Utdanningspermisjon

For å kunne kreve å ta ut utdanningspermisjon må du i minst fire år og åtte måneder i løpet av de siste fem årene ha vært ansatt som overlege eller legespesialist ved sykehuset, annet sykehus i foretaket eller annet helseforetak eller ved sykehus med driftsavtale med helseforetak. Det er ikke et krav at du jobber klinisk, men grunnvilkåret er at du er ansatt som overlege eller legespesialist. Hvis du har permisjon fra jobben som overlege/legespesialist for å jobbe som stipendiat, opptjener du ikke rett til utdanningspermisjon. Dette gjelder uavhengig av om du da er ansatt i helseforetaket eller på universitetet. Hvis forskning er en del av ansettelsen din som overlege/legespesialist, opptjener du rett til utdanningspermisjon.

Ja, du opparbeider deg rett til utdanningspermisjon på linje med fast ansatte overleger eller legespesialister.

Deltidsansatte har samme opptjeningstid som heltidsansatte – fire år og åtte måneder.

Ja, du opparbeider deg rett til utdanningspermisjon på linje med andre overleger. Som konstituert overlege har du, etter de sentrale avtalene, ikke samme rett til fordypningstid som andre leger i spesialisering. Rett til fordypningstid kan imidlertid følge av lokal avtale.

Dette beror på hva som er avtalt ved helseforetaket ditt og i arbeidsavtalen din. Ved hvert helseforetak har arbeidsgiver og Legeforeningens representant (foretakstillitsvalgt) avtalt hvilke ledernivåer som er unntatt fra overenskomsten – herunder fra del A2 (som regulerer blant annet utdanningspermisjon). Dette fremgår av overenskomstens del B på ditt foretak. Hvis du er i tvil om du er omfattet av overenskomsten, kan du kontakte foretakstillitsvalgt om dette. Hvis du er overlege og leder og er omfattet av overenskomsten, har du rett til utdanningspermisjon. Hvis det følger av B-delen at ledere på ditt nivå er unntatt fra overenskomsten, må en eventuell rett til å opparbeide utdanningspermisjon følge av et annet grunnlag – normalt av arbeidsavtalen din. Det kan også følge av andre lokale ordninger eller fast praksis. Den grunnleggende forutsetningen etter tariffavtalen for rett til utdanningspermisjon er at du er ansatt som overlege eller legespesialist. Det er ikke nødvendigvis tilfellet hvis du har en rent administrativ lederstilling, og rett til utdanningspermisjon bør da reguleres i arbeidsavtalen.

Hvis du er sykemeldt i femårsperioden, inngår dette i beregningen av femårsperioden.

Hvis du i løpet av femårsperioden har en lovfestet lønnet permisjon, for eksempel foreldrepermisjon, inngår det i beregningen av femårsperioden. Ulønnede permisjoner, for eksempel ulønnet foreldrepermisjon, inngår i utgangspunktet ikke. Hvis du derimot har ulønnet permisjon fordi du jobber som overlege eller legespesialist ved et annet helseforetak eller ved et sykehus med driftsavtale med helseforetak, vil du opparbeide opptjeningstid til utdanningspermisjon. Hvis du har permisjon for å gjennomføre en doktorgrad (være stipendiat), inngår disse årene ikke i beregningen av femårsperioden.

At du først har rett til å kreve utdanningspermisjon etter fire år og åtte måneder, innebærer at du ikke har rett til å ta ut utdanningspermisjon hvis du slutter tidligere. Hvis du derimot slutter for å jobbe ved et annet sykehus i foretaket, i et annet helseforetak eller ved et sykehus som har driftsavtale med helseforetaket, skal ansettelsestiden din telle med ved beregningen av femårsperioden.

For å benytte deg av rettigheten må du sende søknad til arbeidsgiveren din. Du bør ta opp spørsmål om utdanningspermisjon i god tid før det har gått fire år og åtte måneder.

Du har rett til fire måneders sammenhengende utdanningspermisjon.

Du kan inngå avtale med arbeidsgiveren din om at du fordeler utdanningspermisjonen over flere år, for eksempel noen uker hvert år. Retten du har etter tariffavtalen, er fire måneder sammenhengende utdanningspermisjon. Verken arbeidsgiver eller du kan ensidig fastsette en annen løsning – en annen ordning forutsetter en avtale.  

Du og arbeidsgiveren din må bli enige om tidspunktet. Begges behov må ivaretas. Du bør derfor ta opp spørsmål om utdanningspermisjon i god tid. Ledelsen har ansvar for å sørge for at legene har en reell mulighet til å benytte seg av ordningen og må ta hensyn til det når de planlegger driften.

Arbeidsgiveren din skal fastsette tidspunktet, etter først å ha drøftet dette med deg. Du bør derfor ta opp spørsmål om utdanningspermisjon i god tid. Ledelsen har ansvar for å sørge for at legene har en reell mulighet til å benytte seg av ordningen og må ta hensyn til det når de planlegger driften.

Nei, det er ingen øvre aldersgrense. Det betyr at arbeidsgiveren ikke har rett til å avslå et krav om utdanningspermisjon på grunn av høy alder eller forventet kort ansettelsestid etter uttak av utdanningspermisjon.

Ja, du har rett til utdanningspermisjon i den stillingsbrøken du har på permisjonstidspunktet. Hvis du for eksempel jobber 80 % på permisjonstidspunktet, har du rett til fire måneder utdanningspermisjon i denne stillingen.

