Legen som vitne og sakkyndig

Bidra til å opplyse de faktiske sidene av en sak.  Som vitne har du plikt til å forklare deg om et faktisk hendelsesforløp, slik du har observert/erfart det. Du har ikke plikt til å gi faglige vurderinger, utover vurderinger du eventuelt har gjort tidligere i saken.

 Straffesak

«Enhver plikter etter innkalling å møte som vitne og forklare seg overfor retten, med mindre annet er bestemt ved lov», jf. straffeprosessloven § 108

Innkalling/stevning

Stevningen skal angi saken og formålet med innkallingen, domstolen, rettsstedet og møtetiden. Den skal også kort opplyse om reglene for vitnegodtgjørelse og om ansvaret ved å utebli. Så vidt mulig bør vitnet få minst tre dagers varsel
Møteplikt

Dersom det er en geografisk avstand som medfører uforholdsmessige ulemper eller kostnader sammenlignet med vitnets betydning for sakens opplysning, kan retten frita vedkommende for møteplikt og avhøre vitnet med fjernavhør.
Gyldig fraværsgrunn

• «foreligger hvis sykdom eller andre hindringer gjør det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å møte», jf. domstolloven § 90
• Skal uten ugrunnet opphold meddeles retten

Fritak

• Siktedes ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og like nær besvogrede er fritatt for vitneplikt, jf. § 122

Sivil sak

«Enhver som kan ha noe å forklare av betydning for det faktiske avgjørelsesgrunnlaget i saken, har plikt til å møte som vitne i rettsmøte etter innkalling i henhold til § 13-3», jf. tvisteloven § 24 – 1

Innkalling

• Advokater sørger for å innkalle vitner deres part skal føre, om ikke retten bestemmer noe annet, jf. tvisteloven § 13 -3 

• Vitner skal om mulig gis én ukes varsel. Fristen kan innskrenkes til én dag dersom hensynet til rask behandling av saken gjør det påkrevd eller det legges til rette for at vitnet kan avhøres uten å forsømme viktige gjøremål

• Innkallingen skal angi saken og formålet med rettsmøtet og gi parten de opplysninger som trengs for å overholde møteplikten. Den skal kort opplyse om eventuelle regler om møtegodtgjøring, og om virkningene av å utebli

Møteplikt

• Avhør kan gjennomføres med fjernavhør dersom direkte avhør ikke lar seg gjennomføre eller er spesielt byrdefullt eller kostnadskrevende. Fjernavhør bør ikke foretas om forklaringen kan være særlig viktig, eller hvor andre forhold gjør det betenkelig. Hvor kostnadene eller ulempene med forklaring direkte for den dømmende rett er store i forhold til den betydning tvisten har for partene, kan fjernavhør alltid foretas, jf. tvisteloven § 21-10

Gyldig fraværsgrunn 

• Sykdom eller andre hindringer utenfor vedkommendes kontroll gjør det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å møte, jf. domstolloven § 90
• Skal uten ugrunnet opphold meddeles retten

(1)Retten kan pålegge et vitne å ta med dokumenter og andre bevis som det plikter å legge fram.

• «gjenstander vedkommende har hånd om eller kan skaffe til veie»
• «utarbeide sammenstillinger, utdrag eller annen bearbeiding som kan hentes ut av bevisgjenstander»

(2) Vitnet plikter etter anmodning å friske opp sitt kjennskap til saken, blant annet ved å undersøke eller gjennomgå bevis vitnet har tilgang til, som regnskap, møtereferater mv., og om nødvendig gjøre notater eller ta med gjenstander til retten

•  Strpl. § 116 og tvml. § 24-4

• Taushetsplikten gjelder som utgangspunkt fullt ut, både som hinder for hva du kan vitne om og hva retten kan ta imot. Du må derfor ha et gyldig unntak, som oftest er det samtykke fra den det gjelder.
• Dette må du avklare med oppdragsgiver, før du møter i retten.
• Retten kan ikke motta taushetsbelagte opplysninger, jf. straffeprosessloven § 119

Reiseutgifter:

• Vitner har rett til godtgjøring etter regulativet for reiser innenlands for statens regning.

Betyr at du har rett til å få dekket reiseutgifter til og fra domstolen på billigste måte, evt. overnatting om du bor langt unna

• Straffesaker: Retten dekker utgifter i ettertid
• Sivile saker: Du avtaler med parten som har innkalt deg hvordan utgiftene dine blir dekket

Tapt arbeidsfortjeneste

Når økonomisk tap er legitimert kan retten tilkjenne vitnet dekning for utlegg og tapt arbeidsfortjeneste i den utstrekning det finnes rimelig.

