Graviditet og permisjon

• Arbeidsmiljøloven
• Folketrygdloven

Spekter

• Helseforetakene – Spekter: A1, A2 og eventuelt B
• Lovisenberg – Spekter: A1, A2 og eventuelt B

Virke

• Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten og eventuelt lokale særavtaler

KS

• Hovedtariffavtalen

Staten

• Hovedtariffavtalen

Oslo kommune

• Hovedtariffavtalen (Dokument 25)

Har jeg som gravid lege rett til fritak fra vakt når som helst i svangerskapet, og hvis så, har jeg rett til å beholde lønnen?

Hvis lege har behov for vaktfritak, kan legen etter en helt konkret vurdering av den enkelte leges arbeidssituasjon få vaktfritak gjennom hele svangerskapet. Dette følger av arbeidsgivers tilretteleggingsplikt, se nærmere om dette nedenfor. I tillegg vil en lege i slutten av graviditeten være vernet mot å arbeide mer enn ni timer i Spekter og Virke-områdene.

Når det gjelder legens rett til lønn ved vaktfritak, er dette mer mangefasettert. For sykehusleger går det et skille avhengig av om vaktfritaket gjelder de første seks eller siste tre måneder av svangerskapet. De første seks måneder har legen ved vaktfritak bare helt unntaksvis rett til å beholde lønnen. De tre siste måneder av svangerskapet har legen rett til å beholde lønn etter oppsatt tjenesteplan når legen fritas fra vakter utover ni timer per døgn. Leger ansatt i kommunehelsetjenesten har også rett til fritak fra vakter de tre siste måneder av svangerskapet, men de mister vaktlønn. Se mer nedenfor om hva som gjelder de første seks måneder av svangerskapet og hva som gjelder de tre siste månedene.

Lønn og vaktfritak - de 6 første måneder av svangerskapet

Generelt for alle leger

Arbeidsmiljøloven har bestemmelser som betyr at alle, også leger, har rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Hvis den gravide legens situasjon er slik at det å jobbe lange arbeidsdager eller det å jobbe vakter medfører uheldige fysiske eller psykiske belastninger, har arbeidsgiver plikt til å legge til rette for en arbeidssituasjon uten vakter eller for lange arbeidsdager.

Denne muligheten til vaktfritak gjelder gjennom hele svangerskapet. Men det er viktig å legge merke til at selv om arbeidsmiljøloven gir alle – også leger- rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, gir den ikke rett til å få kompensert for lønnsbortfallet tilpasningen medfører. Dette betyr at dersom legen fritas fra vakter tidlig i svangerskapet (de seks første månedene), mister legen vaktlønnen disse månedene. Retten til vaktfritak etter arbeidsmiljølovens bestemmelse avgjøres etter en helt konkret vurdering av den enkelte leges behov for tilpasning.

Spesielt for leger med risikofylt arbeid

Det er i noen få tilfeller slik at legen har rett til å beholde vaktlønnen selv om legen fritas fra vakter de seks første månedene av svangerskapet. Bestemmelse om dette følger av tariffavtale (overenskomst) for følgende leger:

I Spekter området: Gravide med risikofylt arbeid og som i samråd med lege eller etter lov/forskrift er blitt overført til annet arbeid i helseforetaket, skal beholde full lønn, se overenskomsten del A1 § 1.4. Hva som ut over dette er risikofylt arbeid, kan enten følge av forskrift eller etter en konkret vurdering den gravide gjør sammen med sin lege. En nærmere beskrivelse av risikofylt arbeid fremgår av Arbeidstilsynets hjemmesider. Les gjerne mer i vår kommentarutgave til overenskomsten del A1 (krever innlogging).

I hovedorganisasjonen Virke: tilsvarende bestemmelse som i Spekter området, nedfelt i landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten § 8.3.3.

Dersom graviditeten medfører at arbeidstakeren midlertidig ikke kan utføre sitt vanlige arbeid og arbeidet ikke kan tilrettelegges på en slik måte at det er mulig med omplassering, har hun utvidet rett til permisjon med lønn tilsvarende perioden fra fratredelsen og frem til det tidspunkt hvor hun starter å motta foreldrepenger. Videre heter det i bestemmelsen at det i vaktordninger bør legges til rette for at gravide arbeidstakere etter 28. svangerskapsuke kan ha en arbeidssituasjon som ikke medfører unødig belastning.

I KS, stat og Oslo kommune: Ingen egne bestemmelser om vaktfritak de seks første måneder av svangerskapet. Eventuelt vaktfritak må vurderes ut fra arbeidsmiljølovens generelle regler.

