Legevakt

Utgangspunkt
Fastleger plikter å delta i kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp-ordning, også utenfor ordinær åpningstid (dvs. kl. 16-08). For legevakt utenfor ordinær åpningstid har legen i enkelte tilfeller rett til fritak fra legevakt. Dette gjelder leger over 60 år, leger som ammer barn under ett år og gravide leger i de siste tre månedene av svangerskapet. I andre tilfeller kan legen søke kommunen om fritak. 

Rett til fritak og mulighet for å søke om fritak
Fastlegens plikt til å delta i kommunal legevakt følger av fastlegeforskriften § 13. Bestemmelsen oppstiller en plikt, men ikke en rett til å delta i kommunal eller interkommunal legevakt. Selvstendig næringsdrivende fastlege kan således ikke fremme krav om å få delta i legevaktordningen. I utgangspunktet skal alle legevaktene fordeles jevnt i legevaktordningen, men det er ikke noe i veien for at legen og kommunen avtaler at vedkommende skal ta flere/færre vakter dersom det er behov for det. De nærmere reglene om organisering av legevakt i KS-området fremkommer av særavtalen mellom KS og Legeforeningen, SFS 2305. Vi har også utarbeidet en egen kommentarutgave til denne avtalen. Rettigheter og plikter for fastleger som deltar i Oslo kommunes legevaktordning er regulert i rammeavtalen mellom Oslo kommune og Legeforeningen.

Utover de tilfellene hvor legen har rett til fritak fra legevakt etter fastlegeforskriften § 13, kan kommunen i tillegg innvilge fritak fra legevakt når legen av "andre helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det", jf. SFS 2305 pkt. 7.2. jf. fastlegeforskriften § 13. Helsemessige grunner knytter seg til sykdom hos arbeidstakeren selv, og må kunne dokumenteres med legeattest. Sosiale grunner knytter seg til forhold hos arbeidstakers familie eller nærmeste omgivelser. Det stilles krav om "vektige" sosiale grunner. Det er med andre ord ikke enhver sosial grunn som gir fritak. Ved søknad om fritak, er det opp til kommunen å vurdere om søknaden skal innvilges. Kommunen kan også tilby delvis fritak der det er utfordrende å finne nok leger i vaktordningen. Det kan også diskuteres alternative løsninger, f.eks. ved at man kan tilpasse hvilken vakttype man blir tildelt, reduserer antall vakter mv.

Kommunen er ansvarlig for å organisere en forsvarlig legevaktdekning hele døgnet. De fleste kommunene organiserer daglegevakten (kl. 08-16) ved at fastlegene mottar pasienter (som ikke tilhører deres fastlegeliste) på legekontoret, eventuelt slik at fastlegene kan rykke ut dersom det er nødvendig. Legevakt utenfor ordinær åpningstid (kl. 16-08) kan organiseres ved at legen har beredskapsvakt eller ved at legen er tilgjengelig på en legevaktsentral. Legen mottar vanligvis en fast beredskapsgodtgjøring og beholder egenandel, reisetillegg, skyssgodtgjøring og refusjoner. For arbeid på interkommunal legevakt (IKL) i tidsrommet kl. 23-08 er det regulert en fastlønn pr. time, og refusjoner mv. tilfaller da kommunen.

Leger som ikke er fastleger på dagtid kan i noen tilfeller være ansatte i hel/deltidsstillinger ved legevakten med egne lønnsavtaler etter hovedtariffavtalen kapittel 5, og følger da ikke særavtalens bestemmelser.

Nedenfor finner du utdypende informasjon om legevaktgodtgjøringen.

Legevakt i KS-området

Leger som deltar i kommunens organiserte legevakt på dagtid (kl. 08-16), kan være ansatt i kommunen (fastlønn) eller være næringsdrivende leger. Fastlønnede leger som deltar i daglegevakt, godtgjøres etter arbeidsavtalen. I mindre kommuner (dvs. med inntil 25 000 innbyggere) mottar næringsdrivende leger en fast beredskapsgodtgjøring per time i tillegg til at legen beholder egenandeler og refusjoner, jf. SFS 2305 pkt. 6.4. I større kommuner avtales godtgjøringen lokalt.

Næringsdrivende leger som deltar i legevaktarbeid utenfor ordinær åpningstid (kl. 16-08) mottar godtgjøring etter vaktklasser basert på gjennomsnittlig aktivitet per time. Godtgjøringen følger av SFS 2305 pkt. 8.3 som lyder:

Legen innkrever og beholder egenandel, reisetillegg, skyssgodtgjøring og refusjon som vedkommende tilkommer etter normaltariffen.

