Enighet om særavtalen (SFS 2305)

Etter svært krevende forhandlinger i meklingen er KS og Legeforeningen enige om ny særavtale for legetjenesten i kommunene (SFS 2305). Særavtalen regulerer legevakt, samfunnsmedisinsk beredskap og arbeidsforhold for LIS1.  

Les mer om resultatet på våre nettsider her. 

Legevakt – enighet om systemendring som vil gi fastlegene bedre arbeidstidsvern
Enigheten innebærer blant annet at partene vil jobbe for at legevakt skal regnes som del av andre allmennlegeoppgaver for fastlegene (som er regulert i fastlegeforskriften § 12). Det skal nå bli slutt på at legevakt er en dugnadsoppgave for fastlegene som kommer på toppen av andre oppgaver. Etter mange års kamp om bedre arbeidstidsvern på legevakt, har vi nå fått KS med på en systemendring som vil innebære et paradigmeskifte for fastlegeordningen.

Legevakt som en del av andre allmennlegeoppgaver for fastlegene skal partene jobbe for i tiden som kommer. Første skritt vil være å gå sammen til regjeringen og be om både finansiering og forskriftsendringer. For første gang siden innføring av fastlegeordningen tas det nå konkrete grep for å redusere antall pålegg for fastlegene og sterkt begrense legevaktforpliktelsen.

Endringen vil ikke skje over natten. Dette krever fortsatt hardt arbeid. Nå har kommunene gått med på noe som vil være en stor systemendring i fastlegeordningen. Da må regjering og storting følge opp med finansiering og regelverksendringer. Det skal utarbeides nytt avtaleverk frem mot høsten 2023 på bakgrunn av denne store systemomleggingen. KS og Legeforeningen er også enige om å utrede en omlegging til lønnsgodtgjøring på legevakt. Dette har Legeforeningen arbeidet lenge for.

Etter flere år med helt fastlåste legevaktforhandlinger har Legeforeningen valgt å samarbeide med KS om en legevaktreform for å få redusert vaktbelastningen. Følges ikke dette opp fra KS og statens side har Legeforeningen gjennom protokollen allerede varslet at vi i neste hovedoppgjør vil nekte videre unntak fra arbeidsmiljøloven.

Samfunnsmedisin - viktig utvikling for kommuneoverlegene
Legeforeningen har over tid jobbet for å oppnå et bedre vern mot for høy arbeidsbelastning knyttet til samfunnsmedisinsk beredskap. Pandemien har med tydelighet vist at det er et klart behov for tydeligere rammer for kommuneoverlegenes arbeidstid. Vi har derfor blitt enige med KS at det skal settes ned et utvalg som innen 1. november 2022 skal utarbeide felles informasjon og veiledning til kommunene og legene, for at kommuneoverlegene skal sikres en forsvarlig arbeidsbelastning, også i langvarige krisesituasjoner.

Satsene justeres i tråd med rammen i kommuneoppgjøret
De økonomiske satsene i avtalen justeres med 2,8 % med virkning fra 1. januar 2022. Fra 1. januar 2023 skal satsene justeres i tråd med rammen for hovedoppgjøret i 2022 (som i skrivende stund ikke er ferdig).  

Spørsmål og svar
Hva innebærer forhandlingsløsningen for meg som fastlege?  
Enigheten innebærer at partene vil jobbe for at legevakt skal anses som en oppgave på lik linje med annet offentlig allmennmedisinsk arbeid.

I dag kan du som fastlege pålegges inntil 7,5 timer per uke i andre allmennlegeoppgaver, som sykehjem, helsestasjon og lignende. Gjeldende fastlegeforskrift sier at legevaktsarbeid kommer i tillegg til dette, og som kjent gjelder ingen øvre timegrense for hvor mye legevaktsarbeid kommunene kan pålegge. Blir legevakt ansett å være en del av offentlige allmennmedisinske oppgaver, vil dette bli endret og løsningen vil innebære en sterk begrensning av legevaktforpliktelsen. Da vil det være slutt på at legevakt skal være et slags dugnadsarbeid som kommer på toppen av alle andre oppgaver du som fastlege har, og det vil komme en øvre ramme for hvor mye legevakt kommunen kan forplikte deg til å jobbe. (Du vil fortsatt kunne samtykke til å jobbe legevakt utover slike rammer.)

Den nærmere utformingen av de nye reglene, herunder timegrenser for hvor mye offentlig allmennmedisinsk arbeid som skal kunne pålegges, er noe av det partene frem mot neste avtalerevisjon må få på plass. Dette arbeidet starter vi umiddelbart med.

Hvorfor gikk ikke Legeforeningen til streik – som vi gjorde i 2020?
En streik ville dessverre ikke ført til noen ting. En ny streik ville med stor sannsynlighet gitt akkurat samme resultat som i 2020: Ingen endringer i avtaleverket vedørende arbeidstid på legevakt.

Streiken i 2020 ble stanset med tvungen lønnsnemnd etter få dager og medførte bare at Rikslønnsnemnda videreførte avtalen med de vide unntakene fra arbeidsmiljølovens vernebestemmelser – en ordning Legeforeningen mener er helt uforsvarlig.

En ny streik om det samme i år ville ikke ført til noe annet enn en ny runddans med brudd, streik, tvungen lønnsnemnd og en ny avtale uten øvre rammer for hvor mye legene kan jobbe på legevakt. Det var derfor helt avgjørende å komme oss ut av denne runddansen, både for våre medlemmer og for helsetjenesten. Enigheten med KS om at legevakt skal regnes som offentlig allmennmedisinsk oppgave gjør at vi for første gang på lenge kan få på plass et godt arbeidstidsvern på legevakt. Den ordningen KS og Legeforeningen nå er enige om vurderes som bedre enn den løsning vi gikk til streik for i 2020.  

Hva gjør Legeforeningen dersom regjeringen ikke leverer?
Følger ikke regjeringen opp denne enigheten, har vi varslet om at vi i neste hovedoppgjør vil motsette oss at unntakene fra arbeidsmiljøloven blir videreført. Da vil det kunne bli nødvendig å gjennomføre en ny streik – og andre ekstraordinære tiltak for å få igjennom våre krav. Posisjonen vår i en slik situasjonen kan da være styrket av alle de grep vi frem til da faktisk har forsøkt.

Satsene i særavtalen er justert med 2,8 %. Hvorfor så lavt sammenlignet med resten av kommuneoppgjøret?
Satsene i særavtalen justeres i tråd med rammen for lønnsoppgjøret i kommunesektoren ellers. Særavtalen forhandles normalt på høsten året før lønnsoppgjøret i kommunesektoren. Det er derfor praksis at oppgjøret reguleres basert på foregående lønnsoppgjør. Frist for reforhandling av særavtalen var 31.12.21, og det er derfor rammen fra oppgjøret 2021 som skal legges til grunn. Denne praksisen er uendret. Satsene vil fra 1.1.2023 økes basert på resultatet i årets lønnsoppgjør, som i skrivende stund ikke er klart.