Legevakt

Rett/plikt til å delta i kommunens organiserte legevakt

Fastleger plikter å delta i kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp-ordning, også utenfor ordinær åpningstid. For legevakt utenfor ordinær åpningstid (kl. 16-08) har legen i enkelte tilfeller rett til fritak fra legevakt. Dette gjelder dersom legen er over 55 år, ammer et barn under ett år eller er gravid i de siste tre månedene av svangerskape.t I andre tilfeller, kan legen søke kommunen om fritak.

Fastlegens plikt til å delta i kommunal legevakt, følger av fastlegeforskriften § 13. Bestemmelsen oppstiller en plikt, men ikke en rett til å delta i kommunal eller interkommunal legevakt. Selvstendig næringsdrivende fastlege kan således ikke fremme krav om å få delta i legevaktordningen. I utgangspunktet skal alle legevaktene fordeles jevnt i legevaktsjiktet, men det er selvfølgelig ikke noe i veien for at legen og kommunen avtaler at vedkommende skal ta flere/færre vakter dersom det er behov for det. De nærmere reglene om organisering av legevakt i KS-området fremkommer av særavtalen mellom KS og Legeforeningen, SFS 2305. Vi har også utarbeidet en egen kommentarutgave til denne avtalen som i mange tilfeller kan være til hjelp. Rettigheter og plikter for fastleger i Oslo kommune er regulert i rammeavtalen mellom Oslo kommune og Legeforeningen.

Søknad om fritak fra legevakt

Utover de tilfellene som legen har rett til fritak fra legevakt etter fastlegeforskriften § 13, kan kommunen kan innvilge fritak fra legevakt når legen av "andre helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det", jf. SFS 2305 pkt. 7.2. jf. fastlegeforskriften § 13. Helsemessige grunner referer seg til sykdom hos arbeidstakeren selv, og må kunne dokumenteres med legeattest. Sosiale grunner knytter seg til forhold hos arbeidstakers familie eller nærmeste omgivelser. Ordlyden om "vektige sosiale grunner" taler for et relativt strengt vilkår for når det skal gis fritak fra legevaktarbeid. Det er med andre ord ikke enhver sosial grunn som gir fritak. Ved søknad om fritak, er det opp til kommunen å vurdere om søknaden skal innvilges. I kommuner hvor det er utfordrende å finne nok leger i vaktsjiktet, kan det være vanskeligere å få innvilget en slik søknad. En mulighet er at partene i så fall finner konkrete løsninger, f.eks. ved at man kan tilpasse hvilken vakttype man blir tildelt, reduserer antall vakter mv.

Særlig om gravides rettigheter

Merk at kvinner som er gravide i de siste tre månedene av svangerskapet kan be om fritak fra legevakt. Det er viktig å være klar over forskjellen om å be om fritak fra legevakt, og å være sykemeldt fra legevaktarbeidet. Dersom det er helsemessige grunner for at den gravide ikke kan delta i legevaktarbeidet, kan vedkommende sykemeldes. Ved sykemelding kreves det selvfølgelig en sykemelding. Generelt har arbeidsgivere en tilretteleggingsplikt og det skal derfor en del til for at en arbeidstaker kun er sykemeldt fra legevaktarbeidet, men ikke fra hovedarbeidsplassen. Dette til orientering.

Godtgjøring for legevaktarbeid

Kommunen er ansvarlig for å organisere en forsvarlig legevaktdekning hele døgnet. De fleste kommunene organiserer daglegevakten (kl. 08-16) ved at fastlegene kan motta pasienter på legekontoret, eventuelt slik at fastlegene kan rykke ut dersom det er nødvendig. Legevakt utenfor ordinær åpningstid (kl. 16-08) kan organiseres ved at legene har beredskapsvakt eller ved at legen(e) er tilgjengelige på en legevaktsentral.

