Arbeidstid for sykehusleger

Etter § 3.3 kan arbeidsgiver pålegge en fast utvidelse av den alminnelige arbeidstiden på 2,5 timer per uke. Dette omtales som pliktig utvidet arbeidstid (forkortes PUA).

PUA kommer på toppen av den alminnelige arbeidstiden på 35,5 eller 37,5 timer, og gir en arbeidstid på 38 eller 40 timer per uke. Betaling for PUA ligger innenfor minimumslønn etter avtalens § 5.

I tillegg til PUA kan den enkelte lege inngå avtale om utvidet tjeneste/arbeidstid (forkortes UTA), etter § 3.3. UTA kommer på toppen av alminnelig arbeidstid og PUA, og fører til at ukentlig arbeidstid økes. Det er ikke fastsatt noen øvre grense for UTA.

UTA er en frivillig ordning for den enkelte lege, og arbeidsgiver kan ikke kreve at legen aksepterer UTA. Motsatt har arbeidsgiver ikke plikt til å tilby UTA dersom de ikke har behov for det.

Både arbeidsgiver og arbeidstaker kan si opp en avtale om UTA når som helst. Oppsigelsesfristen er på 8 uker etter A2 § 3.4.5. Øvrige bestemmelser om inngåelse og oppsigelse av UTA-avtaler kan være fastsatt lokalt.

Tillitsvalgte skal drøfte rammer for UTA med arbeidsgiver når arbeidsplanen settes opp, jf A2 § 3.4. Deretter er det opp til den enkelte lege om de ønsker å akseptere det foreslåtte antallet timer UTA.

UTA- timer lønnes etter en sats som avtales lokalt.

Leger er dagarbeidere med vakt, jf § 3.1.

Vaktarbeid er arbeid som er nødvendig for at sykehusene skal oppfylle sitt ansvar for å dekke behovet for øyeblikkelig hjelp på kvelder, netter og i helger/helge- og høytidsdager, når diagnostikk og behandling ikke forsvarlig kan utsettes til neste ordinære arbeidsdag. I spesialisthelsetjenesten vil de fleste spesialiteter ha en vaktordning, men sykehusenes størrelse og funksjon er avgjørende for hvilke fagområder som har vaktfunksjon.

De ulike formene for vakt er regulert i A2 § 3.6.1 (Særavtalen § 3.5). Det er to hovedtyper av vaktordninger: Tilstedevakt og hjemmevakt.

Ved tilstedevakt befinner legen seg på sykehuset i påvente av å utføre arbeid ved øyeblikkelig hjelp. Tilstedevakt beregnes som arbeidstid 1:1, dvs at alle timer teller som arbeidstid fullt ut.  Det innebærer ikke at legen har plikt til å arbeide aktivt hele vakten. Arbeidet skal legges opp slik at det kan være mulig å hvile i løpet av vakten, jf A2 § 3.6.3 (Særavtalen § 3.5.3). 

Hjemmevakt er ikke stedbundet. Under hjemmevakten kan legen tilkalles for å utføre arbeid ved behov, enten ved å svare på telefonhenvendelser eller rykke ut til sykehuset. Legen kan oppholde seg hjemme, eller et annet sted, under vakten, forutsatt at krav til tilgjengelighet og utrykningstid overholdes. Krav til responstid / utrykningstid er ikke regulert sentralt, og fastsettes lokalt.
Hjemmevakt kan ikke benyttes der det reelt sett er behov for tilstedeværende lege. Svært kort utrykningstid, eller regelmessige hyppige henvendelser / tilkallinger under vakten, kan tilsi at det reelt sett er behov for tilstedevakt og at arbeidsplanen bør legges om.
Passive timer på hjemmevakt medregnes i den alminnelige arbeidstiden i forholdet 1:4. Det betyr at en hjemmevaktvakt på 8 timer gir 2 timer arbeidstid, som legges inn i dag- og uketimetallet i arbeidsplanen. Dette omtales gjerne som beregnede timer, eller omregnet tid. Det er kun passiv tid som kan omregnes på denne måten. Alt aktivt arbeid som utføres under hjemmearbeidet teller som arbeidstid (tilfeldig overtid)med 1:1 i overtidsregnskapet. Det gjelder både arbeid som utføres etter oppmøte på sykehuset, telefonhenvendelser og annet arbeid som utføres hjemmefra.

