Leger som røyker. En undersøkelse av norske legers røykevaner og levevaner / Physicians who smoke. A survey of smoking habits and life style of Norwegian physicians



Aasland OG, Nylenna M. Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117: 332-7.

Article in Norwegian.

Abstract on Pubmed: Norwegian physicians have changed their smoking habits to a greater degree than the general population. The fact that relatively few physicians now smoke daily makes it especially interesting to study those who continue to smoke. Differences between groups with varying smoking habits have been studied on the basis of data from the Norwegian Physician Survey. The main sample consisted of 1,047 out of 1,476 randomly selected Norwegian physicians (71%) who responded in 1993 to a mailed questionnaire on lifestyle. 8% of the female and 14% of the male physicians characterized themselves as daily smokers, and 9 and 13%, respectively as occasional smokers. The highest fraction of daily smokers is found among surgical specialists (21%) and the lowest among specialists in community medicine. Compared with the non-smokers, the daily smokers drink more coffee and alcohol, use more benzodiazepines, and have a more sedentary life-style.

Contact us for more information.

Sammendrag, Tidsskrift for Den norske legeforening: Legene har endret sine røykevaner i større utstrekning enn befolkningen for øvrig. Jo færre leger som røyker, desto mer interessant er det å karakterisere den gruppen som fortsatt røyker.
På bakgrunn av data fra Legekårsundersøkelsen har vi analysert likheter og forskjeller mellom legegrupper ut fra deres røykestatus. Hovedmaterialet består av 1047 av 1476 tilfeldig utvalgte norske leger (71%) som i 1993 besvarte et spørreskjema om livsstil.
8% av de kvinnelige og 14% av de mannlige legene angav at de røykte daglig, mens 9% av de kvinnelige og 13% av de mannlige legene karakteriserte seg som av-og-til-røykere. Det er flest dagligrøykere blant leger med kirurgiske spesialiteter (21%) og færrest blant samfunnsmedisinerne (5%). Legene som røyker daglig, har en dårligere subjektiv helseoppfatning enn ikke-røykende leger. De røykende legene drikker mer kaffe, bruker mer alkohol og benzodiazepiner og mosjonerer sjeldnere enn sine kolleger.
Det finnes fortsatt et betydelig røykesluttpotensial blant norske leger. Det bør vurderes om det fremtidige arbeidet mot røyking blant leger bør rettes mer spesifikt mot de mest utsatte gruppene, f.eks. kirurger og gynekologer.

Tidsskriftets årganger fra før 2000 finnes dessverre ikke i fulltekst på Internett.