Norsk forening for medisinsk biokjemi

Unngå å rutinemessig rekvirere fritt T3 og fritt T4 ved utredning for tyreoideasykdom og ved oppfølging av pasienter med primær hypotyreose. TSH er tilstrekkelig i de fleste tilfeller.

Oppdatert 07.12.20
4. JULI 2018
Legesekretær holder fire blodprøverglass
FOTO: Thomas Barstad Eckhoff/Legeforeningen

Begrunnelse: 

TSH er den beste analysen ved spørsmål om tyreoideasykdom. Når TSH er innenfor referanseintervallet (normal TSH), vil analyse av øvrige tyreoideaprøver sjelden gi tilleggsinformasjon. Ved unormal TSH bør det utføres tilleggstester. TSH innen referanseintervallet utelukker ikke de svært sjeldne tilstandene hypofysesvikt, hypothalamussvikt og tyreoideahormonresistens. Ved mistanke om en av disse må man også analysere fritt T4.

Ved behandling av primær hypotyreose (lavt stoffskifte) med levotyroksin (Levaxin eller Euthyrox) styres behandlingen etter TSH-nivået når pasienten er innstilt på stabil dose. Ved uttalt sykdom kan medikamentfastende fritt T4 også vurderes. Dersom hypotyreose skyldes sykdom i hypofysen eller hypothalamus må behandlingen kontrolleres med medikamentfastende fritt T4. Fritt T3 har ingen plass i diagnostikk av hypotyreose eller i oppfølging av hypotyreose hos pasienter som behandles med levotyroksin.

Referanser:

  • Garber JR, Cobin RH, Gharib H, Hennessey JV, Klein I, Mechanick JI, Pessah-Pollack R, Singer PA, Woeber KA, American Association of Clinical E, American Thyroid Association Taskforce on Hypothyroidism in A. Clinical practice guidelines for hypothyroidism in adults: cosponsored by the American Association of Clinical Endocrinologists and the American Thyroid Association. Endocr Pract. 2012;18:988-1028.

  • Jørgensen og Tazmini (red.). Nasjonal veileder i endokrinologi, februar 2020.