I tariffavtalen beskrives også en vaktform som kalles passiv tilstedevakt, der arbeidstiden beregnes 1:3. Legeforeningen og Spekter har ulikt syn på om dette er en bestemmelse som lovlig kan videreføres etter dagens arbeidsmiljølov. Etter Legeforeningens oppfatning må all tid tilstede på sykehuset telle som arbeidstid 1:1.

Alminnelig arbeidstid er i utgangspunktet enten 35,5 eller 37,5 timer per uke avhengig av vaktordningen.
For overleger og legespesialister, som har aktiv eller passiv vakt på arbeidsstedet i perioden 20.00 til 06.00, er alminnelig arbeidstid ytterligere begrenset til 35,5 timer per uke. Overleger og legespesialister som har hjemmevakt i samme tidsperiode, har 37,5 timer etter den sentrale avtalen, men rett til 35,5 timers ukentlig arbeidstid kan følge av lokal avtale eller som en personlig eller kollektiv ordning etter tidligere sikringsbestemmelser. De lokale avtalene som gjelder for ditt sykehus finner du her.

Turnusleger og leger i spesialisering med oppsatt aktivt eller passivt arbeid i perioden 20-06 har en arbeidstid på 35, 5 timer per uke uavhengig av om vakten er organisert som hjemmevakt eller vakt på arbeidsstedet.

Arbeidsgiver kan i tillegg pålegge 2,5 timer pliktig utvidet arbeidstid PUA per uke. Arbeidstiden blir da 38 (35,5 + 2,5), eller 40 (37,5 + 2,5) timer per uke. PUA er hensyntatt i minimumslønnen.

I tillegg kan det inngås avtale om utvidet arbeidstid (UTA). UTA øker den ukentlige arbeidstiden ytterligere, og utvidelsen lønnes etter en sats som avtales lokalt.

Etter arbeidsmiljøloven § 10-2 er det et grunnleggende krav at arbeidstidsordningene er forsvarlige. Arbeidstiden skal ikke organiseres på en måte som gjør at ansatte utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og det skal være mulig å ivareta sikkerhetshensyn. Det generelle forsvarlighetskravet gjelder for alle arbeidstakere. Det er ikke mulig å avtale unntak fra kravet, heller ikke i tariffavtaler.

Etter A2 § 3.2 skal arbeidstid som ikke er vakttjeneste som hovedregel plasseres mellom kl 07-18, mandag til fredag. Leger som ikke går vakt kan pålegges kveldsarbeid frem til kl 19.00, mandag til fredag inntil en gang per måned i gjennomsnitt. (Etter Særavtalen for Virke skal arbeid som ikke er vaktarbeid som hovedregel plasseres i tidsrommet 07-17, mandag til fredag. Det er ikke avtalt adgang til kveldsarbeid for leger som ikke går vakt.)

Det er i tillegg et krav at minst 20 timer, i gjennomsnitt per uke, skal plassers i tiden 07.00 til 17.00, mandag til fredag.

Det er avtalt at arbeidstiden kan gjennomsnittsberegnes. Det innebærer at arbeidstiden kan variere fra dag til dag, eller uke til uke. Arbeidstiden kan fordeles ulikt innenfor gjennomsnittsberegningsperioden. I praksis gjøres dette ved at arbeidstiden legges inn i en arbeidsplan som viser når den enkelte skal jobbe (også omtalt som tjenesteplan).

Arbeidsplaner skal settes opp for alle leger som jobber til ulike tider på døgnet, og planen skal vise hvilke uker, dager og tider den enkelte lege skal jobbe. Arbeidsplanen settes opp og rullerer etter et fast mønster basert på antall leger i vaktsjiktet. Arbeidstiden gjennomsnittsberegnes over en periode på like mange uker som det er leger i vaktsjiktet. Er det åtte leger i vaktsjiktet settes det opp en 8-delt plan, og arbeidstiden gjennomsnittsberegnes over åtte uker. Det betyr at legene jobber likt og arbeidsbelastningen fordeles jevnt i løpet av perioden. Ved utløpet av 8 ukersperioden skal arbeidstidsregnskapet vise en gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid som tilsvarer all arbeidstid etter arbeidsplanen(inkludert PUA og UTA). Når åtterukersperioden er avviklet, gjentar planen seg etter samme mønster i 8 nye uker (rullerer). Det kan settes opp egne planer i perioden for sommerferieavvikling. Organisering av arbeidstiden i sommerferieperioden kan du lese mer om under.

