Henvendelsen gjelder:
Du bør informere pasienten om Norsk Pasientskadeerstatning, som gratis behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade eller behandlingssvikt i helsetjenesten.
Krav rettet mot deg skal meldes direkte til din ansvarsforsikring. Har du dette gjennom legeforeningen finner du den her.
Skader meldes Tryg Forsikring pr mail.
Alternativt pr telefon: +47 0 40 40
Pasienten har som hovedregel rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi, samt etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende.
Pasienten kan nektes innsyn i opplysninger i journalen dersom dette er:
- påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten eller brukeren selv, eller
- innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær.
Begrensninger i innsynsretten kan ikke gjøres gjeldende for hele journalen. Det er bare de opplysningene som er relevante for den konkrete farevurderingen som kan unntas fra innsyn.
En representant for pasienten eller brukeren har rett til innsyn i opplysningene som pasienten eller brukeren nektes innsyn i, med mindre representanten anses uskikket for dette. En lege eller advokat kan ikke nektes innsyn, med mindre særlige grunner taler for dette. "Særlige grunner" kan foreligge for eksempel ved veldig nære forbindelser eller slektskap mellom pasienten og lege/advokat.
Når pasient/representant for pasient ønsker en journalutskrift tilsendt i posten, kan legen kreve takst 5 for selve arbeidet med utskrift/kopiering av journal og takst 8 til dekning for kostnader ved forsendelsen. Ønsker pasienten kun å betale takst 5 må vedkommende hente utskriften på legekontoret.
Avgjørelser om retting og sletting av journal, og om utlevering av journalopplysninger, følger klagereglene og klagesaksbehandlingen i helsepersonelloven §§ 42 og 43.
Retting – opplysninger som er "feilaktige, mangelfulle eller utilbørlige" skal rettes, enten etter krav fra den opplysningene gjelder eller av eget tiltak.
Opplysninger som kan rettes, vil for eksempel være åpenbare feil som ukorrekt fødselsdato eller navn, men også feildiagnoser eller mangelfulle opplysninger om en pasients helsetilstand eller behandling vil kunne rettes. Ved utilbørlige utsagn som for eksempel er belastende for pasienten, skal det også foretas retting. Det er helsepersonellet som må ta den endelige vurderingen av om opplysningene har en slik karakter at de må rettes.
Retting skal skje ved at journalen føres på nytt, eller ved at en datert rettelse tilføyes i journalen. Retting skal ikke skje ved at opplysninger eller utsagn slettes.
Dersom du avslår et krav om retting, skal kravet om retting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen og klager skal informeres om at de kan klage til Fylkesmannen, som avgjør om retting kan foretas.
Sletting – skal foretas når det er "ubetenkelig ut fra allmenne hensyn, ikke strider mot arkivloven og
- opplysningene er feilaktige eller misvisende og føles belastende for den de gjelder eller
- opplysningene åpenbart ikke er nødvendige for å gi pasienten helsehjelp.
Opplysninger som det ut fra allmenne hensyn vil være ubetenkelig å slette, er opplysninger som ikke er eller har vært av betydning for dokumentasjonen av helsehjelpen. Det er hensynet bak dokumentasjonsplikten som skal vurderes. I tillegg må opplysningene enten være feilaktige eller misvisende og føles belastende for den de gjelder, eller åpenbart ikke være nødvendige for å gi pasienten helsehjelp.
Dersom et krav om sletting fra pasientens side ikke kan etterkommes, bør det undersøkes om man i stedet kan rette opplysningene og om pasienten ønsker dette.
Dersom krav om sletting avslås, skal kravet om sletting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen. Avslag på krav om sletting kan påklages til Fylkesmannen.
Dersom klagen er sendt til deg/virksomheten, vurder om du/dere kan besvare spørsmål som stilles, gjerne ved å tilby en oppklarende samtale og forsøke å løse saken i minnelighet.
Pasienter, og andre, kan be tilsynsmyndigheten om en vurdering dersom vedkommende mener bestemmelser om plikter fastsatt i eller i medhold av helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven m.m er brutt til ulempe for seg eller den hun eller han opptrer på vegne av.
Pasienter eller brukere som mener at bestemmelser i pasient- og brukerrettighetsloven er brutt har rett til å klage til Fylkesmannen. Klage skal først sendes helsetjenesten som har truffet avgjørelsen. Klagen kan rettes til vedkommende helse- og omsorgspersonell personlig, til personellets overordnede eller til virksomheten som sådan.
Dersom klagen er sendt til deg/virksomheten, vurder om du/dere kan besvare spørsmål som stilles, gjerne ved å tilby en oppklarende samtale og forsøke å løse saken i minnelighet.