KS

Lokale forhandlinger 2021

For Legeforeningens medlemmer gjennomføres lønnsforhandlingene lokalt i den enkelte kommune, fylkeskommune og kommunale virksomhet. Som Legeforeningens tillitsvalgt er du en del av de årlige lønnsforhandlingene i din kommune. De sentrale forhandlingene i mellomoppgjøret i år kom i havn på morgenen 27. mai etter mekling. De lokale lønnsforhandlingene i kap. 5 og kap. 3 står for døren.
Jus og arbeisliv
9. juli 2021

Grunnlag
Grunnlaget for de lokale forhandlingene er omtalt i Hovedtariffavtalens kap. 5 § 5.1 og i kap. 3.4 for ledere. Som tillitsvalgt for Legeforeningen er det viktig å se hen til prinsippene for lønnsfastsettelse som er avtalt mellom KS og Legeforeningen/Akademikerne i kap. 5 § 5.3:

"Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats, resultatoppnåelse og behov for å rekruttere og beholde arbeidstakere. Det kan avtales lokalt at ulempetilleggene inkluderes i stillingens lønn. Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Relevant etter-/videreutdanning skal vektlegges."

For dine medlemmer bør kriteriene som skal være styrende for lønnsfastsettelsen kjennes igjen i medlemmenes lønn. Gjeldende hovedtariffavtale finner du her. På Legeforeningens hjemmesider finner du bl.a. tips for lokale forhandlinger. I tillegg kan du blant annet hente regneark og eksempler på prosess-skriv til nemnd på Akademikernes hjemmesider.

Lønnsstatistikk
KS’ offisielle lønnsstatistikk for legekoden 8257 (gjelder alle leger uavhengig av stilling og forhandlingskapittel) er slik:

Skjermbilde.png

Vekst i grunnlønnen for legekoden fra 1.12.2019 til 1.12.2020 var ifølge TBSK på 2,7 pst. Stillingskoden omfatter alle leger som har stilling i KS-tariffområde.

Lønnsveksten for alle masterutdannede i kap. 5 var til sammenligning 1,3 pst., mens den i kap. 3.4 var på 1,3 pst.

Det sentrale oppgjøret i kapittel 4 i 2021
Økonomisk ramme i årets lønnsoppgjør fordeler seg på følgende komponenter:

Overheng -      veldig enkelt forklart er dette forskjellen i lønn mellom 2020 og 2021 før eventuelle nye lønnstillegg i år. Overhenget inngår i den økonomiske rammen.

Glidning -       et anslag for hvor mye gjennomsnittslønnen forventes å endres som følge av for eksempel skifte av stilling, 5.2-forhandlinger, lønnsopprykk etter ansiennitet o.l.

NB! Lønnsendringer etter HTA kap. 3.4.1, 3.4.2, 3.4.3 og 5.1 er ikke glidning, men en del av ordinære forhandlinger.

Økonomien i oppgjøret for kapittel 4 er beregnet av de sentrale parter (TBSK) og fordeler seg slik:

·         Overheng inn i 2021  0,3 %
·         Anslått glidning          0,3 %
Sum disponert                       0,6 %
Generelt tillegg i kap. 4   2,22 % .

Dette gir en total økonomisk ramme for kapittel 4 på 2,82 %. Det må forventes at KS vil anbefale kommunene og fylkeskommunene om ikke å overstige denne rammen i forhandlingene etter kapittel 3 og 5.

Nærmere om økonomiske rammer i kapittel 3 og 5
I de fleste kommuner og fylkeskommuner forhandles det med utgangspunkt i rammen for lønnsoppgjøret (2,82% i 2021). Det er likevel slik at det skal føres frie forhandlinger i kap. 3 og 5 basert på lokale forhold og behov.
Med en fast virkningsdato fra år til år gir denne forhandlingsmetoden den samme lønnsutviklingen over tid, som de som beregner lokale overheng.

I de kommuner/fylkeskommuner hvor overhenget bringes på bane i de lokale forhandlingene er det to måter å fastsette dette på.

  • Enten ved å legge til grunn et nasjonalt overheng på beregnet på landsbasis av TBSK for hvert av kapitlene 3 og 5.
  • Eller det som er mest korrekt et lokalt beregnet overheng for kapittel 3 og 5.