Etter A2 skal arbeidsplanen settes opp etter drøftinger med tillitsvalgte, og skal gjøres kjent for legene som omfattes av planen senest fire uker før den iverksettes. Ved endringer i arbeidsplanen som påvirker antallet UTA-timer for den enkelte lege, kan planen tidligst iverksettes åtte uker etter at UTA-avtalen er sagt opp, og den endelige arbeidsplanen er varslet med fire ukers frist.

Utarbeides det en egen arbeidsplan for sommerferieperioden skal den varsles senest 8 uker før iverksettelse. Med mindre annet er avtalt lokalt skal etablering av ny arbeidsplan følge en prosess på 7 trinn fastsatt i tariffavtalen A 2 § 3.4.3.

Det er ikke fastsatt en 7-trinnsprosess, eller tilsvarende frister i Særavtalen i Virke, men lagt til grunn at avtaler om utvidet arbeidstid bør inneholde bestemmelser om varighet og oppsigelsestid, jf§3.3, og det følger av arbeidsmiljøloven § 10-3 at arbeidsplaner skal drøftes med tillitsvalgte senest 14 dager før iverksettelse.

Med mindre partene lokalt er enige om noe annet, må arbeidsplanen legges opp slik at vernebestemmelsene i A2 § 3.6.3 (Særavtalen § 3.5.3) og øvrige bestemmelser overholdes.

Det innebærer blant annet at:

• Planen rullerer etter et fast mønster basert på antall leger i vaktsjiktet
• Arbeidsbelastningen skal som hovedregel fordeles jevnt blant legene.
• Det enkelte vaktdøgn skal ikke overstige 19 beregnede timer.
• Den enkelte uke skal ikke overstige 60 beregnede timer.  
• Hver arbeidsuke skal inneholde 28 timer sammenhengende fritid.
• Mellom hver arbeidsperiode skal det være minimum 8 timer arbeidsfri.
• Det skal være forsvarlig hvile på minst 8 timer i gjennomsnitt pr vaktdøgn

Endret bemanningsbehov, som følge av ferieavvikling om sommeren, skal så langt det er mulig dekkes ved bruk av vikar.

A2 åpner for at arbeidsgiver og tillitsvalgte kan avtale hvordan sommerferieavviklingen skal organiseres og godtgjøres ved helseforetaket. Eksempler på mulige løsninger kan være:

1. Rullerende planer videreføres og ledige vakter dekkes av vikarer der det er mulig.
2. Rullerende planer videreføres og ledige vakter dekkes ved bruk av overtid (uforutsette vakter).

Etter drøfting med tillitsvalgte kan arbeidsgiver etablere egne arbeidsplaner for sommerferieperioden. I sommerplanene kan det gjøres unntak fra hovedregelen om at arbeidsplanene skal settes opp og rullere etter et fast mønster basert på antall leger i vaktsjiktet. Slike sommerplaner kan settes opp for en periode på inntil 10 uker, som må ligge innenfor hovedferieperioden (1. juni til 30. september). Begrensningen av antall uker innebærer at arbeidstiden kan gjennomsnittsberegnes over en periode på maksimalt 10 uker. Sommerplanene skal være klare og varsles senest 8 uker før de iverksettes. Den enkelte lege skal få varsel om når ferien skal avvikles så tidlig som mulig, og senest to måneder før ferien starter.

Det er avtalt to satser som skal kompensere for ekstra arbeidsbelastning om sommeren. Dersom legen får flere vakttimer om sommeren enn resten av året, innenfor samme timetall som ellers, får vedkommende 0,08 % av basislønn i vakttillegg. Dersom legen inngår avtale om flere UTA-timer om sommeren, får vedkommende 0,12 % av basislønn for disse timene. Vakttillegg utbetales ikke i tillegg til disse satsene. Økt avlønning er basert på en sammenligning av arbeidede timer i sommerplanen sammenlignet med timene i ordinær tjenesteplan forut for sommerferieperioden. De ukene vedkommende har ferie holdes utenfor beregningen av økt avlønning for vakt og UTA.

Når sommerplanperioden er avviklet, gjenopptas den ordinære arbeidsplanen, med tilsvarende antall timer UTA som før sommerferieperioden, med mindre det er utarbeidet en ny ordinær arbeidsplan.