Ja, du har rett til utdanningspermisjon. Hvis du for eksempel er 30 % sykemeldt, har du rett til fire måneders permisjon fra de 70 % du jobber.

Hvis det har gått fem år uten at en innvilget utdanningspermisjon er tatt ut, og årsaken er forhold på arbeidsgivers side, skal de fire månedene tas ut i neste femårsperiode i tillegg til eventuell annen utdanningspermisjon du krever i denne perioden. Du bør be arbeidsgiver skriftlig bekrefte hvorfor utdanningspermisjonen er utsatt. Du og arbeidsgiver skal også skriftlig avtale tidspunktet for når du skal ta ut utdanningspermisjonen.

Hvis årsaken til at du ikke har fått tatt ut utdanningspermisjonen er forhold på din side, går retten til utdanningspermisjon for den femårsperioden tapt.

At du først har rett til å kreve utdanningspermisjon etter fire år og åtte måneder, innebærer at du ikke har rett til å ta ut utdanningspermisjon hvis du slutter tidligere. Hvis du derimot slutter for å jobbe ved et annet sykehus i foretaket, i et annet helseforetak eller ved et sykehus som har driftsavtale med helseforetaket, skal ansettelsestiden din telle med ved beregningen av femårsperioden hos din nye arbeidsgiver. Du tar dermed med deg opparbeidet tid fra tidligere arbeidsgiver ved beregningen av når du har rett til å ta ut utdanningspermisjonen på ditt nye arbeidssted.

Hvis du har opparbeidet deg rett til utdanningspermisjon og tidspunktet for utdanningspermisjonen er fastsatt, har du rett til å ta ut denne hvis den faller i oppsigelsestiden. Oppsigelsestiden er normalt tre måneder, og utdanningspermisjonen er fire måneder. Det betyr at deler av permisjonen går tapt tapt hvis du sier opp stillingen din på et tidspunkt der du ikke har startet utdanningspermisjonen, med mindre du avklarer med ny arbeidsgiver at oppstart i nytt ansettelsesforhold starter med utdanningspermisjon.

Hvis du har opparbeidet deg rett til utdanningspermisjon og sier opp stillingen din før tidspunktet for utdanningspermisjonen er fastsatt, bør du gå i dialog med arbeidsgiveren din om det vil være praktisk mulig å ta ut utdanningspermisjon i oppsigelsestiden. Hvis det ikke lar seg gjøre, tar du med deg opparbeidet tid til ny arbeidsgiver.

Utdanningspermisjonen er arbeidstid med andre arbeidsoppgaver. Formålet er å gi deg mulighet til faglig oppdatering, fordypning og utvikling i en sammenhengende periode. Du avgjør hvordan dette konkret skal skje. Eksempler er studieopphold, hospitering, gjennomgang av faglitteratur og artikkelskriving. Det forutsettes at du legger frem et utdanningsprogram. Hvordan det skal utformes og hvor detaljert det skal være, beror på praksis ved avdelingen din.

Hvis du skal pensjonere deg kort tid etter en eventuell utdanningspermisjon, råder Legeforeningen deg til å planlegge et innhold, i samråd med arbeidsgiveren, som kommer avdelingen til gode også etter at du har gått av med pensjon. Dette kan for eksempel være å utarbeide faglige rutiner eller undervisningsopplegg.

Du har ikke rett til å få forlenget utdanningspermisjonen tilsvarende sykefraværet. Hvis du blir langvarig sykemeldt, og det kan argumenteres for at formålet med utdanningspermisjonen ikke blir oppnådd, bør du gå i dialog med arbeidsgiveren din. Undersøk om permisjonen kan forlenges eller tas igjen senere. Du kan gjerne kontakte tillitsvalgte, som kan bistå deg i dialogen med arbeidsgiver.

Ja, dersom du ønsker det. Legeforeningen mener vakten da skal lønnes som en uforutsett vakt. Spekter mener derimot at den skal lønnes med ordinær timelønn, men mindre annet er avtalt. Legeforeningen legger derfor til grunn at legen kan stille som forutsetning for å påta seg vakten at den lønnes som en uforutsett vakt.

Ja, dersom du ønsker det. Legeforeningen mener vakten da skal lønnes som en uforutsett vakt, og mener legen kan stille dette som en forutsetning for å påta seg vakten.

Nei, normalt ikke.

Du har rett til å få utbetalt basislønn, individuelle tillegg og vaktlønn. I de fleste lokale avtalene er det imidlertid fastsatt at arbeidsgiveren dekker lønn etter oppsatt tjenesteplan, slik at også frivillig utvidet arbeidstid (UTA) omfattes. I noen helseforetak er det i stedet avtalt at arbeidsgiveren betaler et fast beløp for dekning av kostnader. Du bør sjekke B-delsavtalen som gjelder på foretaket ditt. Kontakt gjerne tillitsvalgt hvis du har spørsmål.

Du har rett til full lønn inkludert tillegg etter oppsatt tjenesteplan, med mindre noe annet er avtalt. Du kan tilstås dekning av legitimerte utgifter.

Hvis du får lønn fra annen arbeidsgiver mens du har utdanningspermisjon, skal denne gå til fradrag i lønnen fra virksomheten. Du har imidlertid rett til å utføre arbeid på fritiden din (bierverv) under utdanningspermisjonen uten at disse inntektene trekkes fra lønnen.