Etter krav fra den opplysningene gjelder eller av eget tiltak, skal helsepersonell rette feilaktige, mangelfulle eller utilbørlige opplysninger eller utsagn i en journal. Opplysninger som kan rettes, vil for eksempel være åpenbare feil som ukorrekt fødselsdato eller navn, men også feildiagnoser eller mangelfulle opplysninger om en pasients helsetilstand eller behandling.
Det er helsepersonellet som må ta den endelige vurderingen av om opplysningene har en slik karakter at de må rettes.
Retting skal skje ved at journalen føres på nytt, eller ved at en datert rettelse tilføyes i journalen. Retting skal ikke skje ved at opplysninger eller utsagn slettes.
Dersom kravet om retting avslås, for eksempel fordi legen mener at det ikke er feilaktige, mangelfulle eller utilbørlige opplysninger, skal kravet om retting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen. Avslag på krav om retting kan påklages til Fylkesmannen som avgjør om retting kan foretas.
Etter krav fra den journalopplysningene gjelder, eller av eget tiltak, skal helsepersonell som nevnt i § 39 slette opplysninger eller utsagn i journalen, dersom dette er ubetenkelig ut fra allmenne hensyn, ikke strider mot bestemmelsene i eller i medhold av arkivloven §§ 9 eller 18 og:
1. opplysningene er feilaktige eller misvisende og føles belastende for den de gjelder eller
2. opplysningene åpenbart ikke er nødvendige for å gi pasienten helsehjelp.
Det sentrale i vurderingen er hensynet bak dokumentasjonsplikten, slik at bare opplysninger som ikke er eller har vært av betydning for dokumentasjonen av helsehjelpen kan slettes.
Dersom du mener opplysningene ikke kan slettes, bør du undersøke om det er mulig å rette. Dersom krav om sletting avslås, skal kravet om sletting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen.
Avslag på krav om sletting kan påklages til Fylkesmannen. Dersom Fylkesmannen mener at sletting kan være i strid med arkivloven §§ 9 eller 18, skal det innhentes uttalelse fra Riksarkivaren.