For arbeid ved legevaktsentral etter punkt 8.2 betales i tillegg kr 56 per time.

Unntaksvis kan det være inngått en lokal avtale om godtgjøring for legevaktarbeid som fraviker SFS 2305. Dette gjelder særlig dersom arbeid på KAD/ØHD inngår som en del av legevaktarbeidet i kommunen. Kontakt din tillitsvalgte eller kommunen for å undersøke om det blitt inngått slike lokale avtaler.

Arbeid på interkommunal legevakt (IKL) i tidsrommet kl. 23-08 godtgjøres som fast timelønn basert på legevaktdistriktets innbyggertall i SFS 2305 pkt. 9.1 som lyder:

Ved godtgjøring etter pkt. 9.1 tilfaller refusjoner og egenandeler kommunen. Også for interkommunal legevakt kan det være inngått lokale avtaler som avviker fra SFS 2305.

Heltids- og deltidsansatte leger på legevakten som ikke er fastleger kan ha inngått fastlønnsavtaler for hele døgnet etter hovedtariffavtalen (HTA) kapittel 5. Dette er særlig aktuelt i de større byene hvor det er opprettet døgnåpne legevaktsentraler. I slike tilfeller følger lønnen av den enkeltes arbeidskontrakt, og arbiedstakerens rettigheter og plikter reguleres hovedsaklig av hovedtariffavtalen (HTA) og hovedavtalen (HA). Særavtalens arbeidstidsbestemmelser gjelder ikke for disse legene.

Kompetansebakvakt

Det stilles særlige krav til kompetansen for leger som skal arbeide på legevakt. Dersom legen ikke oppfyller kompetansekravene i akuttmedisinforskriften § 7, må forvakten ha en bakvakt som oppfyller kompetansekravene. Bakvaktlegen godtgjøres etter SFS 2305 pkt. 8.4 som lyder:

Bakvaktlegen gis beredskapsgodtgjøring per løpende time etter følgende skala:

Hvis bakvaktlegen må rykke ut for å bistå legen, utbetales bakvaktlegen et beløp fra kommunen tilsvarende trygderefusjon(-er) og egenandel(-er). Bistand per telefon godtgjøres i henhold til takst 1bd, 1bk eller 1g. Kravet må dokumenteres.

Legevakt i Oslo kommune

Det er Oslo kommune - rammeavtalen (Legeforeningen.no) som regulerer næringsdrivende legers rettigheter og plikter i forbindelse med kommunens organiserte legevakt. Satsene for godtgjøringen reguleres årlig, og følger av endrede sastser for fastleger i Oslo kommune. Pr. 1.7.2022 gjelder følgende satser:

10.5.3 Godtgjøring ved legevakt kl. 1600 – 2300 (0800-2300)
Beredskapsgodtgjøring som næringsdrivende per løpende time:
Mandag-fredag/lørdag-søndag/helg-høytid kr 115/150/170.

10.5.4 Godtgjøring ved legevakt kl 23.00-08.00
Godtgjøring som næringsdrivende per løpende time:

• Ikke spesialist i allmennmedisin: kr 1 325
• Spesialist i allmennmedisin: kr 1 510

Ved fast deltakelse i vaktordningen, har legen som hovedregel rett på syke- og foreldrepenger av lønnsinntekt etter hovedtariffavtalen. Kommunen utbetaler full lønn og beredskapsgodtgjøring etter oppsatt vaktplan som om legen hadde vært i arbeid.

Den delen av godtgjøringen som er næringsinntekt, altså refusjoner og egenandeler mv., er det NAV som utbetaler. Ved sykdom utbetales 80 % av næringsinntekten fra og med 17. sykedag. Ved foreldrepermisjon utbetaler NAV i utgangspunktet 100 % av næringsinntekten. Merk imidlertid at folketrygden har et utbetalingstak på 6G. I praksis kan det bety at mye av godtgjørelsen fra legevaktarbeid faller bort ved sykdom og foreldrepermisjon for leger med en samlet inntekt over 6G. Ved spørsmål om syke –og/eller foreldrepengegrunnlaget, anbefaler vi at du kontakter NAV.

Fra og med 1. januar 2016 gis det rett til pensjonsopptjening av beredskapsgodtgjørelsen og timelønn for legevaktarbeid utenfor ordinær åpningstid (altså ikke for daglegevakt). Det er kommunen som er ansvarlig for å melde inn arbeidet til KLP og KS kan kontaktes dersom kommunen behøver veiledning.
 