Etter vernebestemmelsen i § 3.6.3 (Særavtalen § 3.5.3) skal hver uke inneholde minimum 28 timer sammenhengende fritid, og det skal være en arbeidsfri periode på minimum 8 timer mellom to arbeidsperioder. I tillegg er det et krav om at det skal være minst 8 timers hvile i gjennomsnitt per døgn.

I beregningen av hviletid på 8 timer mellom arbeidsperiodene, og 28 timer sammenhengende hvile per uke, telles kun perioder legen har helt fri, for eksempel fri før og etter vakt og helgefri. Dersom legen går på jobb (aktivt arbeid), for deretter å ha hjemmevakt (passiv tid), og direkte på jobb igjen neste dag (aktivt arbeid), regnes dette som én sammenhengende arbeidsperiode som varer helt frem til legen har helt arbeidsfri. Legen skal deretter ha minimum 8 timer helt fri før neste arbeidsperiode starter.

Når det gjelder beregning av hviletid på 8 timer i gjennomsnitt per døgn, telles også passiv tid på hjemmevakt, og passiv tid under tilstedevakt som hviletid. Ved en tilstedevakt på 19 timer, vil legen kunne ha 5 timer hvile før vakten dette døgnet. Da skal legen i tillegg ha mulighet for til sammen 3 timer hvile / pause i løpet av vakten. Bestemmelsen bygger på en forutsetning om at noen vakter (maksimalt 1/5 av vaktene i arbeidsplanperioden) kan ha færre timer hvile, så lenge hvilen i gjennomsnitt er på minst 8 timer pr vaktdøgn.

Etter A2 § 3.6.3 (Særavtalen § 3.5.3) er minimum hvile satt til 8 timer mellom to arbeidsperioder og 28 timer per uke. Dette skiller seg noe fra lovens system, som oppstiller krav om 11 timer sammenhengende hvile per døgn, og 35 per uke. Loven åpner for at det avtales kortere hvile, men nedsatt hvile utløser en rett til tilsvarende antall timer kompenserende hvile eller, der det ikke er mulig, annet passende vern. Dette kravet gjelder også for legenes arbeidstidsordninger.

Det betyr for eksempel at en lege som kun avvikler 8 timer mellom to vakter, utløser en rett til 3 timer kompenserende hvile. Den kompenserende hvilen skal som hovedregel gis umiddelbart etter vakten, og kommer i tillegg til den ordinære hvileperioden på 11 timer. Det betyr at friperioden etter vakten må være på minst 14 timer (11+3 timer) for å overholde lovens krav.

Etter A2 § 3.6.4 (Særavtalen § 3.5.4) kan overordnede leger kreve fritak fra tilstedevakt ved fylte 58 år og fritak fra hjemmevakt ved fylte 60 år. Det kan avtales vaktfritak ved lavere alder for særlig belastende fag. Slike avtaler inngås lokalt.

Bestemmelsen gir ikke rett til lønnskompensasjon for bortfall av vaktlønn, oppsigelse av UTA-avtale, eller endret uketimetall, men det inngås ofte avtaler lokalt (av tillitsvalgte eller individuelt) som sikrer at lønnsnivået opprettholdes helt eller delvis.

Fritak fra vakt kan også få pensjonsmessige konsekvenser. Ved spørsmål om dette kan pensjonskassen kontaktes.

Les mer om vaktfritak for overordnede leger.

Etter A2 § 3.6.4 (Særavtalen § 3.5.3) skal kvinner som ammer gis mulighet til å ha en daglig arbeidstid som ikke overstiger 9 timer. Lønnstap som følger av redusert arbeidstid kompenseres ikke.

Reglene om vaktfritak for gravide er ulike i A2 og Særavtalen:
Etter A2 § 3.6.4 gjelder følgende: Gravide leger har rett til fritak fra vakt i de tre siste månedene av svangerskapet, og skal få en arbeidsplan med kun dagarbeidstid (oppad begrenset til 38 timer) de tre siste månedene av svangerskapet.

Etter Særavtalen § 3.5.4 gjelder følgende: Gravide leger rett til å ha en daglig arbeidstid som ikke overstiger 9 timer i de tre siste månedene av svangerskapet. Gravide som får fritak etter bestemmelsen beholder full lønn, inkludert tillegg etter oppsatt arbeidsplan. Noen sykehus i Virke har avtalt tilsvarende som A2 lokalt.

