Det er den næringsdrivende legene som har ansvaret for behandlingen, enten direkte eller ved delegasjon til hjelpepersonell, som skal sende inn refusjonskrav etter arbeid ved legevakten i eget navn. Det følger etter forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter § 1 nr. 3 at legen har refusjonsrett ved deltakelse i kommunalt organisert legevakt. Videre er det etter folketrygdloven § 22-2 den som gir behandling eller yter tjenester som trygden er stønadspliktig for, som har rett til avtale om direkteoppgjør. Stønaden blir da utbetalt direkte til behandleren.
Helfos forståelse støttes også av Helsedirektoratets veileder om organisering av legevakt og legevaktssentral, jf. kapittel 1 om fordeling av inntekter. Her fastslås at refusjonene skal tilfalle den næringsdrivende legene.
Ved mange legevakter er det inngått avtaler om at noen takster skal tilfalle legevakten/kommunen. Dette er begrunnet i at noen takster i all hovedsak honorerer materiell som legevakten holder. Dette vil typisk gjelde takst 10a-d. Takstkrav knyttet til disse takstene må også sendes inn av legen som gir behandling/yter tjenester og har behandlingsansvaret. Legeforeningen anbefaler at avtaler om dette reforhandles slik at takstene kreves inn av behandlende lege, som så innbetaler enten faktisk beløp eller et fast beløp per legevakt til kommunen. Dersom man velger en løsning med et fast beløp, så bør dette være basert på faktisk takstfrekvens for de aktuelle takstene.
Innsendelse av takstkrav på legevakt
Helfo har sendt ut brev til alle legevakter om innsendelse av refusjonskrav ved legevakt der behandlende lege er næringsdrivende. Helfo viser der til at det på en del legevakter har blitt sendt inn refusjonskrav av administrativ leder ved legevakten og/eller organisasjonsnummeret til legevakten. De anfører at det ikke er anledning til at annen lege enn den som er faglig og økonomisk ansvarlig for refusjonskravet sender dette inn.