• Gi en faglig vurdering ut fra gitt mandat
• Som utgangspunkt ikke oppdragsplikt
• Taushetsplikt avhenger av oppdragsgiver
• Oppnevnte sakkyndige har rett til godtgjørelse
• Vitneloven § 10, salærforskriften
• Mandatet er førende, må alltid vurderes nøye

Oppnevnt av domstolen for å avgi en sakkyndig uttalelse om et forhold i en sak som rettens medlemmer forøvrig ikke kan forventes å ha tilstrekkelige kunnskaper om.

• Retten har ansvar for at saken blir fullstendig opplyst
• Enhver som retten oppnevner til å gjøre tjeneste som sakkyndig, plikter å påta seg vervet. Før retten oppnevner noen som sakkyndig, bør den som regel spørre ham om han er villig. Erklærer han seg uvillig, bør han ikke oppnevnes om det er anledning til å oppnevne en annen, jf. strpl. § 138
• Påtalemyndigheten kan begjære rettens oppnevning av sakkyndige til bruk for etterforskingen, jf. strpl. § 237

Sakkyndige skal bistå retten, uttalelsene er veiledende og binder ikke retten ved dens avgjørelse av saken

• Retten kan oppnevne sakkyndig etter begjæring fra en part eller av eget tiltak etter § 21-3 annet ledd når det er nødvendig for å få et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag.
• Som sakkyndige velges personer som har den nødvendige kyndighet og erfaring.
• Den sakkyndige skal avgi en skriftlig erklæring hvis ikke retten har bestemt noe annet
• Den sakkyndige har plikt til å møte for å avgi forklaring i rettsmøte etter innkalling fra retten

• Når det kan unngås, bør det som sakkyndig ikke oppnevnes noen som etter domstolsloven § 106 eller § 108 ville være ugild som dommer, jf. straffeprosessloven § 142
• En som ville ha vært inhabil som dommer i saken, skal ikke oppnevnes som sakkyndig, tvml. § 25-3
• Leger bør ikke oppnevnes som sakkyndige for å undersøke/uttale seg om personer de tidligere har hatt som pasienter

• Sakkyndigoppdrag baseres på et mandat - angir rammen for oppdraget
• Oppdragsgiver/retten fastsetter skriftlig mandat om hva den sakkyndige skal utrede.
• Sakkyndig avgir som regel en skriftlig erklæring, og/eller kan innkalles til å gi muntlig forklaring for retten
• Sakkyndig kan (og kan pålegges å) være tilstede under hele forhandlingen, og retten kan tillate dem å stille spørsmål til parter, vitner og evt. andre sakkyndige

Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at helsepersonell som opptrer som sakkyndig gir opplysninger til oppdragsgiver, dersom opplysningene er mottatt under utførelse av oppdraget og har betydning for dette.

Når helsepersonell opptrer som sakkyndige foreligger det ikke et tosidig behandler-pasientforhold. Oppdragsgiveren bestemmer formålet med vurderingene den sakkyndige skal gjøre og den sakkyndiges oppgaver inngår ikke i behandlingen av pasienten. De opplysningene den sakkyndige mottar omfattes derfor ikke av lovens bestemmelser om taushetsplikt, dokumentasjonsplikt og innsynsrett. Opplysninger som refererer seg til sakkyndighetsoppdraget blir undergitt oppdragsgivers rådighet, og oppdragsgiver har i kraft av dette rett til å bestemme over opplysningene. Dette innebærer blant annet at eventuelle krav fra pasienter om innsyn i aktuelle opplysninger må fremsettes for oppdragsgiver, og avgjøres av denne.

Legen må skille tydelig mellom rollen som behandler og sakkyndig, og det skal fremstå klart for pasienten hvilken rolle legen til enhver tid har. 

Den sakkyndige bør informere pasienten om sakkyndighetsoppdraget og hva dette innebærer, herunder at opplysningene som fremkommer i sakkyndighetsoppdraget ikke er taushetsbelagt overfor oppdragsgiver.

• Sakkyndig har krav på godtgjørelse for sitt arbeid og krav på dekning av reiseutgifter og kostgodtgjørelse.
• Oppnevnt sakkyndig skal godtgjøres etter reglene i  salærforskriften, uavhengig av hvem som skal betale for oppdraget.
• Egne stykkprissatser for «visse medisinsk sakkyndige forretninger», se normaltariffen.

Et sakkyndig vitne står i en mellomstilling mellom vitner og sakkyndige. Et sakkyndig vitne er oppnevnt av en av partene, og bidrar både med det faktiske hendelsesforløp og faglige vurderinger.

• Oppnevnt av part, redegjør for erfaringer, observasjoner og foretar faglige vurderinger
• Reglene for vitner gjelder
• I sivile saker kan sakkyndige vitner følge forhandlingene i sin helhet og stille spørsmål med mindre de skal forklare seg om hendelsesforløp
• Godtgjøring må avtales med oppdragsgiver