Det følger av protolltilførsel nr. 1 til særavtalen for kommuneleger (SFS 2305) at beredskapsgodtgjøring og legevaktslønn er pensjonsgivende som tilleggslønn etter § 3.7 i kapittel 3 i hovedtariffavtalen for KS-området (HTA). Det betyr at både fastlønn på natt (interkommunal legevakt) og beredskapsgodtgjøring gir rett til pensjonsopptjening. Det er, som det fremgår nedenfor, ikke et krav om at legen må ha en bestemt stillingsprosent/bestemt antall timer pr. år ved legevakten for å opparbeide rett til pensjonsopptjening.

Vilkår for at lønn/beredskapsgodtgjørelse skal gi pensjonsopptjening
Hovedtariffavtalen kap. 3 § 3.7 setter opp flere vilkår for at tilleggslønn som beredskapsgodtgjørelse kan regnes som pensjonsgivende inntekt. De viktigste vilkårene er disse:

• Legen må ha en stilling hos kommunen, som er innrapportert til pensjonsleverandøren med lønn og stillingsprosent. Det ikke er ikke noe krav til størrelsen på stillingsprosenten.
• Beredskapsgodtgjørelsen må gis som årsbeløp og må utbetales på samme måte som ordinær lønn.
• Beredskapsgodtgjørelsen beregnes med grunnlag i gjeldende arbeidsplan for den enkelte på årsbasis, og omregnes til månedlige beløp.
• Midlertidig avvik fra arbeidsplanen på under 6 uker medfører ikke endring i årsbeløpet. Legen får imidlertid betalt for faktiske merbelastninger i form av flere kvelds- og nattevakter og lørdags- og søndagsvakter i perioden.
• Ved endring av arbeidsplanene og avvik som varer mer enn 6 uker, skal det beregnes nytt årsbeløp (som dermed gir grunnlag for pensjonsopptjening).

Ved avvik fra arbeidsplanen
Dersom legen tar en ekstra vakt, bytter vakt med andre osv., vil det være et avvik fra arbeidsplanen. I utgangspunktet endres ikke årsbeløpet ved midlertidig avvik som dette. Det er kun der endringen/avviket varer mer enn 6 uker at det skal beregnes et nytt årsbeløp.

For at beredskapsgodtgjørelse skal være pensjonsgivende er det en forutsetning at den gis som et årsbeløp. Årsbeløpet beregnes på grunnlag av "gjeldende arbeidsplan for den enkelte på årsbasis[...]"., jf. HTA kap. 3 § 3.7. Det går også fram av SFS 2305 § 7.4 andre ledd hvor det står at: "Arbeidstidens lengde på legevakt skal fremgå av arbeidsplan utarbeidet i samarbeid med legenes tillitsvalgte, og normalt være varslet berørte leger minst 2 mnd. før den trer i kraft. Vaktene skal søkes jevnt fordelt mellom deltakerne i vaktordningen, inkludert turnuslegene."

Det er KLP som krever at pensjonsopptjeningen skal beregnes etter et årsbeløp. Det betyr imidlertid ikke at det er nødvendig å sette opp en detaljert arbeidsplan med dag og tid for ett år fram i tid. Det sentrale for beregningen av årsbeløpet er en beregning av den totale vaktbelastningen for å kunne beregne årsbeløpet.  Det at man lager en arbeidsplan for en periode for ett år, betyr imidlertid ikke at man ikke skal kunne endre arbeidsplanen. Dersom kommunen ser at arbeidsplanen ikke er i overenstemmelse med realiteten (over en periode), bør kommunen sette opp en ny arbeidsplan som pensjonen beregnes ut i fra. Det er i begge parters interesse at pensjonsinnbetalingen, som arbeidsplanen er grunnlag for, blir så riktig som mulig.

Arbeid på legevakt kommer i tillegg til fastlegens arbeid i fastlegepraksisen og ev. annet kommunalt legearbeid på dagtid. Det er dermed gjort unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser for arbeid på legevakt.
Deltakelse i legevakt i tidsrommet 16-08 kan være belastende for legen. Det generelle forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 stiller krav om at legen skal utøve sitt yrke forsvarlig. I denne vurderingen ligger også at legen må være tilstrekkelig uthvilt for å kunne yte forsvarlig helsehjelp. Forsvarlighetskravet vil derfor alltid sette en absolutt skranke for hvor mye legen kan arbeide, herunder om legen er tilstrekkelig uthvilt før en ny arbeidsdag.

