De norske forskerne publiserte sine funn i juliutgaven av Scandinavian Journal of Public Health. De undersøkte leger i alderen 33 – 65 år som jobber ved sykehus i Norge og i Tyskland. I studien Job satisfaction among hospital doctors in Norway and Germany. A comparative study on national samples ble spørsmål om opplevelse av generell livskvalitet sammenholdt med hvor fornøyde legene er med ulike aspekter ved arbeidssituasjonen. Konklusjonen er entydig: De som jobber i Norge skårer høyere på samtlige variabler sammenliknet med kollegene i Tyskland. Skårene viste større forskjeller jo mer spørsmålene spesifikt var knyttet til ulike sider ved arbeidet i de respektive sykehus.
I begge land er alder og generell livskvalitet, men ikke kjønn, avgjørende for hvordan legene opplever tilfredshet i jobben. De mest fremtredende årsakene til at leger i Norge oppgir å være mer fornøyde, er mer akseptable arbeidstider og lønnsvilkår, samt opplevd kontroll med den kliniske virksomheten.
Signifikante funn
”Når du tenker på hvordan du har det for tiden, er du stort sett fornøyd med tilværelsen, eller er du stort sett misfornøyd?” Slik lød spørsmålet som deltakerne i begge land skulle vurdere, rangert på en skala fra 1 (svært misfornøyd) til 7 (svært fornøyd). Legene i Norge hadde en signifikant høyere livskvalitet enn sine kolleger i Tyskland (gjennomsnittlig skår var 5.31 vs. 5.15), det samme gjaldt jobbtilfredsheten samlet sett (gjennomsnittlig skår 5.09 vs. 4.55).
Hvor fornøyde legene var med de forskjellige arbeidsfaktorer, ble rangert på samme måte. Svarene ga nå enda større utslag (gjennomsnittlig skår for sykehusleger i Norge står oppført først i parentesen, dernest skår for den tilsvarende gruppen i Tyskland):
- ”Arbeidstiden din” (4.39 vs. 3.39)
- ”Lønnen din” (4.70 vs. 3.70)
- ”Alt tatt i betraktning, hva synes du om jobben din?” (5.57 vs. 4.64)
- ”Anerkjennelse du får for godt utført arbeid” (4.83 vs. 4.26)
- ”Fysiske arbeidsforhold” (4.62 vs. 4.08)
- ”Muligheten/anledningen til å bruke dine evner” (5.49 vs. 5.01)
- ”Frihet til å velge dine egne arbeidsmetoder” (5.00 vs. 4.72)
Pågående longitudinelle studier
Den nylig publiserte studien skriver seg fra en datainnsamling i 2006 og er signert Judith Rosta, sosiolog og postdoktorstipendiat ved Legeforeningens Forskningsinstitutt, Magne Nylenna, fungerende direktør ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, og Olaf G. Aasland, instituttsjef siden Legeforeningens Forskningsinstitutt ble formelt opprettet for 14 år siden.
Samarbeidet med europeiske forskningsmiljøer som arbeider med legers arbeidsliv, trivsel og helse, er et av instituttets satsingsområder, og vil fortsette i tiden fremover.
I den ferske studien inkluderte Rosta, Nylenna og Aasland et utvalg fra de ca. 3300 legene som var med i en spørreskjemaundersøkelse utgått fra German Hospital Institute. Der var Judith Rosta initiativtaker og prosjektleder for en representativ undersøkelse om helse og arbeidsforhold blant leger i tyske sykehus.
Deltakerne fra Norge ble hentet ut fra Forskningsinstituttets referansepanel, et representativt utvalg på ca. 1600 leger som instituttet har fulgt siden 1993. Panelets medlemmer deltar i jevnlige spørreskjemaundersøkelser hvor de blir spurt om karriere, profesjonsetikk, holdninger til helsepolitikk m.m., samt vurdering av egen helse og velvære.
På importtoppen
Artikkelen i Scandinavian Journal of Public Health har relevans ikke minst fordi leger fra Tyskland lenge har vært på importtoppen til Norge. Statistikken viser at det siden 2001 har vært et økende antall leger med tysk statsborgerskap som har hovedstilling i Norge. I 2008 var 779 av de i alt 3172 utenlandske legene fra Tyskland.
Jobbtilfredshetsundersøkelsen til Rosta, Nylenna og Aasland er ytterligere aktualisert av hva Aftenposten nylig meddelte, nemlig at millioner av tyske pasienter snart skal kunne gi karakterer til sine egne leger over Internett. For å få større kontroll og åpenhet rundt virksomheten til Tysklands leger, vil den halvstatlige trygdekassen AOK åpne en internettside hvor pasientene kan gi sine vurderinger av den enkelte lege. Slik skal andre pasienter kunne lete seg frem til dem som får best skussmål – dog uten aksept for sjikanerende personangrep, presiserer AOK.
- Useriøst
Den kommende evauleringsordningen har møtt kraftig motbør. Ifølge Aftenposten er det tyske datatilsynet bekymret, fordi legenes rett til å ta til motmæle ikke er regulert godt nok i lovverket. Også lederen for den tyske legeforening, Jörg-Dietrich Hoppe, er skeptisk. Han mener det blir useriøst å bruke spørreskjema og anonyme svar som grunnlag for evaluering.
- I motsetning til ved vanlig kvalitetssikring og vurdering, har en lege som anonymt blir vurdert på Internett ingen mulighet til å svare på uberettiget kritikk eller til å oppklare misforståelser, skriver den tyske legeforeningslederen i en pressemelding.
LES MER:
Aftenpostens omtale av LEFOS studie (Tyske leger trives bedre i Norge. Aftenposten torsdag 30. 7. 2009)