Generelt mottar næringsdrivende leger vanligvis en fast beredskapsgodtgjøring samt at de beholder egenandel, reisetillegg, skyssgodtgjøring og refusjoner. For arbeid på interkommunal legevakt (IKL) i tidsrommet kl. 23-08 er det regulert en fastlønn pr. time, og refusjoner mv. tilfaller da kommunen. Ansatte leger i hel/deltidsstillinger ved legevakten har egne lønnsavtaler med arbeidsgiver. Nedenfor finner du nærmere informasjon om godtgjøringen, herunder godtgjøring for bakvakt.

Les mer: Merk at leger som deltar i kommunal legevakt i Oslo kommune, godtgjøres etter egne bestemmelser. Disse omtales i et eget avsnitt nedenfor.

Legevakt i KS-området

Leger som deltar i kommunens organiserte legevakt på dagtid (kl. 08-16), kan være ansatt i kommunen (fastlønn) eller være næringsdrivende leger. Fastlønnede leger som deltar i daglegevakt, godtgjøres etter arbeidsavtalen. I mindre kommuner (dvs. med inntil 25 000 innbyggere) mottar næringsdrivende leger en fast beredskapsgodtgjøring per time på kr. 122,- i tillegg til at legen beholder egenandeler og refusjoner, jf. SFS 2305 pkt. 6.4. I større kommuner avtales godtgjøringen lokalt.

Næringsdrivende leger som deltar i legevaktarbeid utenfor ordinær åpningstid (kl. 16-08) mottar godtgjøring etter SFS 2305 pkt. 8.3 som lyder:

Vaktklasse/antall min.
aktivt arbeid i gjennom-
snitt per klokketime vakt

man – fre

lør – søn

helg - høytid

 1     0 - 10 min.

165

 219

 252

 2    11 - 25 min.

 54

 84

 95

 3    26 - 45 min.

31

 54

 62

 4    over 45 min.

 0

 0

0

Legen innkrever og beholder egenandel, reisetillegg, skyssgodtgjøring og refusjon som vedkommende tilkommer etter normaltariffen.

For arbeid ved legevaktsentral etter punkt 8.2 betales i tillegg kr 53 per time.

Du finner mer informasjon om vaktklassene i SFS 2305 her. Unntaksvis kan det være inngått en lokal avtale om godtgjøring for legevaktarbeid som fraviker SFS 2305. Dette gjelder særlig dersom arbeid på KAD inngår som en del av legevaktarbeidet i kommunen. Kontakt din tillitsvalgte eller kommunen for å undersøke om det blitt inngått slike lokale avtaler.

Arbeid på interkommunal legevakt (IKL) i tidsrommet kl. 23-08 godtgjøres som fastlønn etter SFS 2305 pkt. 9.1 som lyder:

 

  Timelønn

  Timelønn spesialist

 Legevaktdistrikt

Ukedag

 Lør/søn/helg/
høytid

Ukedag

Lør/søn/helg/
høytid

 I < 30 000

511

 592

 612

 691

 II 30 000 - 60 000

 678

759

 814

 894

 III 60 000 - 90 000

 863

 944

1013

1094

IV > 90 000

1012

 1093

 1213

 1294

 

Ved godtgjøring etter pkt. 9.1 tilfaller refusjoner og egenandeler kommunen. Også i disse tilfellene kan det være inngått lokale avtaler.

Heltids- og deltidsansatte leger på legevakten kan ha inngått fastlønnsavtaler for hele døgnet. Dette er særlig aktuelt i de større byene hvor det er opprettet døgnåpne legevaktsentraler. I slike tilfeller følger lønnen av den enkeltes arbeidskontrakt.

Det stilles særlige krav til kompetansen for leger som skal arbeide på legevakt. Dersom legen ikke oppfyller akuttmedisinforskriftens kompetansekrav, må forvakten ha en kvalifisert bakvakt. Bakvaktlegen godtgjøres etter SFS 2305 pkt. 8.4 som lyder:

Bakvaktlegen gis beredskapsgodtgjøring per løpende time etter følgende skala:

man – fre

 lør – søn

helg - høytid

 165

 219

252

Hvis bakvaktlegen må rykke ut for å bistå legen, utbetales bakvaktlegen et beløp fra kommunen tilsvarende trygderefusjon(-er) og egenandel(-er). Bistand per telefon godtgjøres i henhold til takst 1bd, 1bk eller 1g. Kravet må dokumenteres.

