Som den klare hovedregel har helsepersonell en absolutt taushetsplikt om opplysninger man mottar i kraft av å være helsepersonell, jf. helsepersonelloven § 21.
«Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.»
Bestemmelsen korresponder med pasienters rett til vern mot spredning av opplysninger etter pasient og brukerrettighetsloven § 3-6.
«Opplysninger om legems- og sykdomsforhold samt andre personlige opplysninger skal behandles i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Opplysningene skal behandles med varsomhet og respekt for integriteten til den opplysningene gjelder.
Taushetsplikten faller bort i den utstrekning den som har krav på taushet, samtykker.
Dersom helsepersonell utleverer opplysninger som er undergitt lovbestemt opplysningsplikt, skal den opplysningene gjelder, så langt forholdene tilsier det informeres om at opplysningene er gitt og hvilke opplysninger det dreier seg om».
Taushetsplikten gjelder alt helsepersonell, mellom helsepersonell, ubegrenset i tid og også etter en pasientens død, og innebærer :
Et sterkt person- og personopplysningsvern er ansett som grunnleggende for utøvelsen av legeyrket, og plikten til taushet har vært et sentralt prinsipp helt siden den hippokratiske legeed.
Taushetsplikten skal bidra til vern om pasientens integritet og sikre befolkningens tillit til helsetjenesten. Denne tilliten er nødvendig for at hjelpetrengende oppsøker helsetjenesten ved behov.
Taushetsplikten skal også bidra til at pasienten gir den informasjonen som helsetjenesten trenger for å gi best mulig helsehjelp. Pasienter skal føle seg trygge på at opplysninger som gis i forbindelse med helsehjelp ikke utleveres til uvedkommende eller benyttes til andre formål.
Taushetsplikten er begrenset til å gjelde opplysninger mottatt i egenskap av å være helsepersonell. Det omfatter også opplysninger man får tilgang til utenfor tjenesteforholdet, så lenge helsepersonellet mottar disse i egenskap av å være helsepersonell.
Opplysninger om "folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold" omfatter både opplysninger om den enkeltes helse og sykdom, og forhold som ikke er allment kjent, som f.eks. sosiale forhold, sivilstand, yrke, økonomi, statsborgerskap, fødested, fødselsdato.
Generelt er også informasjon om at en pasient er innlagt på sykehus eller har oppsøkt helsepersonell taushetsbelagt. Unntak gjelder for nærmeste pårørende, som har rett til å få informasjon dersom forholdene tilsier det, og det ikke er grunn til å tro at pasienten ville ha motsatt seg det. F.eks. når pasienten er bevisstløs etter en ulykke.
Helsedirektoratet har også lagt til grunn at sykehus i en krise- eller katastrofesituasjon kan utlevere opplysninger om identiteten til innlagt pasient til politiet i den hensikt at politiet skal ivareta varsling av pårørende. Se Helsedirektoratets brev av 20. august 2012 nr. 12/6900
Alt autorisert helsepersonell, og alle som yter helse - og omsorgstjenester har taushetsplikt. Bestemmelsen er i tillegg gjort gjeldende for alle som behandler helseopplysninger i i helse- og omsorgstjenesten, jf. helseregisterloven § 17 og pasientjournaloven § 15. Dette innebærer at også merkantilt personell og personell som mottar helseopplysninger for videreformidling omfattes.
Helsepersonells taushetsplikt innebærer både en plikt til ikke å dele informasjon, og plikt til å hindre at andre får tilgang til taushetsbelagt informasjon
Forsvarlig håndtering og oppbevaring av pasientopplysninger er en forutsetning for å etterleve den lovbestemte taushetsplikten. Dette korresponderer med virksomhetseiers plikt i helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven til å sørge for forsvarlige journal- og informasjonssystemer i virksomheten.
Taushetsplikten innebærer også et forbud mot å lese, søke eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte pasientopplysninger, dersom dette ikke er begrunnet i å utøve eller administrere pasientbehandlingen.
Les mer under Forbud mot "urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger"("snokeforbudet")
Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i helsepersonelloven § 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift, jf. helsepersonelloven § 21 a
Det sentrale i vurderingen av om det er rettmessig å utveksle, videreformidle eller tilegne seg taushetsbelagte helseopplysninger, vil være om opplysningene er nødvendige for at helsepersonellet skal kunne yte forsvarlig helsehjelp til pasienten.
Forbudet mot å urettmessig tilegne seg taushetsbelagte opplysninger ble tatt inn i 2008 for å gi et klart forbud mot å tilegne seg pasientopplysninger uten tjenstlig behov, og å kunne sanksjonere slik tilegnelse. Bestemmelsen skal styrke vernet om taushetsbelagte opplysninger. Behovet for et slikt forbud er blitt mer aktuelt som følge av den tekniske utviklingen og fordi behandling av helseopplysninger i stor grad skjer med elektroniske hjelpemidler.
Forbudet omfatter ikke de tilfellene hvor tilegnelsen av opplysningene er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller hvor det er hjemmel i lov eller forskrift.
Dette innebærer blant annet at informasjon kan utveksles internt i helsetjenesten når det er nødvendig for å yte helsehjelp, se helsepersonelloven §§ 25 og 45. Det er imidlertid ikke lov å lese i journalen til en pasienten man ikke har ansvar for å yte helsehjelp til, noe som blant annet innebærer at man ikke kan lese i journalen til en tidligere pasient for å se hvordan det har gått, med mindre du har hjemmel.
Pasientens samtykke kan være eksempel på en slik hjemmel, jf. helsepersonelloven § 22, eller kvalitetssikring eller egen læring, jf. § § 29c
Et annet eksempel kan være helsepersonelloven § 26 første ledd som åpner for at opplysninger kan brukes for internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten. Hjemmelen i § 26 forutsetter at formålet med bruken er ledelsesforankret som en del av virksomhetens kvalitetssikring og internkontroll.
Hva synes du om denne siden? Gi oss tilbakemelding