Lønn ved vaktfritak - de 3 siste måneder av svangerskapet

Spekterområdet (helseforetakene) og Lovisenberg

Det ble 24. januar 2018 oppnådd enighet mellom Legeforeningen og Spekter om rett til fritak for vakt i siste trimester for gravide leger i helseforetakene og Lovisenberg. For gravide som benytter seg av muligheten for vaktfritak, skal det utarbeides en tjenesteplan med dagarbeidstid, tilsvarende den gravides stillingsprosent i resten av svangerskapet. Den gravide skal beholde et uketimetall som om vedkommende fortsatt gikk i vakttjeneste, begrenset oppad til 38 timer pr uke. Gravide som fritas i medhold av denne bestemmelsen beholder full lønn. Med full lønn menes lønn inklusive tillegg etter opprinnelig tjenesteplan. Enigheten fremgår av protokoll Spekter-DNLF- 24. januar 2018.

I Virke-området: Tilsvarende som i Spekter-området, se særavtalen § 3.5.4. Betyr at legen uten nærmere prøving av behovet har en objektiv rett til etter eget ønske å bli fritatt fra arbeidstid utover ni timer per dag de tre siste måneder av svangerskapet. Legen beholder eventuelt full vaktlønn i disse tilfellene.

I KS: Legen kan be seg fritatt fra vakter de tre siste måneder av svangerskapet. Dette følger av Sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Legeforeningen for leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten § 7.3, jf. fastlegeforskriften § 13, fjerde ledd, litra b. I KS er det derimot ingen bestemmelse som gir rett til å beholde lønn ved vaktfritak.

Dersom formen til den gravide, er slik at hun ikke er helsemessig i stand til å arbeide vaktene, kan det vurderes om det er grunnlag for å bli sykemeldt fra vaktarbeidet. Det er sykmeldende lege som må ta stilling til hva legens restarbeidsevne er, herunder om det er grunnlag for å bli sykemeldt fra vaktarbeid. Hvordan øvrig arbeidstid i så fall løses avhenger av hvordan restarbeidsevnene er, og arbeidsgivers mulighet for tilrettelegging. Hvor mye sykepenger legen har rett til, avhenger av hvilket tariffområde legen jobber i.

Lege ansatt i et sykehus organisert i Spekter eller Virke har rett til full lønn etter oppsatt tjenesteplan ved sykemelding. Dvs. at hvis legen sykemeldes fra vakter beholder legen likevel vaktlønnen. Dette følger av Overenskomst med Spekter, del A1, pkt 1.2.

Lege ansatt i kommune organisert i KS har rett til sykepenger beregnet av full ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt tjenesteplan. Det er imidlertid grunn til å understreke at refusjoner fra trygden faller utenfor det som inngår i lønnsberegningen.

For statsansatte følger rett til full lønn ved sykdom av hovedtariffavtalen, fellesbestemmelsene § 11 jf. § 18.

For ansatte i Oslo kommune følger dette av hovedtariffavtalen (Dokument 25) Del A, fellesbestemmelser kapittel 4.

For de leger som mottar refusjoner fra trygden gjør vi oppmerksom på at refusjonen opparbeides i egenskap av å være selvstendig næringsdrivende. For denne delen av inntekten yter NAV sykepenger med 65 % av det som kalles sykepengegrunnlaget. Sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn ut fra den pensjonsgivende årsinntekten som kan godtgjøres på sykemeldingstidspunktet, jf. folketrygdloven § 8-35. Det samlede sykepengegrunnlaget pr år ved utbetaling fra NAV kan ikke overstige seks ganger grunnbeløpet. Det er dessuten grunn til å gjøre oppmerksom på at sykepenger av refusjoner ikke gis for de første 16 kalenderdagene regnet fra og med den dagen arbeidsuførheten oppstod, jf. folketrygdloven § 8-34.

Arbeidstaker som er gravid har rett til fri fra arbeidet med lønn i forbindelse med svangerskapskontroll dersom slike undersøkelser ikke med rimelighet kan finne sted utenfor arbeidstiden. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 12-1.

Det er flere problemstillinger knyttet til turnusleger/LIS1 og svangerskap/foreldrepermisjon.

Turnus/lege i spesialisering del 1 (LIS 1) i sykehus

Foreldrepenger

Turnusleger/LIS1 som får utsatt eller avbrutt tjenesten på grunn av svangerskaps- eller foreldrepermisjon med rett til ytelse fra folketrygden, opprettholder ansettelsesforholdet i permisjonstiden med tilsvarende forskyving av fratreden.

