LEFO - Legeforskningsinstituttet

Institute for Studies of the Medical Profession

Legepanelet

Hvordan har overlegene det?



Aasland OG, Rosta J. Overlegen 2011; nr 1: 51-59.
6. september 2011

Article in Norwegian.

Abstract not available on Pubmed. Contact us for more information.

Artikkelen, som ble publisert i tidsskriftet Overlegen sitt jubileumsnummer - Of 50 år, kan leses i fulltekst her (pdf).

Overlegene jobber mye. De trener mer enn før, røyker mindre og drikker moderat. De er generelt tilfreds med jobbene sine. De mannlige overlegene har høyere BMI enn de kvinnelige, og mennene er oftere gift/samboende enn de kvinnelige overlegene. Overlegene bruker 3,1 time fritid per uke til faglig oppdatering, og 1/3 får aldri eller sjelden ros fra overordnet.

Sammendrag: Bakgrunn Vi har mye forskningsbasert kunnskap om hvordan norske leger har det, både på jobb og ellers. Men det er få av disse studiene som viser data spesielt for overlegene, som regel er de slått sammen med leger i spesialisering (LIS-leger) i kategorien ”sykehusleger”. Formålet med denne artikkelen er å se spesielt på overlegenes velvære – deres generelle helse, tilfredshet med livet – deres arbeidsvilkår – jobbtilfredshet, opplevd arbeidspress, ukearbeidstid, andel av ukearbeidstiden for pasientarbeid, tilfredshet med ledelsesutfordringer, opplevd stress i forbindelse med omorganiseringer i helsevesenet – samt overlegenes faglige oppdatering, inkludert bruk av utdanningspermisjon. Materiale og metode Data kommer fra Forskningsinstituttets referansepanel, et tilnærmet representativt utvalg av ca.1 600 yrkesaktive leger i Norge, hvorav ca. 400 overleger, som er fulgt med postale spørreskjemaer siden 1994. I denne artikkelen benyttes data fra 2000, 2008 og 2010. Mellom 400 og 412 av overlegene svarte hvert av disse årene. Resultater På en skala fra 1 (svært misfornøyd) til 7 (svært fornøyd) skåret overlegene gjennomsnittlig 5,2 – både på generell tilfredshet og jobbtilfredshet. Verdiene har vært stabile i hele perioden fra 2000 til 2010. Selvrapportert gjennomsnittlig ukearbeidstid var også nesten uendret: 44,6 timer per uke i 2000, 45 i 2008 og 45,2 i 2010. Andelen av ukearbeidstiden som går med til direkte pasientarbeid gikk derimot ned fra 54 % i 2000 til 46 % i 2010. I 2000 sa 26 % av overlegene at de opplevde et uakseptabelt arbeidspress, i 2008 hadde dette tallet gått opp til 32 %. 43 % av overlegene opplever de stadige omorganiseringene i helsevesenet som svært stressende. 66 % ønsker en kortere arbeidsuke hvis de ikke trengte å ta økonomiske hensyn. De fleste av overlegene (79 %) mente i 2008 at de var faglig oppdatert i sitt daglige arbeid. 89 % av overlegene hadde rett til overlegepermisjon, og 60 % hadde hatt overlegepermisjon minst én gang. Den viktigste grunnen til ikke å ta ut overlegepermisjon var vanskeligheter med å rekruttere vikar. De fleste av overlegene (86,1 %) hadde god selvrapportert helse i 2010, og bare 13 % hadde hatt mer enn tre sykedager dager siste år. Konklusjon Norske overleger jobber mye, har god helse, og er gjennomgående fornøyde med jobben sin. Men det er mange som ikke får tatt ut sin lovbestemte overlegepermisjon fordi forholdene ikke legges til rette for det, og de stadige omorganiseringene i helsevesenet oppleves som svært stressende.