Legevakt i Oslo kommune

Det er rammeavtalen mellom Oslo kommune og Legeforeningen som regulerer partenes rettigheter og plikter i forbindelse med kommunens organiserte legevakt. Satsene for godtgjøringen reguleres årlig, og følger av vedlegg til rammeavtalen. Pr. 1.7.2017 gjelder følgende satser:

10.5.3 Godtgjøring ved legevakt kl. 1600 – 2300 (0800-2300)
Beredskapsgodtgjøring som næringsdrivende per løpende time:
Mandag-fredag/lørdag-søndag/helg-høytid kr 97/128/146.

10.5.4 Godtgjøring ved legevakt kl 23.00-08.00
Godtgjøring som næringsdrivende per løpende time:

  • Ikke spesialist i allmennmedisin: kr 1 138
  • Spesialist i allmennmedisin: kr 1 300

 

Sykepenger og foreldrepenger

Ved fast deltakelse i vaktsjiktet, har legen som hovedregel rett på syke- og foreldrepenger. I slike tilfeller utbetaler kommunen lønn og beredskapsgodtgjøring iht oppsatt vaktplan/ev. på lik linje som om legen hadde hatt vanlig vaktdeltakelse.

Den delen av godtgjøringen som anses som næringsinntekt, altså refusjoner og egenandeler mv., er det NAV som utbetaler. Ved sykdom utbetales 75 % av næringsinntekten fra og med 17. sykedag. Ved foreldrepermisjon utbetaler NAV i utgangspunktet 100 % av næringsinntekten. Merk imidlertid at folketrygden har et utbetalingstak på 6G. I praksis betyr det at mye av godtgjørelsen fra legevaktarbeid faller bort ved sykdom og foreldrepermisjon for leger med en samlet inntekt over 6G og som ikke er heltidsansatte i kommunen.

Dersom legen er ansatt i kommunen (for eksempel kommunelege) og mottar lønn over 6G for arbeidet, utbetaler kommunen differansen mellom reell lønn og 6G. Ved spørsmål om syke –og/eller foreldrepengegrunnlaget, anbefaler vi at du kontakter NAV.

Les mer: Fastleger som deltar i kommunens organiserte legevaktordning utenfor ordinær åpningstid (mellom kl. 16-08), anses som ansatte i kommunen selv om de mottar godtgjøring som næringsdrivende. Det betyr at legens rettigheter ved sykefravær og foreldrepermisjon reguleres av Hovedtariffavtalen (HTA) og folketrygdloven (ftrl.). Hovedtariffavtalen gir arbeidstakerne vanligvis bedre rettigheter enn etter folketrygdens regler.

Særlig om sykepenger

Arbeidstakere kan ha rett til sykepenger i inntil 50 uker (dvs. 248 dager) i løpet av en treårsperiode, jf. ftrl. § 8-12. Sykepenger som kommunen er ansvarlig for å utbetale etter HTA beregnes fremover i tid. Det betyr at legen har rett til full lønn under sykdom fra første sykedag som om vedkommende hadde vært i arbeid. For den delen av inntekten som er næringsinntekt (egenandeler, refusjoner mv.) utbetales eventuelle sykepenger fra NAV. Legen har rett på sykepenger fra 17. sykedag og utbetalingstaket på 6G vil gjelde.

Beredskapsgodtgjørelse og fastlønn
Ansatte legers rettigheter ved sykefravær reguleres av HTA § 8. Etter bestemmelsen har legene rett til "full lønn" under sykdom fra det tidspunktet de har "tiltrådt" stillingen, jf. pkt. 8.2.1. Dette er en bestemmelse som gir bedre rettigheter enn folketrygdloven, som bl.a. har et utbetalingstak på 6G.