Gitt en økonomisk ramme på 2,82 % vil økonomien i kapitlene 3 og 5 for eksempel kunne se slik ut:
Økonomisk ramme     2,82%
Overheng inn i 2021   0,4 %   (Lokalt fastsatt overheng kan være lavere eller høyere)
Disponibelt                 2,42 % (Utgjør 3,23 % pr. 1. mai).

Drøftingsmøtet
Legeforeningen gjør spesielt oppmerksom på at det skal gjennomføres egne drøftingsmøter for hvert lønnskapittel forut for forhandlingene, jf. HTA 3.2.1. Det er mulig å avvike fra dette dersom partene er enige om dette.

Drøftingsmøtet skal legges så tidlig at organisasjonene og arbeidsgiver får tid til å arbeide med konkrete krav og tilbud. Møtet legger klare føringer på forhandlingene. Det er derfor viktig at de som skal forhandle stiller.

I drøftingsmøte tar partene blant annet opp:

  • Erfaringer fra tidligere forhandlinger
  • Forhandlingsforløp
  • Gjensidig informasjon om forhandlingsutvalgenes sammensetning
  • Hvem som omfattes av forhandlingene, herunder forholdet til de uorganiserte
  • Lokal lønnspolitikk og - kriterier. Det skal tilstrebes enighet om kriteriene.
  • Tydelighet i prioriteringer og begrunnelser fra alle parter
  • Hvilken statistikk og hvilke lønnsopplysninger arbeidsgiver skal legge frem
  • Rutiner for informasjon om forhandlingsresultater

Kravet om tydelig prioriteringer og begrunnelser fra alle parter er nytt. Dette punktet krever at også de tillitsvalgte er godt forberedt til drøftingsmøtet, og legger fram overordnede krav og prioriteringer der. Legeforeningen lokalt må si noe om forventningene til årets lokale lønnsoppgjør og om hvilke spesielle prioriteringer man har.

Slike prioriteringer kan være:

  • Reallønnsvekst for alle medlemmer
  • Prosentvis lønnsvekst eller forventninger til rammen
  • Et lønnsnivå som gjenspeiler nivået i alternative arbeidsmarkeder (nabokommuner, sykehus i nærområdet eller annet)
  • Prioritering av ansvar (leger har mye ansvar uansett stilling)
  • Prioritering av videre-/etterutdanning

Gjennomføring av forhandlingene
Lønnsforhandlinger for arbeidstakere i kapittel 3 og 5 er en del av mellomoppgjøret, og skal skje lokalt i henhold til HTA kap. 3.4 og 5.1.

Forhandlingsplikt
Tidvis hevder kommuner/fylkeskommuner at det ikke er noe å forhandle om i kapittel 3 og 5. Blant annet med henvisning til at partene sentralt ikke har avsatt noe til lokale forhandlinger, eller at den økonomiske rammen er brukt opp. Forhandlingene etter 3 og 5 forutsetter ingen sentral avsetning. Og oppgjøret i kapittel 4 belaster ikke oppgjøret i kapittel 3 og 5 fordi lønnsmassen er adskilt.

Arbeidsgiver kan ikke avstå fra forhandlinger. Forhandlingsplikten er hjemlet i HTA kapittel 3.2.4:

«De lokale parter har en gjensidig plikt til, etter skriftlig krav fra den annen part, å gjennomføre forhandlinger etter Hovedtariffavtalens forhandlingsbestemmelser. Dersom ikke annet er avtalt, skal partene innen 14 dager ha avtalt møtetidspunkt for gjennomføring av forhandlingene.»

Lønnsopplysninger
En god forhandlingsprosess fordrer blant annet at partene er enige om faktiske lønnsforhold. HTA vedlegg 3 gir «…tillitsvalgte rett til innsyn i lønnsopplysninger som er relevant for forhandlingene.» Dette omfatter blant annet total lønnsmasse for henholdsvis kapittel 3 og kapittel 5, eller samlet for begge kapitlene, noe som er helt nødvendig for å beregne kostnadene av oppgjøret. Opplysningene skal også omfatte uorganiserte.

