Bestemmelsene om vaktfritak er inntatt i de sentrale tariffavtalene A2 § 3.6.4 (Særavtalen § 3.5.4).
Bestemmelsene gir legen en rett til å bli fritatt fra tilstedevakt fra fylte 58 år og fra hjemmevakt fra fylte 60 år. Dette er en rettighet legen kan velge å benytte seg av dersom legen ønsker det.
Bestemmelsen gir ikke arbeidsgiver rett til å ta legen ut av vaktordningen.
Bestemmelsene i de sentrale tariffavtalene gir ikke rett på lønnsmessig kompensasjon for lønnsmessige konsekvenser av vaktfritak. Slike kompensasjonsordninger avtales ofte lokalt. Eksempler på dette er individuelt tillegg som kompenserer for tap av vakttillegg, tilpasning av tjenesteplan med mer arbeid på dagtid, eller forpliktende avtaleformuleringer lokalt om at det til at det skal forhandles lønnskompensasjon. Slike avtaler kan også forhandles individuelt dersom det ikke finnes lokale avtaler om dette.
Mange leger er bekymret for at lønnsnedgang som følge av vaktfritak vil gi negative konsekvenser for opptjening av tjenestepensjon. Dersom man har full opptjening (30 år i 100 % stilling) på det tidspunkt man reduserer inntekten, vil pensjonsgrunnlaget regnes ut fra nivået på inntekten før reduksjonen. Dersom man ikke har full opptjening på det tidspunkt man reduserer inntekten, vil en lønnsreduksjon de siste årene kunne føre til lavere pensjonsutbetaling. Ved spørsmål knyttet til dette, kontakt pensjonskassen.
Avtaler om utvidet arbeidstid (UTA) er ofte knyttet til vaktarbeid. Dersom legen ikke skal gå vakt kan det være at arbeidsgivers behov for å inngå avtale om UTA bortfaller eller reduseres. Arbeidsgiver står fritt til å si opp UTA-avtalen dersom det ikke er behov for å videreføre den.
Mange leger har vaktarbeid som gir rett til en ukentlig arbeidstid på 35,5 t/u (+2,5 t pliktig utvidet arbeidstid). En streng tolkning av avtalen, vil i utgangspunktet tilsi at når man blir fri vaktbelastningen vil arbeidstiden kunne økes til 37,5 (+ 2,5). Det finnes likevel eksempler på at partene lokalt har avtalt at legen skal beholde arbeidstiden for den resterende tid av ansettelsesforholdet.
I lokale avtaler er det enkelte steder avtalt vaktfritak for spesialitetene gynekologi/obstetrikk, kirurgi og anestesi. Særlig belastende fag er også definert som fag som har hyppige vakter (tilstede eller hjemmevakt) og som jevnlig har arbeid/utrykning på vakt.
Eksempel på grense for vaktfritak i fag som lokalt er definert som særlig belastende er 55 år.
Det er viktig med fokus på tilpassede ordninger og individuelle løsninger; også med utgangspunkt i særskilte behov for leger innen den enkelte spesialitet.
I tilknytning til vaktfritak, bør det vurderes hvordan den enkelte leges erfaring og kompetanse kan nyttiggjøres i avdelingen innen forskning, fagutvikling og veiledning og tilpasses dagarbeidstid.
Hva synes du om denne siden? Gi oss tilbakemelding