En av helsetjenestens største utfordringer i årene som kommer er å sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse i helse- og omsorgstjenesten. Legeforeningen deler regjeringens ambisjon om en bærekraftig helsetjeneste der helsepersonell ønsker å være gjennom et langt yrkesliv.
Legeforeningen har i innspill til planen pekt på tre sentrale utfordringer som måtte adresseres: Hvordan få riktig antall leger inn i helsetjenesten, hvordan beholde leger i den offentlige helsetjenesten og hvordan sørge for at legene får utnyttet sin medisinske kompetanse godt. Etter Legeforeningens syn gir Helsepersonellplan 2040 ikke tilstrekkelige svar på disse utfordringene.
Et predikert «overskudd» av legeårsverk kan ikke brukes som en fasit
Legeforeningen mener regjeringen tillegger SSBs framskrivninger større presisjon enn det modellens forutsetninger og avgrensninger gir grunnlag for. Vi mener også at konklusjonen om et sannsynlig overskudd av leger i 2040 er feil. Framskrivningene er beheftet med betydelig usikkerhet, flere kjente metodiske svakheter og kan ikke brukes som hverken fakta eller et hovedpremiss for politiske veivalg. Det avgjørende er om Norge i fremtiden vil ha tilstrekkelig tilgang på legespesialister i riktige spesialiteter, på riktige tjenestenivåer og i hele landet.
Legeforeningen har bl.a. følgende innvendinger til modellen:
- Leger behandles som én samlet gruppe. Modellen gir ikke grunnlag for å vurdere tilgang på legespesialister per spesialitet, tjenestenivå og geografi.
- Tilbudet av leger er følsomt for endringer i utenlandsutdanning, innvandring, arbeidstid og aldersavgang. Det gjør framskrivingene sårbare for mobilitet hos leger på tvers av landegrenser og økt konkurranse om helsepersonell.
- Etterspørselen er følsom for små endringer i forutsetninger om tjenesteutvikling, befolkningens helsetilstand og ressursinnsats per bruker. Framskrivningene tar ikke høyde for den medisinske utviklingen eller normative vurderinger av tjenestens behov.
- Framskrivningene tar i begrenset grad høyde for hvordan mangel på sykepleiere, helsefagarbeidere og andre personellgrupper påvirker behovet for leger. Dersom andre personellgrupper er mangelvare, kan behovet for medisinsk kompetanse øke snarere enn å avta.
- Fremtidig behov for andre legegrupper som kommuneoverleger, leger i bedriftshelsetjeneste, akademia og privat helsetjeneste er ikke talt med.
Legeforeningen mener at Helsepersonellplan 2040 må følges opp med et mer detaljert tallgrunnlag for leger og legespesialister. Vi må vite hvor legene er, hva de gjør og hvordan kompetansen er fordelt. Uten dette risikerer myndighetene å undervurdere behovet for kapasitet i medisinsk grunnutdanning og spesialistutdanning i en periode der behovet for medisinsk kompetanse vil øke.
Legeforeningens kommentar til et utvalg av tiltak
Legeforeningen gir sin fulle støtte til regjeringens forslag om å gjennomgå LIS1-ordningen, inkludert vurdere behovet for LIS1-stillinger sett opp mot spesialistbehovet i hele helse- og omsorgstjenesten. Dette er et tiltak Legeforeningen har arbeidet for i lang tid. Vi vil understreke at LIS1 er den største flaskehalsen i spesialistutdanningen. Gjennomgangen må derfor følges av økt kapasitet i ordningen og en opptrappingsplan for LIS1-stillinger allerede nå.
Legeforeningen er positiv til at regjeringen løfter fram arbeidsmiljø, sykefravær, ledelse og medvirkning som sentrale virkemidler for å møte personellutfordringene. Skal helsetjenesten lykkes med å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse må det skapes arbeidsplasser der helsepersonell ønsker å bli værende. Tiltak som styrker faglig autonomi, reduserer unødvendig administrasjon, gir bedre arbeidsflyt og god ledelse har større betydning for rekruttering og stabilitet enn mange av de enkeltstående tiltakene. Vi vil også understreke at flere av tiltakene i planen handler om forhold arbeidsgivere er forpliktet til å ivareta, inkludert allerede lovfestede rettigheter.
