Den pågående helseøkonomiske debatten om tall- og faktagrunnlag for kostnader tilknyttet videreføring eller avvikling av Helseplattformen viser tydelig behovet for en grundig analyse. Legeforeningen mener at faktagrunnlaget per i dag er for usikkert til å fatte en så vektig beslutning som å avvikle Helseplattformen.
Legeforeningen har over tid pekt på store problemer med Helseplattformen. Til tross for enkelte forbedringer, forteller majoriteten av våre medlemmer fortsatt om tidstap, frustrasjon og systemer som ikke støtter klinisk arbeid godt nok. Helsedirektoratets undersøkelse "Helsepersonellundersøkelsen 2025" viser fortsatt store utfordringer blant brukere av Helseplattformen i Midt-Norge, da helsepersonellet scorer markant dårligere enn andre regioner.[1]
Et særlig fremtredende problem er legemiddelmodulen som er lite brukervennlig, uoversiktlig og ineffektiv. Mest alvorlig er risikoen for alvorlige hendelser knyttet til informasjonsflyt og medisineringsfeil. Også fastleger som samhandler digitalt med Helseplattformen opplever utfordringer.
De utredningene som så langt er gjort, har ikke opplyst saken godt nok. Det gjelder også etter Riksrevisjonens rapport fra 2024, som slo fast at planleggingen, organiseringen og innføringen av Helseplattformen var sterkt kritikkverdig, og at innføringen ved St. Olavs hospital og i Trondheim kommune truet pasientsikkerheten og reduserte effektiviteten i pasientbehandlingen.
Legeforeningen er enig i at journalsystemer må moderniseres trinnvis. Moduler og delsystemer må kunne byttes ut når de ikke fungerer godt nok. Det er usikkert om Helseplattformen er egnet for et slikt moderniseringsløp.
Legeforeningen mener derfor at det fremdeles er behov for en uavhengig, samfunnsøkonomisk utredning som vurderer forbedring opp mot utskifting, og som ser på kostnader, risiko, pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og gjennomførbarhet. En slik utredning må også inneholde en bred helsepersonellundersøkelse for å samle et representativt faktagrunnlag fra klinikernes arbeidshverdag. Undersøkelsene må sammenligne disse variablene med tilsvarende forhold i de andre helseregionene. Utredningen må videre gi svar på alternativkostnader og skissere handlingsrettede alternativer med tilhørende kostnadsestimater og konsekvenser for pasientsikkerhet, kvalitet, brukervennlighet, arbeidsbelastning og samhandling.
[1] Helsedirektoratet (2026): https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/helsepersonellundersokelsen-om-digitalisering-i-helse-og-omsorgstjenesten-2025-bruk-av-holdninger-til-og-tilfredshet-med-digitale-helsetjenester