Forsvarlighetskravet er et grunnleggende prinsipp i norsk helserett, både som grunnlag for helsepersonellets faglige vurderinger i daglig praksis, organisering av tjenestene og vurderinger som gjøres av Statens helsetilsyn i tilsynssaker.Utgangspunktet er at helsetjenester som tilbys og ytes skal være forsvarlige. Det er en minstestandard for alle helsetjenester som tilbys og ytes, på alle nivåer, både privat og offentlig, ot på individ- og systemnivå.
Begrepet forsvarlighet er en rettslig standard, en dynamisk vurderingsnorm, hvor innholdet endres i tråd med faglig utvikling, gjeldende verdioppfatning og lignende.
For det enkelte helsepersonell innebærer det en plikt til å opptre i samsvar med de til enhver tid gjeldende faglige normer og lovbestemte krav til yrkesutøvelsen. Det enkelte helsepersonells plikt til forsvarlig yrkesutøvelse må sees i sammenheng med den plikt helse- og omsorgstjenesten har til forsvarlig virksomhet, og til å organisere virksomheten slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.
Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasient, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift, jf. helsepersonelloven § 6.
Formålet er effektiv utnyttelse av offentlige og private ressurser. Hverken pasienter, helsetjenesten eller trygdesystemet skal bruke unødige ressurser. Plikten til hensiktsmessig ressursbruk gjelder både tid og penger, og ved organisering av virksomheten, herunder prioritering av pasienter, og ved ytelse av helsehjelp.
Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen.
Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser.
Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen,
Helsepersonell skal ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. Formålet er å unngå uforsvarlig yrkesutøvelse og svekket tillit til helse- og omsorgstjenesten.
Misbruk av rusmidler er en vanlig årsak til at tilsynsmyndighetene reiser tilsynssak mot helsepersonell og den vanligste årsaken til tilbakekall av autorisasjon.
Se kommentarer til helsepersonelloven § 8
Helsepersonell må verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenestlige handlinger på en utilbørlig måte.
Helsepersonell må heller ikke motta fra pasient eller bruker gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en ubetydelig verdi.
Se kommentarer til helsepersonelloven § 9
Den som yter helse- og omsorgstjenester, skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-2 til 3-4.
Informasjon til nærmeste pårørende
Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at barnets foreldre eller søsken er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade.
Se kommentarer til helsepersonelloven § 10 a
Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at en forelder eller et søsken dør
På gitte vilkår skal lege ta blodprøve eller lignende undersøkelse eller kroppslig undersøkelse av mistenkt eller innsatt, på anmodning.
I disse tilfellene er legen sakkyndig for oppdragsgiver, og må være bevisst rollen og regelverket som da gjelder. Dette innebærer bl.a. at oppdragsgiver har rett til å få utlevert svar på prøver og annen taushetsbelagt informasjon i forbindelse med oppdraget, og at reglene om habilitet kommer til anvendelse.
Markedsføring av helse- og omsorgstjenester skal være forsvarlig, nøktern og saklig, jf. helsepersonelloven § 13
Se også Etiske regler for leger
En attest/erklæring fra helsepersonell skal dokumentere en helsetilstand, og det skal være faglig dekning for innholdet. Innholdet kan få stor betydning i så vel private som offentlige rettsforhold, og innebære store økonomiske konsekvenser. Det stilles derfor høye krav til faglighet og etterprøvbarhet.
Hva synes du om denne siden? Gi oss tilbakemelding