Planen slår fast at lønn er et forhold mellom partene, og derfor ikke inngår som et tiltak. For å tette bemanningsunderskuddet mener Legeforeningen at lønn må brukes aktivt for å rekruttere og beholde helsepersonell, og lønnsdannelsen i helsetjenesten må kunne avvike fra frontfagsmodellen. Staten fastsetter de økonomiske rammene for sykehusene og kommunene, og kan ikke overlate dette til partene alene.
Legeforeningen støtter regjeringens vektlegging av sykehusbygg. Gode fysiske rammer er nødvendig for å sikre god arbeidsflyt, arbeidsmiljø og mer effektiv ressursutnyttelse.
Planen løfter frem et overordnet mål om å prioritere kompetanse fremfor profesjon. Legeforeningen vil advare mot en utvikling der kompetansebaserte krav erstatter profesjonskrav. Dette kan påvirke både kvaliteten i og tilliten til helsetjenesten.
Planen inneholder flere tiltak for økt oppgavedeling mellom leger og annet helsepersonell. Legeforeningen er enig i at helsepersonell må benyttes på en måte som gir best mulig bruk av samlet kompetanse. Enkelte oppgaver og prosedyrer kan utføres av andre yrkesgrupper når dette er faglig forsvarlig, ledsages av nødvendig opplæring og supervisjon, og når ansvaret følger oppgaven.
Samtidig er det viktig å understreke at medisinske vurderinger ikke uten videre kan deles opp i enkeltoppgaver. Ved nyoppståtte eller uavklarte symptomer er det behov for legers kompetanse til å vurdere symptomer, mulige årsaker, behov for videre utredning og om behandling i det hele tatt er nødvendig. Den medisinske vurderingen består ikke bare av å rekvirere en prøve, forskrive et legemiddel eller sende en henvisning, men å se den aktuelle problemstillingen i sammenheng med pasientens samlede helse og sykdomsbilde.
Legeforeningen mener at forslagene om utvidede helsetjenester i apotek og utvidet rekvirerings- og henvisningsrett bygger på en forenklet forståelse av hvordan medisinske beslutninger tas. Kunnskapsgrunnlaget for at tiltakene vil redusere behovet for leger eller bidra til en mer bærekraftig personellutnyttelse er ikke til stede. Vi vet derimot at lavere terskel for helsehjelp øker etterspørselen etter tjenester, undersøkelser og oppfølging. Planen problematiserer i liten grad hvordan kvalitet, pasientsikkerhet, helhetlige pasientforløp, samt fastlegens portvokterfunksjon og koordinerende rolle skal ivaretas når oppgaver flyttes mellom yrkesgrupper. God spesialistutdanning forutsetter også bred eksponering for hele bredden av fagets pasientpopulasjon, både vanlige og mindre vanlige problemstillinger.
Legeforeningen er derfor svært kritisk til forslagene om utvidede helsetjenester i apotek, utvidet rekvireringsrett og utvidet henvisningsrett.
Regjeringen ønsker at alle sykehus skal bli «Kloke valg»-sykehus. Legeforeningen har allerede inngått avtaler med de fleste helseforetak om å bli "Kloke valg"-sykehus. Gjør kloke valg-kampanjen er et initiativ fra fagmiljøene, og dette gir kampanjen tillit i tjenesten og blant pasienter. Fagmiljøene må være sentrale i å definere hva som kan reduseres av utredning og behandling som ikke gir helsegevinst og i verste fall kan skade. Kampanjen vil svekkes dersom det blir et toppstyrt initiativ.
Legeforeningen er enig i at teknologi og digitalisering er hensiktsmessig når dette kan frigjøre tid til pasientbehandling, forbedre kvaliteten og redusere unødvendig administrativt arbeid. Samtidig fremstår planen svært optimistisk om hvilken effekt slike tiltak vil ha på behovet for helsepersonell, bl.a. satsingen på Nettlegeordningen og digital førstelinje. Forskning og erfaringer fra andre land viser at slike løsninger ofte skaper økt etterspørsel og forbruk. Digitalisering og KI bør anses som støtteverktøy for helsepersonell, ikke som automatisk personellbesparende tiltak.
Legeforeningens standpunkt til forslaget om spesialistgodkjenning for sykepleiere kommer i egen høringsuttalelse.