Forhandlingsfrist
HTA forutsetter at forhandlingene er sluttført innen 1.10. Det er viktig at de lokale partene ikke drar forhandlingene ut lenger enn nødvendig. Det bør tilstrebes at ny lønn er effektuert innen 1.12. slik at det er med i statistikkgrunnlaget for oppgjøret 2021.

Frie lokale forhandlinger
Selv om kommunen vil hevde at de er bundet av rammen i det sentrale oppgjøret, medfører dette ikke riktighet. I HTA kap. 5.1 står det:

«Forhandlingene gjennomføres innenfor en økonomisk ramme som tar hensyn til kommuneøkonomien, kommunen, fylkeskommunen, virksomhetens og bedriftens totale situasjon, herunder økonomi og krav til effektivitet samt lønnsutviklingen i KS-området og andre sammenlignbare tariffområder.»

Dette innebærer at man skal ta hensyn til lokale forhold utover kommunens økonomi, herunder behovet for å rekruttere og beholde arbeidskraft. Det vises også til at man skal ta hensyn til lønnsutviklingen over tid ikke bare i KS-området, men også andre sammenlignbare tariffområder.

Virkningstidspunkt for den årlige lønnsreguleringen
Virkningstidspunkt for lønnsforhandlinger for kapittel 3 og 5 er 1. mai, med mindre partene lokalt kommer til enighet om en annen virkningsdato.

Hvem forhandler
Forhandlingsretten ligger hos Legeforeningen. Det betyr at tillitsvalgte opptrer som Legeforeningen lokalt, ikke tillitsvalgt for sin yrkesforening. Det betyr også at det påligger et ansvar for å ivareta alle medlemmer med ansettelsesforhold i kommunen.

Uorganiserte arbeidstakere i kapittel 3 og 5
De som er ansatt i kommunal sektor, og som ikke er medlem av en arbeidstakerorganisasjon har ikke forhandlingsrett. Arbeidsgiver har likevel anledning til å gi dem et tilbud om lønnsøkning.

Det kom inn et nytt 4. avsnitt under punktet Tillitsvalgtes rett til å få faktiske opplysninger om lønnsvilkår ved lokale forhandlinger:
«Ved forhandlinger etter kapittel 3.4.2, 3.4.3 og 5.1 skal aktuelle organisasjoner meddeles den samlede lønnsendringen som aktes foretatt for uorganiserte før forhandlingene er sluttført. Ved disse forhandlingene kan det ikke fastsettes lønnsendringer for uorganiserte utover det som er meddelt organisasjonene.»

Legeforeningens tillitsvalgte bør gjøre arbeidsgiver oppmerksom på dette punktet (nytt i fjor) og vurdere arbeidsgivers tilbud til uorganiserte, før man sier ja eller nei til et endelig tilbud. Legeforeningen har generelt en svært høy organisasjonsgrad, men i kommuner der det finnes uorganiserte leger, er det aktuelt å ta dette med i totalvurderingen.

Ved uenighet/brudd
Dersom partene ikke blir enige og det blir brudd i forhandlingene skal det skrives bruddprotokoll. Tvisten vil da avgjøres ved lokal nemnd. Nemndsbehandlingen er en tradisjonell voldgift der en meglingsmann avgjør tvisten etter å ha lyttet til/lest partenes prosesskriv (se også lenke over til Akademikernes sider om nemndsbehandling). Oversikt over de lokale kretsmeklerne finner du på Riksmeklerens nettside. Husk å alltid kontakte Legeforeningen før brudd meddeles arbeidsgiver.

Protokoller fra forhandlingene
Vi ber om at kopi av protokoller fra årets lokale forhandlinger sendes inn til Legeforeningen på e-postadressen JA@legeforeningen.no, gjerne med en angivelse av beregnet årslønnsvirkning av tilleggene som er gitt.

Glidning og overheng – definisjoner
Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg i det andre året.

Lønnsglidning er lønnsvekst som ikke skyldes tillegg gitt i de ordinære lønnsoppgjørene. Lønnsglidning er vanligvis ansiennitetsopprykk, differanse i lønn mellom ansatte som slutter og de som begynner i stillingen og forhandlinger på særskilt grunnlag. Lønn til nyopprettede stillinger skal ikke være en del av lønnsglidningen.

Lykke til med forhandlingene!