Prioriteringsveiledere i spesialisthelsetjenesten – rettslige og medisinskfaglige ansvarliggjøringsmekanismer? / Priority Guidelines in Specialist Health Service – Legal and Medical-Professional Accounability Mechanisms?

Aase-Kvåle I, Magnussen A-M, Nilssen E. Tidsskrift for velferdsforskning 2019; 22 (3): 213-27. DOI: https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2019-03-03

Open access article published in Norwegian, with summary in both English and Norwergian.

Sammendrag:
Artikkelen setter søkelys på forholdet mellom rettslig regulering og medisinskfaglig skjønnsutøvelse ved prioritering av spesialisthelsetjenester i Norge. På bakgrunn av en surveyundersøkelse blant 449 sykehusleger diskuteres det hvorvidt skriftlige prioriteringsveiledere ansvarliggjør sykehuslegene når det gjelder overordnede prioriteringshensyn. Med utgangspunkt i et analytisk skille mellom epistemiske og strukturelle ansvarliggjøringsmekanismer diskuteres det hvorvidt veilederne kan fungere demokratisk-rettslig og/eller profesjonelt ansvarliggjørende. Artikkelen viser at en kombinasjon av god kjennskap til prioriteringsveilederen og en positiv vurdering av den forutgående revisjonens konsekvenser for veiledernes relevans har avgjørende betydning for i hvilken grad veilederne får innvirkning på legenes prioriteringspraksis.

Summary in English:
The article focuses on the relationship between legal regulation and medical-professional discretion concerning the prioritization of specialist health services in Norway. Based on a survey among 449 hospital doctors, the article discusses whether priority guidelines could hold hospital doctors accountable to paramount considerations in health care prioritization. Based on an analytical distinction between epistemic and structural accountability mechanisms, the authors ask whether the priority guidelines make the hospital doctors accountable in a democratic-legal and/or in a professional way. The article mainly shows that a combination of good knowledge of the priority guidelines and a positive assessment of the impact of the previous revision on the relevance of the guidelines is crucial to the extent to which the guidelines influence the doctor’s prioritization practices.

Artikkelen til Irene Aase Kvåle, Anne–Mette Magnussen og Even Nilssen i Tidsskrift for velferdsforskning  er basert på data i LEFOs legepanel, og kan leses i fulltekst her.