Formuleringen i A2 er langt på vei en klargjøring av det som har vært praksis ved både helseforetak og Virke- sykehus tidligere.

Rett til redusert arbeidstid følger av arbeidsmiljøloven § 10-2(4).

Arbeidstakere som har fylt 62 år har rett til redusert arbeidstid, dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Det samme gjelder for arbeidstakere som har behov for redusert arbeidstid av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner.

Helsemessige grunner er sykdom hos arbeidstakeren selv, og må kunne dokumenteres med legeattest. Sosiale grunner knytter seg til forhold hos arbeidstakerens familie eller nærmeste omgivelser, som utløser omsorgsoppgaver eller belastninger utenom det vanlige. Velferdsgrunner kan fange opp tilfeller som ligger nær opp til helsemessige eller sosiale grunner, men har en videre betydning. Det må likevel foreligge et kvalifisert behov for redusert arbeidstid. Et eksempel kan være ønske om mer tid til samvær med små barn, eller problemer med å skaffe barnepass i arbeidstiden. Eksempler på ulemper arbeidsgiver kan vise til er: Problemer med å få dekket resttiden som er ledig, at stillingen er vanskelig å dele eller at det blir umulig å tilpasse arbeidsplanen. Enhver ulempe som følger av fraværet, vil imidlertid ikke kunne begrunne et avslag fra arbeidsgivers side.

Bestemmelsen gir ikke rett til økonomisk kompensasjon. Lønnen blir derfor redusert tilsvarende arbeidstidsreduksjonen.

Rett til redusert arbeidstid etter bestemmelsen innebærer ikke at stillingsprosenten reduseres. Det er kun arbeidstiden innenfor den samme stillingsprosent som reduseres for en periode. Når den avtalte perioden med redusert arbeidstid er over, har arbeidstaker rett og plikt til å gå tilbake til sin tidligere arbeidstid.

Dersom du har behov for redusert arbeidstid kan du sende en søknad om det til arbeidsgiver. Det bør fremgå av søknaden hvorfor du har behov for redusert arbeidstid, hvor stor reduksjon du har behov for, og hvor lenge det er behov for redusert arbeidstid.

Avslår arbeidsgiver søknaden om redusert arbeidstid kan spørsmålet avgjøres av en tvisteløsningsnemnd. Fristen for å sende inn en klage til tvisteløsningsnemnda er fire uker etter at arbeidsgiver har avslått søknaden.

Legeforeningens avdeling for jus og arbeidsliv kan kontaktes dersom du ønsker råd og bistand i en eventuell klageprosess.

Rett til fritak for nattarbeid redusert arbeidstid følger av arbeidsmiljøloven § 10-2(2).

Arbeidstakere som regelmessig arbeider om natten, har rett til fritak fra nattarbeid, dersom de av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, og fritaket kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Bestemmelsen gjelder et generelt unntak fra arbeidstidsordningen, ikke enkelte nattevakter. Det er i tillegg et krav at nattarbeidet må anses som en reell belastning for arbeidstakeren før bestemmelsen kan benyttes.

Helsemessige grunner er sykdom hos arbeidstakeren selv, og må kunne dokumenteres med legeattest. Sosiale grunner knytter seg til forhold hos arbeidstakerens familie eller nærmeste omgivelser, som utløser omsorgsoppgaver eller belastninger utenom det vanlige. Velferdsgrunner kan fange opp tilfeller som ligger nær opp til helsemessige eller sosiale grunner, men har en videre betydning. Det må likevel foreligge et kvalifisert behov for redusert arbeidstid. Et eksempel kan være ønske om mer tid til samvær med små barn, eller problemer med å skaffe barnepass i arbeidstiden.

Dersom du har behov for fritak fra nattevakt kan du sende en søknad om det til arbeidsgiver. Det bør fremgå av søknaden hvorfor du har behov for fritak, og hvor lenge du har behov for fritak om behovet er midlertidig. Dersom søknaden avslås kan spørsmålet avgjøres av en tvisteløsningsnemnd.

Legeforeningens avdeling for jus og arbeidsliv kan kontaktes dersom du ønsker råd og bistand i en eventuell klageprosess.    

Det er tariffavtalt rett til fritak for vakt for gravide, og overordnede leger som har fylt 58 eller 60 år. Se "Rett til fritak fra vakt" over.