Dette betyr at turnuslegen/LIS1 har et ansettelsesforhold til arbeidsgiver gjennom hele permisjonstiden, og får således foreldrepengene beregnet på bakgrunn av full lønn etter oppsatt tjenesteplan.

Resttjeneste

Turnuslegen/LIS1 har rett til å fortsette sin turnus ved samme tjenestested etter endt permisjon.

Turnus/LIS1 i kommunehelsetjenesten

Foreldrepenger

Foreldrepenger i permisjon fra turnus-/LIS1 tjeneste i kommunehelsetjenesten beregnes på bakgrunn av full ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter turnusplanen så lenge arbeidsforholdet består. Arbeidsforholdet består i de seks månedene tjenesten varer. Resten av permisjonstiden mottar turnuslegen/LIS1 foreldrepenger fra NAV, da med den begrensning at foreldrepengene beregnes på bakgrunn av en lønn opp til 6 ganger grunnbeløpet.

Så lenge turnuslegen/LIS1 har permisjon fra kommunen, mottar legen som sagt foreldrepenger beregnet på bakgrunn av full ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg. Dette følger av hovedtariffavtalen i KS-området § 8.  Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at refusjoner fra trygden faller utenfor det som inngår i lønnsberegningen. Refusjoner fra trygden mottar turnuslegen som selvstendig næringsdrivende når man kjører legevakt. Foreldrepenger til selvstendig næringsdrivende beregnes etter de samme regler som gjelder for sykepenger for selvstendig næringsdrivende, med det unntak at foreldrepenger til selvstendig næringsdrivende ytes med 100 % av beregningsgrunnlaget (mot 65 % av sykepengegrunnlaget ved sykemelding) begrenset oppad til 6 xG.

Resttjeneste

Turnuslegen/LIS1 har rett til å komme tilbake til valgt kommune etter endt permisjon.

Tidspunkt for gjennomføring av resttjeneste – felles for tjeneste i sykehus og i kommunehelsetjenesten.

Turnuslegen/LIS1 har rett til å komme tilbake for å gjennomføre resttjeneste når permisjonen er over. Et spørsmål som ofte oppstår er om det betyr at legen kan kreve å komme tilbake umiddelbart etter endt permisjon, eller omegen må vente til nærmeste oppstartsdato for slik tjeneste, altså enten 1. mars og 1. september hvert år

Vår vurdering er at svaret på dette kan variere noe avhengig av størrelsen på avdelingen/kommunen og derigjennom arbeidsgivers mulighet for å legge til rette for resttjeneste utenom de ordinære tidspunkt for oppstart i turnustjenesten. Jo flere turnusleger det er på arbeidsstedet, jo større krav kan etter vår vurdering stilles til arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for gjennomføring av resttjeneste utenom de to datoene. Men hvis det viser seg uforholdsmessig vanskelig for arbeidsgiver å tilrettelegge for dette, har du rett til å gjennomføre resttjenesten senest ved nærmeste 1. mars og 1. september hvert år etter endt permisjon. 

Hovedregelen er fast ansettelse

Det følger av Overenskomstens del A2 at alle nye stillinger etter 1. juli 2015 skal ansettes fast, så fremt ikke det er tale om et reelt vikariat, en øremerket stilling for leger i spesialiteter utenfor sykehus eller stillinger som legen midlertidig skal tjenestegjøre i for å gjennomføre nødvendig tjeneste til spesialiseringen og hvor vedkommende har permisjon fra sitt faste ansettelsesforhold.

Dette betyr at det ikke er anledning for arbeidsgiver til å benytte andre typer midlertidige ansettelse etter 1. juli 2015 (For virksomheter i Virke gjelder tilsvarende fra 01.10.19).

I stillinger hvor legen gjennomfører deler av spesialiseringsperioden hos samarbeidsforetak, skal arbeidstakeren sikres mot at skiftet av arbeidsgiver i seg selv fører til svekkede sosiale rettigheter. Sikringen gjelder både opptjening og utbetaling av sosiale rettigheter.

Ansatt i et vikariat som utløper?

Mange leger er likevel ansatt i vikariater som utløper mens de er gravide eller i foreldrepermisjon. Det er ikke uvanlige for leger i sykehus er at de får nye vikariater når de vikariatene de er ansatt i, utløper. Det kan derfor være slik at hvis en lege ikke får forlenget sitt vikariat når hun er gravid eller er i foreldrepermisjon, skyldes dette nettopp det forhold at hun er gravid eller i foreldrepermisjon. Slik forbigåelse vil være brudd på likestillings- og diskrimineringsloven. Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden hvis det foreligger opplysninger som gir grunn til å tro at det har skjedd direkte eller indirekte forskjellsbehandling i strid med likestillings- og diskrimineringsloven, jf. § 37. Noen arbeidsgivere begrunner avslag på søknad om nye/forlengede vikariat med at den gravide søkeren ikke vil kunne være fysisk til stede i vikarperioden. Dette er i strid med loven.

