Generelt om tariffavtaler og tariffbegreper

Hva er en tariffavtale og hvem er parter i tariffavtalen?

29. november 2011

Etter lov om arbeidstvister er en tariffavtale definert som "en avtale mellom fagforening og en arbeidsgiver - eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold". Dette tilsier at det alltid må være en fagforening på den ene side - ikke bare en enkelt arbeidstaker eller flere. Disse må i så fall ha dannet et rettssubjekt som kan defineres som en sammenslutning av arbeidstakere. Enkeltarbeidstakeres avtaler med en arbeidsgiver må karakteriseres som individuelle arbeidsavtaler.

På arbeidsgiversiden vil både enkeltbedrifter og arbeidsgiverorganisasjoner kunne være
parter i tariffavtaler. Eksempler på arbeidsgiverorganisasjoner er, NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon), Spekter, KS,og Virke. Alle disse organisasjonene har tariffavtale med Den norske legeforening og/eller Akademikerne. Av enkeltarbeidsgivere som Legeforeningen har tariffavtale med, kan nevnes Oslo kommune, Studentsamskipnaden i Oslo, Norsk luftambulanse og staten.

På arbeidstakersiden er det tariffavtaler på ulike nivåer. De overordnede tariffavtaler forhandles gjennom hovedsammenslutningene, det vil si Akademikerne, LO, YS og UNIO., men med partsrettigheter for det enkelte forbund. Forbundsvise tariffavtaler forhandles med Legeforeningen som part, dvs. at partsforholdet ligger hos den enkelte fagforening. I hovedtariffavtalen i staten er det for legenes vedkommende fra 1.1.1999 Akademikerne som forhandler og er part i hovedtariffavtalen. I tillegg er det lokale tariffavtaler mellom Legeforeningen og enkelte virksomheter. Lokale avtaler kan ikke være i strid med de sentrale avtalene.

Mange næringsdrivende leger har de siste år opplevd at ansatte krever tariffavtale for å sikre pensjonsrettigheter. Dette er en utfordring, dersom avtalen underskrives uten reelle forhandlinger, og uten at partene er enige om at de forholdene som reguleres er nødvendig å regulere.