Bedragerfenomenet (engelsk: imposter phenomenon) ble først beskrevet i 1978. Det omtales også som bedragersyndromet, men er ingen klinisk diagnose. Fenomenet er studert både i kliniske utvalg og i normalbefolkningen.
Mennesker som viser bedragerfenomenet skiller seg ikke fra andre hva gjelder kunnskaper, kompetanse eller prestasjoner, ifølge Store norske leksikon. Det defineres av deres opplevelser knyttet til suksess.
I en oversiktsartikkel fra 2020, som omfattet 16 artikler, var andelen leger som rapporterte om bedragerfenomenet 23–47 %, noe vanligere blant kvinner (41–52 %) enn blant menn (24–48 %). Ofte forekommer det sammen med symptomer på angst og depresjon og er forbundet med redusert jobbtilfredshet og utbrenthet .
Forskere i USA har nå undersøkt om profesjonell veiledning kan redusere forekomsten av utbrenthet og bedragerfenomenet.