Hvis det er sannsynlig at legen ville fått forlenget vikariatet hvis den ikke hadde vært gravid eller i permisjon, har vedkommende rett til å få det forlenget også ved graviditet eller permisjon.

Kategoriopprykk i permisjon?

Leger i spesialisering som er borte fra arbeidet med rett til foreldrepenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter bestemmelsene i folketrygdloven, opprettholder lønn som om de var i arbeid i perioden. Det gjøres ikke fradrag for fravær som følge av foreldrepenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger. Dette innebærer at leger i spesialisering som er borte fra arbeidet med en av disse ytelsene, stiger i nivå som om vedkommende var i arbeid i stillingen under permisjonen, se overenskomsten A2 § 5.3.4 og særavtalen i virke § 5.3.4.

Ammefri:

Etter gjeldende overenskomster/tariffavtaler i alle aktuelle tariffområder, har kvinner som ammer rett til fri med full lønn i inntil to timer pr arbeidsdag for å amme sitt barn. Med unntak av tariffområdene KS og Virke, fremkommer det ikke hvor lenge kvinnen har denne retten. Etter arbeidsmiljøloven § 12-8 har kvinnen rett til lønnet ammefri i inntil en time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid på sju timer eller mer, i barnets første leveår. De tariffavtalte bestemmelsene er en utvidelse av retten til lønnet ammefri.

I tariffområdene KS og Virke ble det i oppgjøret 2022 avtalt at «Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilte behov hos barnet gis fri med lønn også utover barnets første leveår»

I tariffområdene KS og Virke er dermed retten til lønnet ammefri som hovedregel begrenset til barnet er ett år. Det åpnes likevel for at det kan innrømmes lønnet ammefri også utover første leveår. Det er ikke regulert hvordan "særskilte behov hos barnet" skal dokumenteres. Det er ikke unaturlig at det er fagpersonen som følger opp de særskilte behovene hos barnet som dokumenterer behovet for at barnet ammes i ammetiden. Dette betyr at det ikke nødvendigvis må foreligge legeerklæring. Dokumentasjon fra helsestasjonen vil for eksempel kunne være tilstrekkelig.

Dersom det ikke foreligger særskilte behov, har kvinnen likevel rett til ammefri utover barnets første leveår hvis hun ønsker det, men da etter arbeidsmiljøloven § 12-8. Ammefri blir i så fall uten lønn.

I de øvrige tariffområdene (alle bortsett fra KS og Virke) legger Legeforeningen til grunn at arbeidstaker har rett til ammefri med lønn i minimum to år. Synet henger sammen med at dette er en tolking av tariffavtalen som skriver seg fra tiden lenge før lovfestingen. I avtalen er det åpnet for å amme så lenge det er nødvendig. Den tariffestede retten er likevel delvis begrunnet i WHOs retningslinjer hvor det heter:

"Breastfeeding is an unequalled way of providing ideal food for the healthy growth and development of infants; it is also an integral part of the reproductive process with important implications for the health of mothers. Review of evidence has shown that, on a population basis, exclusive breastfeeding for 6 months is the optimal way of feeding infants. Thereafter infants should receive complementary foods with continued breastfeeding up to 2 years of age or beyond."

WHOs syn har altså blitt lagt til grunn. Men heller ikke WHO begrenser nødvendigheten til barnets to første leveår, jf. sitatet "or beyond". Den senere lovfestingen av en minimumsstandard innebærer uansett ikke noen innskrenking i den tariffavtalte retten, slik den er blitt tolket, og så langt vi vet, praktisert.

Rett til begrensninger i daglig arbeidstid for ammende:
For sykehusleger er det dessuten slik at kvinner som ammer har rett  til å ha en arbeidsdag som ikke overstiger 9 timer pr. dag. Dette følger i Spekter-området av overenskomsten del A2 § 3.6.4. Det er imidlertid viktig å være klar over at til forskjell fra de tre siste måneder av svangerskapet, har man ikke rett til å beholde lønn for vakter man ikke jobber når man ber seg fritatt fra vakter mens man ammer. En lege som ammer taper med andre ord lønn på å kreve vaktfritak. I Virke-området er dette regulert i Særavtale om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for leger mellom Virke og Den norske legeforening § 3.5.4.