Med full lønn menes "ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan", jf. pkt. 8.1.2 jf. 8.2.2. Beredskapsgodtgjøring og fastlønn for legevakt på natt, etter SFS 2305 §§ 8 og 9, regnes derfor som ordinær lønn mv. Sykelønnen etter HTA beregnes fremover i tid. Dette innebærer at arbeidstaker har rett til full lønn under sykdom som om vedkommende var i arbeid.  Forskutteringsplikten begrenses av arbeidsavtalens varighet og/eller stønadsperioden etter folketrygdlovens regler, jf. HTA kap. 1 § 1 pkt. 1.1.

Egenandeler, refusjoner mv.
Kommunen er ikke ansvarlig for utbetaling av sykepenger som gjelder næringsinntekt fra legevaktarbeidet. Det betyr at egenandeler, refusjoner mv. utbetales direkte fra NAV hvis vilkårene for det er oppfylt. Legen har rett til 75 % av næringsinntekten fom. 17. sykedag forutsatt at legen har vært i arbeidet i minst fire uker umiddelbart før han/hun blir arbeidsufør, jf. ftrl. § 8-34 jf. 8-2. Sykepengene fra NAV utbetales etter en historisk beregning, og vi anbefaler at du kontakter NAV for beregning av ditt konkrete sykepengegrunnlag. Ytelser fra NAV har et utbetalingstak på 6G. Det betyr at dersom du mottar sykepenger (og kommunen får dette refundert fra NAV), vil næringsinntekten falle bort dersom den samlede utbetalingen fra NAV overstiger 6G.

Særlig om foreldrepenger

For å få rett til full lønn under foreldrepenger, må legen ha tiltrådt stillingen i kommunen (altså legevakten) og ha vært i inntektsgivende arbeid i seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til, jf. HTA kap 1 pkt. 8.3.1. Hva som anses som "full lønn" er beskrevet i punktet "Om sykepenger" over. Oppsummert innebærer det at kommunen utbetaler foreldrepenger selv om stønadsgrunnlaget overstiger 6G. Ved midlertidige arbeidskontrakter, utbetaler kommunen full lønn så lenge arbeidsforholdet varer. Dersom en midlertidig stilling utløper under foreldrepermisjonen, overtar NAV utbetalingene for den resterende perioden (men da oppad begrenset til 6G), jf. ftrl. § 14-7.

Det utbetales også foreldrepenger for den delen av inntekten som er næringsinntekt, men oppad begrenset til 6G jf. ftrl. § 14-7 (1). Ved beregning av foreldrepenger som utbetales fra NAV, ses næringsinntekt og lønn på samlet, slik at grensen på 6G er absolutt. Forutsetning for utbetaling er, som ved vanlig lønn, at legen har hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før uttak av foreldrepengene.

Pensjon av legevaktgodtgjørelse

Fra og med 1. januar 2016 gis det rett til pensjonsopptjening av beredskapsgodtgjørelsen og timelønn for legevaktarbeid utenfor ordinær åpningstid (altså ikke for daglegevakt). Det er kommunen som er ansvarlig for å melde inn arbeidet til KLP og KS kan kontaktes dersom kommunen behøver veiledning.

Les mer: Det følger av protolltilførsel nr. 1 til særavtalen for kommuneleger (SFS 2305) at beredskapsgodtgjøring og legevaktslønn er pensjonsgivende som tilleggslønn etter pkt. 3.7 i kapittel 3 i hovedtariffavtalen for KS-området (HTA). Det betyr at både fastlønn på natt (interkommunal legevakt) og beredskapsgodtgjøring, gir rett til pensjonsopptjening. Det er, som det fremgår nedenfor, ikke et krav om at legen må ha en bestemt stillingsprosent/bestemt antall timer pr. år ved legevakten for å opparbeide rett til pensjonsopptjening.

