Forholdet mellom profesjons-, pasient- og samfunnsinteresser står sentralt i våre undersøkelser. Vi har også prosjekter der vi, i samarbeid med andre institusjoner, evaluerer studieordninger og sammenlikner legen med andre yrkesgrupper. Videre foretar vi evaluering av Legeforeningens kollegiale helse- og omsorgstilbud, som er finansiert av SOP (Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger).
I vedlegget til høyre gis en oversikt over samtlige publikasjoner signert LEFOs stab i femårsperioden 2011-2016 - inndelt etter sjanger og med nyeste først.
Veiledning - doktorgrader - bøker
Instituttets forskere har medvirket til 14 doktorgradsavhandlinger, hvorav 12 ved Universitetet i Oslo, én ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og én ved Syddansk Universitet i Odense (Danmark).
LEFOs forskere er engasjert som veiledere for flere doktorgrads- og postdoktorgradsstipendiater, knyttet til eksternt finansierte og pågående forskningsprosjekter. Vi er stadig også involvert i bokutgivelser, eksempelvis I medisinens sentrum - Den norske legeforening og spesialistregimet gjennom hundre år (Per Haave, Unipub forlag) som ble utgitt i 2011, og med redaksjonell bistand fra instituttets personale.
Unike paneldata
Vår forskning baseres først og fremst på data fra vårt legepanel, en representativ gruppe yrkesaktive leger som med jevne mellomrom svarer på spørreskjema om karriere, egen helse og velvære, helsepolitikk, etikk etc.
Kvaliteten på vår forskning blir betydelig bedre når vi kan innhente svar fra samme person flere ganger over tid (paneldata). Paneldata gir oss tilfredsstillende oversikt over endringer i legers karrierer - samtidig finner vi også ut noe om årsaker og motiver til slike endringer.
I artikkelen LEFO kartlegger legenes kår, i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 3/2013 (s. 375) kan man lese mer om panelstudiene.
Følger flere legekohorter
Vi følger tre utvalg/panel: Legepanelet, hvorav de eldste har deltatt i 12 spørreskjemaundersøkelser siden oppstarten i 1994, og som flere ganger er blitt supplert med en ny gruppe yngre leger for å sikre representativiteten. Dessuten har vi et tett samarbeid med Avdeling for medisinske atferdsvitenskap ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, som etter oppfordring fra LEFO følger to legekohorter: de som begynte å studere medisin i 1993, og de som tok medisinsk embetseksamen i 1993 og 1994 (sjette innsamling i disse unike kohortene ble postet i 2014, nå kalt NORDOC-studien). Her er det planer om å følge enda et nytt panel med yngre leger/medisinstudenter.
I tillegg får vi også en del data direkte fra SOP om årsaker til forekomst av sykdom og sykehjelp blant privatpraktiserende leger.
Reorientering
Tidligere har vi vært mest opptatt generelle legekår/arbeidsforhold, mens det nå legges større vekt på psykologiske, etiske og sosiale sider ved legearbeidet og legerollen. Grunnen til en slik reorientering er at vi ønsker å fange opp endringer i samfunn og rammevilkår som kan ha betydning for profesjonsutøvelse og legenes helse.
Legepanelet er uten tvil vår viktigste datakilde. Undersøkelser/publikasjoner der data fra Legepanelet er benyttet.
Historikk
En historisk gjennomgang av LEFOs virksomhet i perioden 1992-2014, finner man i kapittelet "Hvem er vi? Hva gjør vi?" av Kari Ronge og Wenche S. Hvitmyhr i Fra pidestall til skammel. Festskrift til Olaf Gjerløw Aasland 70 år (Oslo: Den norske legeforening / Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP), 2014: 156-73.)
I 2012 var det 20 år siden LEFO ble etablert. Jubileet ble markert med en fagkonferanse, i likhet med øvrige konferanser vi har avviklet de senere årene.
Du kan lese mer om oss i tidligere utgaver av Tidsskrift for Den norske legeforening (som i nr. 9/2012, nr. 13-14/2008 og i nr. 24/2007).