For å bidra til at forsvarlighetskravet overholdes, er det regulert hviletidsbestemmelser i SFS 2305 § 7.4. Hviletiden mellom hver vakt avhenger bl.a. av tidspunktet for vakten og om det er beredskapsplikt eller tilstedeplikt. Legen kan ha rett til praksiskompensasjon ved fri etter nattevakt. Praksiskompensasjonens størrelse fremgår av SFS 2305 § 7.4 (syvende og niende ledd). En nærmere redegjørelse av regelverket følger nedenfor.

Som hovedregel skal legen "sikres minst 8 timer fri mellom to arbeidsperioder vurdert ut fra belastningen på legevakt", jf. SFS 2305 § 7.4 tredje ledd. Kravet om tilstrekkelig hvile vil f.eks være oppfylt hvis legen har vakt på kveldstid og går hjem for å sove (og har fri) før en ny vakt begynner neste morgen. Bestemmelsen viser til en hovedregel slik at unntak kan forekomme. Ettersom friperioden skal vurderes ut fra belastningen på legevakt, må det vurderes konkret om det faktisk er behov for å ta 8 timer fri både før og etter legevakt. Dette vil bero på en konkret forsvarlighetsvurdering. Dersom det er lav aktivitet på legevakten og legen gjennomgående får mye søvn i løpet av en nattevakt, vil det kunne være tilstrekkelig at vedkommende sikres et lavere antall timer fri.

Videre bør legen ha en sammenhengende "arbeidsfri periode på minst 28 timer i løpet av sju dager", jf. SFS 2305 § 7.4 fjerde ledd. Dette er en "bør-bestemmelse" som innebærer at kommunen bør tilstrebe en arbeidsplan hvor dette er mulig. Den arbeidsfrie perioden sikter til alt arbeid, altså også legens fastlegevirksomhet selv om denne er som privat næringsdrivende. Bestemmelsen er særlig relevant i de tilfeller hvor en lege er satt opp på vakt en hel helg i tillegg til vanlig arbeid på ukedagene. Noen leger ønsker imidlertid å arbeide en sammenhengende helg med legevakt for å redusere antall helgedager spredt utover som går med til legevaktarbeid. Hvordan vaktplanen skal settes opp bør derfor drøftes i legegruppen med tillitsvalgte.

Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet
Når legen har hatt legevakt etter ordinær åpningstid, vurderer selvstendig næringsdrivende lege selv om det er forsvarlig å behandle pasienter dagen etter, jf. § 7.4 sjette ledd. Hvis legen mener at det er nødvendig å ta helt eller delvis fri dagen etter legevakt beholder legen basistilskuddet.

Dersom legen har hatt utrykning fra beredskapsvakt etter kl. 23 foregående dag, kan legen ta 8 timer arbeidsfri dagen etter legevakt uten trekk i lønn/basistilskudd. Videre gir slik fri rett til praksiskompensasjon (forutsatt at også vilkårene i SFS 2305 § 4.4 er oppfylt). Ved delvis fri foretas forholdsmessig avkortning, jf. SFS 2305 § 7.4 syvende og åttende ledd. Merk at telefonhenvendelser også kan anses som "utrykning" etter en konkret vurdering. Dette gjelder særlig når det har vært hyppige telefonsamtaler gjennom vakten, eller de(n) har vært særlig belastende slik at det har gått utover legens søvn.

Legevakt med tilstedeplikt
Når legen har legevakt med tilstedeplikt utløses det en rett for leger til 8 timer arbeidsfri dersom legen (fastlønte og næringsdrivende) har hatt utrykning etter kl. 23 foregående dag. Dersom legen anser det som nødvendig med fri blir det ikke gjort trekk i lønn/basistilskudd og legen har rett til praksiskompensasjon som avkortes forholdsmessig ved delvis fri, jf. § 7.4 niende ledd.

Kvinner som er gravide i de siste tre månedene av svangerskapet kan be om fritak fra legevakt uten trekk i lønn/beredskapsgodtgjørelse. Dette følger av SFS 2305 § 7.2.

Det er viktig å være klar over forskjellen om å be om fritak fra legevakt, og å være sykemeldt fra legevaktarbeidet. Dersom det er helsemessige grunner for at den gravide ikke kan delta i legevaktarbeidet, kan vedkommende sykemeldes. Ved sykemelding kreves det selvfølgelig en sykemelding. Generelt har arbeidsgivere en tilretteleggingsplikt og det skal derfor en del til for at en arbeidstaker kun er sykemeldt fra legevaktarbeidet, men ikke fra hovedarbeidsplassen.