør undersøkes nærmere. Legeforeningen mener at hele utdanningsløpet må vurderes samlet – fra grunnutdanningen i medisin, LIS1, til videre LIS-stillinger. I dette inngår også behovet for oppdaterte framskrivninger av fremtidig legebehov, både samlet og fordelt på fagområder.
LIS har krav på regelmessig veiledning og klinisk supervisjon fra erfarne spesialister. Det forutsetter tilstrekkelig med tid og kapasitet hos spesialistene. I tillegg må det sikres tid til gjennomføring av nødvendige læringsaktiviteter. Legeforeningen er bekymret for at et økende press på helsetjenesten går på bekostning av spesialistutdanningen.
2. Stortinget ber regjeringa sikre at kommunar blir nytta meir som læringsarena i medisinstudiet, og greie ut nasjonale finansieringsordningar for praksisstudium i primærhelsetenesta og for praksisstudium og klinisk undervisning i spesialisthelsetenesta og kome tilbake til Stortinget på eigna måte.
Legeforeningen støtter dette forslaget. Gjennom praksis i både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten får studentene verdifull erfaring som er med på å forme de valgene de tar senere i sitt yrkesliv. Det er derfor viktig at praksisplasser er tilgjengelige, og at helsepersonell som bidrar til dette kompenseres tilstrekkelig for både tiden og ressursene som kreves til veiledning av studenter. Det er essensielt at det kommer på plass nasjonale ordninger for finansiering av studieplasser i kommune- og spesialisthelsetjenesten for å sikre undervisning av god kvalitet.
3. Stortinget ber regjeringa gjennomgå den søknadsbaserte turnusordninga for legar (LIS1) og fremje tiltak som kan forbetre og effektivisere ordninga, og sørge for at finansiering av LIS1-stillingar blir øyremerkte for å sikre nasjonal dimensjonering av stillingar i tråd med behovet.
Legeforeningen støtter dette forslaget. Gapet mellom nye leger inn i spesialistutdanningen og behovet for ferdige spesialister forblir stort. LIS1 er fortsatt en flaskehals. Uten et tilstrekkelig antall LIS1-stillinger vil spesialistmangelen bare øke i årene fremover. Vi er glade for å se at Senterpartiet tar dette på alvor.
Legeforeningen er sterkt kritisk til beslutningen om å avvikle ordningen med øremerkede midler til opprettelse av LIS1-stillinger i de regionale helseforetakene i statsbudsjettet for 2026, og i stedet innlemme finansieringen i basisbevilgningene slik at kommuner og helseforetak i fellesskap kan opprette egne stillinger. Vi advarte mot denne endringen da den ble foreslått. Helsetjenestens faktiske behov for leger må være styrende for hvor mange LIS1-stillinger som opprettes, ikke den økonomiske situasjonen eller kortsiktige behov for å dekke arbeidskraftmangel. Våre tillitsvalgte rapporterte før statsbudsjettet var vedtatt om diskusjoner om å redusere antallet LIS1-stillinger. Bekymringen ble raskt bekreftet, blant annet da Helse Møre og Romsdal HF kuttet i LIS1-stillinger for 2026.
Legeforeningen støtter en gjennomgang av den søknadsbaserte LIS1-ordningen og viser til forslaget om å nedsette en arbeidsgruppe i Helsepersonellplan 2040. Legeforeningen vil delta i arbeidet. Vår erfaring er at mange nyutdannede leger blir stående i kø gjennom gjentatte søknadsrunder, at mange medisinstudenter prioriterer arbeidserfaring fremfor studier for å styrke sin konkurranseevne, og at sykehusene har ulike krav ved ansettelse av LIS1.
Legeforeningen mener man ikke må begrense seg til å tenke at de eneste alternativene er enten søknadsbasert eller trekkbasert ordning. Skal vi sikre tilstrekkelig tilgang på legespesialister i fremtiden er det likevel nødvendig å investere i flere LIS1-stillinger allerede nå.
4. Stortinget ber regjeringa innan utgangen av 2026 gjennomgå og endre spesialiseringsløpet for legar for å sikre at langt fleire legar får generalistkompetanse innan indremedisin og kirurgi, og samtidig sørge for at det blir lyst ut langt fleire generaliststillingar i sjukehusa i tråd med dette, og at generalistkompetanse blir vektlagd i den medisinske grunnutdanninga. Stortinget ber regjeringa informere Stortinget på eigna måte.
Legeforeningen vil understreke at dagens spesialitetsstruktur ikke er til hinder for en økt satsing på generalistkompetanse i indremedisin og kirurgi. Spesialitetsstrukturen omfatter egne generelle spesialiteter i indremedisin og kirurgi, og generalistkompetanse inngår også i de øvrige indremedisinske og kirurgiske spesialiseringsløpene.
Legeforeningen vurderer at de viktigste virkemidlene for å styrke generalistkompetansen og rekrutteringen til de generelle spesialitetene er organisatoriske tiltak i helsetjenesten som fremmer robuste fagmiljøer og gode spesialiseringsløp.
Å opprette flere stillinger innen generell indremedisin og generell kirurgi er først og fremst et organisatorisk spørsmål, og sykehusene har allerede det nødvendige handlingsrommet. Legeforeningen er opptatt av at generalistkompetanse innen generell indremedisin og generell kirurgi må opprettholdes og støtter at handlingsrommet tydeliggjøres. Vi viser til pågående arbeid, ledet av Helsedirektoratet, der relevante aktører er involvert for å vurdere behovet for justeringer og tilrettelegging, med sikte på ytterligere styrking av generalistkompetansen i indremedisinske og kirurgiske fag.
Legers spesialistutdanning er forskriftsregulert, og det er ikke realistisk å gjennomføre større regelendringer allerede innen utgangen av 2026.
Det er viktig å presisere at den medisinske grunnutdanningen er innrettet for å gi medisinstudentene grunnleggende generell kompetanse innenfor hele det medisinske fagfeltet. Del 1 av spesialistutdanningen, som er felles for alle spesialiteter, er også innrettet for dette.
5. Stortinget ber regjeringa gjennomgå legefordelinga i Noreg og vurdere nye kraftfulle tiltak for betre legedekning i heile landet for å sikre beredskap og likeverdig tilgang til helsetenester uavhengig av kor ein bur. Stortinget ber regjeringa òg kome tilbake til Stortinget på eigna måte.
Legeforeningen støtter dette. For å sikre likeverdige helsetjenester i hele landet må man ha god legedekning i hele landet. Legeforeningen vil understreke at vi støtter videre styrking av positive insentiver, ikke tvang. Det må sikres forutsigbare rammevilkår for å sikre at leger rekrutteres til og beholdes i den offentlige helsetjenesten. Legeforeningen mener at lønn må brukes aktivt for å rekruttere og beholde helsepersonell, og lønnsdannelsen i helsetjenesten må kunne avvike fra frontfagsmodellen.