Vilkår for at lønn/beredskapsgodtgjørelse skal gi pensjonsopptjening

Hovedtariffavtalen pkt. § 3.7 setter opp flere vilkår for at tilleggslønn som beredskapsgodtgjørelse kan regnes som pensjonsgivende inntekt. De viktigste vilkårene er disse:

  • Legen må ha en stilling hos kommunen, som er innrapportert til pensjonsleverandøren med lønn og stillingsprosent. Det ikke er ikke noe krav til størrelsen på stillingsprosenten.
  • Beredskapsgodtgjørelsen må gis som årsbeløp og må utbetales på samme måte som ordinær lønn.
  • Beredskapsgodtgjørelsen beregnes med grunnlag i gjeldende arbeidsplan for den enkelte på årsbasis, og omregnes til månedlige beløp.
  • Midlertidig avvik fra arbeidsplanen på under 6 uker medfører ikke endring i årsbeløpet. Legen får imidlertid betalt for faktiske merbelastninger i form av flere kvelds- og nattevakter og lørdags- og søndagsvakter i perioden.
  • Ved endring av arbeidsplanene og avvik som varer mer enn 6 uker, skal det beregnes nytt årsbeløp (som dermed gir grunnlag for pensjonsopptjening).

 

Ved avvik fra arbeidsplanen

Dersom legen tar en ekstra vakt, bytter vakt med andre osv., vil det være et avvik fra arbeidsplanen. I utgangspunktet endres ikke årsbeløpet ved midlertidig avvik som dette. Det er kun der endringen/avviket varer mer enn 6 uker at det skal beregnes et nytt årsbeløp.

For at beredskapsgodtgjørelse skal være pensjonsgivende er det en forutsetning at den gis som et årsbeløp. Årsbeløpet beregnes på grunnlag av "gjeldende arbeidsplan for den enkelte på årsbasis[…]". Det går fram av hovedtariffavtalen § 3.7. Det går også fram av særavtalen for kommuneleger (SFS 2305) at det skal legges en arbeidsplan. I pkt. 7.4 andre ledd står det: "Arbeidstidens lengde på legevakt skal fremgå av arbeidsplan utarbeidet i samarbeid med legenes tillitsvalgte, og normalt være varslet berørte leger minst 2 mnd. før den trer i kraft. Vaktene skal søkes jevnt fordelt mellom deltakerne i vaktordningen, inkludert turnuslegene." 

Det er KLP som krever at pensjonsopptjeningen skal beregnes etter et årsbeløp, og etter skal beregne et årsbeløp. Det betyr imidlertid ikke at det er nødvendig å sette opp en detaljert arbeidsplan med dag og tid for ett år fram i dag. Det sentrale for beregningen av årsbeløpet er en beregning av den totale vaktbelastningen for å kunne beregne årsbeløpet.  Det at man lager en arbeidsplan for en periode for ett år, betyr imidlertid ikke at man ikke skal kunne endre arbeidsplanen. Dersom kommunen ser at arbeidsplanen ikke er i overenstemmelse med realiteten (over en periode), bør kommunen sette opp en ny arbeidsplan som pensjonen beregnes ut i fra. Det er i begge parters interesse at pensjonsinnbetalingen, som arbeidsplanen er grunnlag for, blir så riktig som mulig.

Rett til nødvendig hvile etter legevakt

Arbeid på legevakt kommer i tillegg til fastlegens arbeid i fastlegepraksisen og ev. annet kommunalt legearbeid på dagtid. Det er dermed gjort unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser for arbeid på legevakt.

Deltakelse i legevakt i tidsrommet 16-08 kan være belastende for legen. Det generelle forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4, stiller krav om at legen skal utøve sitt yrke forsvarlig. I denne vurderingen ligger også at legen må være tilstrekkelig uthvilt for å kunne yte forsvarlig helsehjelp. Forsvarlighetskravet vil derfor alltid sette en absolutt skranke for hvor mye legen kan arbeide, herunder om legen er tilstrekkelig uthvilt før en ny arbeidsdag.

