Næringsdrivende leger har i utgangspunktet full råderett over egen praksis også med hensyn til bruk av vikar. For leger med offentlig finansiering og avtale er det en forutsetning at helsetjenestebehov i regionen dekkes. Bruk av vikar er derfor regulert i rammeavtalen.
Retten til å ta inn vikar korresponderer med en rett til å ha fravær i praksis. Rammeavtalen angir hvilke tilfeller avtalespesialisten har rett til fravær.
I følgende tilfeller har spesialisten rett til fravær med vikar:
- sykdom, og barns sykdom
- svangerskap/fødselspermisjon
- foreldrepermisjon
- repetisjonsøvelse i militæret
- spesialisten innehar tillitsverv
- faglig oppdatering, det skal foreligge plan for faglig oppdatering og det skal sendes rapport til RHF etter endt permisjon.
Bruk av vikar i disse tilfellene skal meddeles skriftlig til RHF og det skal angis en begrunnelse for fraværet.
Rammeavtalen begrenser ikke muligheten for at legen og RHF kan bli enig om fravær også i andre tilfelle enn de som er regulert.
Inntak av vikar forutsetter at hjemmelsinnehaver og vikar ikke arbeider samtidig med pasientrettet virksomhet i praksisen.
Vikaravtale
Det vanligste er at vikar er næringsdrivende, og ikke ansatt av legen, og det bør inngås avtale mellom hjemmelshaver og vikar. Avtalen bør inneholde bestemmelser om varighet, eventuell oppsigelsesadgang, ansvar ved sykdomsfravær hos vikar og økonomiske forhold. De økonomiske vilkår må framforhandles og vil variere. Det er avtalefrihet når det gjelder inngåelse av vikaravtaler, og innholdet varierer ut fra forholdene og arbeidsmarkedet i området. Der det er stort tilbud om vikarer, kan hjemmelshaver kunne kreve et vederlag fra vikaren. Om det er vanskelig å få tak i vikar kan hjemmelshaver måtte betale et ekstra vederlag til vikaren. En vanlig løsning er imidlertid at vikaren dekker alle utgifter i utleiers praksis i den perioden man arbeider, og beholder alle inntekter. Driftstilskuddet brukes som regel til å dekke kostnader i praksis, også når vikar ivaretar praksisen.
Du finner utkast til vikaravtale på Legeforeningens nettsider. Vi understreker at dette kun er et utgangspunkt som må tilpasses den enkelte sak.
De fleste næringsdrivende leger leier lokaler virksomheten drives fra. Husleieloven regulerer også leie av næringslokaler, men det er stor grad av avtalefrihet.
Råd til deg som skal leie lokaler til legevirksomhet
Profesjonelle utleiere benytter ofte standardavtaler som til en viss grad er utleiervennlige. Det er viktig at disse gjennomgås, og at man ber om endringer for vilkår som ikke kan aksepteres. Les mer for råd i forbindelse med inngåelse av leiekontrakt.
Ved etablering av privat legepraksis ønsker mange å organisere virksomhet i et selskap. De forskjellige selskapsformene innebærer forskjellige rettigheter og muligheter samtidig som de medfører forskjellige plikter for selskapsdeltakerne.
Verken regelverket knyttet til fastlegeordningene eller regelverket for avtalespesialistene sier noe om organisering av virksomheten. Det avgjørende er at de plikter som følger av lov, forskrift og avtaler med henholdsvis kommune og RHF i varetas.
Ved valg av organisasjonsform må det foreta en helhetsvurdering hvor det sees hen til antall deltakere, behov for ansvarsbegrensning, behov for ekstern finansiering, virksomhetens art og omfang og deltakernes privatøkonomi.
Alle virksomheter må sørge for at håndtering av personopplysninger skjer i henhold til personvernregelverket (personvernloven og GDPR). Dette vil omfatte opplysninger om blant annet pasienter og ansatte. Her kan du lese mer om hva et legekontor må og bør gjøre for at driften skal være i samsvar med GDPR. Ved brudd på GDPR kan Datatilsynet ilegge høye bøter.