For å bidra til at forsvarlighetskravet overholdes, er det regulert hviletidsbestemmelser i SFS 2305 pkt. 7.4. Hviletiden mellom hver vakt avhenger bl.a. av tidspunktet for vakten og om det er beredskapsplikt eller tilstedeplikt. Legen kan ha rett til praksiskompensasjon ved fri etter nattevakt. Praksiskompensasjonens størrelse fremgår av SFS 2305 pkt. 7.4 (syvende og niende ledd). En nærmere redegjørelse av regelverket følger nedenfor.

Les mer: Som hovedregel skal legen "sikres minst 8 timer fri mellom to arbeidsperioder vurdert ut fra belastningen på legevakt", jf. SFS 2305 § 7.4 tredje ledd. Kravet om tilstrekkelig hvile vil f.eks være oppfylt hvis legen har vakt på kveldstid og går hjem for å sove (og har fri) før en ny vakt begynner neste morgen. Bestemmelsen viser til en hovedregel slik at unntak kan forekomme. Ettersom friperioden skal vurderes ut fra belastningen på legevakt, må det vurderes konkret om det faktisk er behov for å ta 8 timer fri både før og etter legevakt. Dette vil bero på en konkret forsvarlighetsvurdering. Dersom det er lav aktivitet på legevakten og legen gjennomgående får mye søvn i løpet av en nattevakt, vil det kunne være tilstrekkelig at vedkommende sikres et lavere antall timer fri både før og etter vakt.

Videre bør legen ha en sammenhengende "arbeidsfri periode på minst 28 timer i løpet av sju dager", jf. § 7.4 fjerde ledd. Dette er en "bør-bestemmelse" som innebærer at kommunen bør tilstrebe en arbeidsplan hvor dette er mulig. Den arbeidsfrie perioden sikter til alt arbeid, altså også legens fastlegevirksomhet selv om denne er som privat næringsdrivende. Bestemmelsen er særlig relevant i de tilfeller hvor en lege er satt opp på vakt en hel helg i tillegg til vanlig arbeid på ukedagene (slik det kan se ut til gjøres i deres vaktplan). Noen leger ønsker imidlertid å arbeide en sammenhengende helg med legevakt for å redusere antall helgedager spredt utover som går med til legevaktarbeid. Det bør derfor drøftes med legene om dere ev. ønsker å ta dette opp med kommunen da dere kan risikere at vaktene blir endret til at man f.eks. kun jobber en helgedag, men da hyppigere for at vaktene skal gå opp.

Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet
Når legen har hatt legevakt etter ordinær åpningstid, vurderer selvstendig næringsdrivende lege selv om det er forsvarlig å behandle pasienter dagen etter, jf. § 7.4 sjette ledd. Hvis legen mener at det er nødvendig å ta helt eller delvis fri dagen etter legevakt beholder legen basistilskuddet.

Dersom legen har hatt utrykning fra beredskapsvakt etter kl. 23 foregående dag, kan legen ta 8 timer arbeidsfri dagen etter legevakt uten trekk i lønn/basistilskudd. Videre gir slik fri rett til praksiskompensasjon (forutsatt at også vilkårene i § 4.4 er oppfylt). Ved delvis fri foretas forholdsmessig avkortning, jf. § 7.4 syvende og åttende ledd. Merk at telefonhenvendelser også kan anses som "utrykning" etter en konkret vurdering. Dette gjelder særlig når det har vært hyppige telefonsamtaler gjennom vakten, eller de(n) har vært særlig belastende slik at det har gått utover legens søvn.

Legevakt med tilstedeplikt
Når legen har legevakt med tilstedeplikt utløses det også en rett for leger til 8 timer arbeidsfri dersom legen (fastlønte og næringsdrivende) har hatt utrykning etter kl. 23 foregående dag. Dersom legen anser det som nødvendig med fri blir det ikke gjort trekk i lønn/basistilskudd og legen har rett til praksiskompensasjon som avkortes forholdsmessig ved delvis fri, jf. § 7.4 niende ledd.