Poengsystem for LIS1-søknad

Nmf har tatt kontakt med alle helseforetakene for å få et innsyn i hvordan LIS1-ansettelsene foregår. I denne artikkelen finner du en oppsummering av hva som anses som viktigst, samt hvordan prosessen foregår ved de ulike helseforetakene.
bilde1

Bakgrunn

Det er stadig et høyt søkertrykk til LIS1, og mange helseforetak melder om mange hundre søkere til noen få titalls stillinger. Dette kommer hovedsakelig av at antallet LIS1-stillinger er få i forhold til Norges legebehov, og at ferdigutdannede leger søker på nesten alle stillingsannonsene. For Nmf er det viktig at ansettelsene er rettferdige og at de søkerne som er best kvalifisert ansettes.

Nmf mener at kvalifikasjonene og kriteriene de ulike sykehusene ansetter etter, ikke bør være hemmelige. Derfor har Nmf har bedt alle helseforetakene som ansetter LIS1 om innsyn etter offentlighetsloven i ansettelsesprosessene deres.

Mange av helseforetakene har svart ut innsynsbegjæringene våre. I dette skrivet tilgjengeliggjør vi informasjonen for våre medlemmer.
Det første vi legger merke til er at det varierer betydelig fra helseforetak til helseforetak hvor strukturert ansettelsene gjøres. Svarene vi har fått varierer fra et kort avsnitt til flere titalls sider med vedlegg.

Vi ser også at det varierer fra helseforetak til helseforetak hvordan ulike kvalifikasjoner vektlegges. Noen helseforetak benytter seg av poengskjemaer, som er interessante og nyttige å se til. Det er viktig å presisere at poengsystemene i hovedsak er veiledende i ansettelsesprosessene. Selv om en søker skårer høyt poengmessig, kan vedkommende gjøre det dårlig andre steder i ansettelsesprosessen og ende opp med å ikke bli ansatt.

Videre har kartleggingen vår avdekket noe vi har visst lenge, nemlig at flere helseforetak har ansettelsesprosesser som avviker fra kvalifikasjonsprinsippet for offentlige ansettelser. Blant annet vektlegger en del mindre foretak «lokal tilhørighet» i ansettelsene – et dårlig definert begrep som innebefatter en kombinasjon av å være oppvokst i regionen, ha kjennskap til sykehuset og et ønske om å bli værende. Fremover er det derfor en viktig oppgave for Nmf å arbeide for at slike faktorer spiller en mindre rolle i LIS1-ansettelsene.

Oppsummeringen av ansettelsesprosessene nedenfor må leses med disse forholdene i bakhodet.

Arbeidserfaring som lege

bilde2

Arbeidserfaring som lege er gjennomgående den enkeltkvalifikasjonen som har størst betydning i ansettelsene. Det er to faktorer ved arbeidserfaringen som foretakene skårer etter: Type legearbeid og varighet.

Generelt teller arbeid med vakt mer enn arbeid uten vakt. Arbeid utført som lege med autorisasjon teller mer enn som student med lisens. Noen foretak sidestiller arbeid i primær- og spesialhelsetjenesten, mens andre rangerer arbeid på sykehus høyere. Videre teller lengden på arbeidet som lege. Her varierer det mellom sykehus, og flere bruker firedelte poengskalaer: Mindre enn 2 måneder, 2-3 måneder, 3-6 måneder og mer enn 6 måneder. Vi ser at varigheten på arbeidet gjennomgående er mer utslagsgivende enn type legearbeid.

Ahus er et av foretakene som bruker poengskjema, og der er legearbeid strukturert som følger:

Tabell

Annet pasientrettet arbeid

bilde3

Annet lønnet arbeid i helsetjenesten gir også uttelling i de fleste ansettelsesprosessene, men betydelig mindre enn legearbeid. Her er det snakk om arbeid man gjøre som medisinstudent uten lisens, typisk sykepleieoppgaver, pleiearbeid, sekretærarbeid og så videre. Det er hovedsakelig type arbeid som vektlegges, men noen sykehus skårer også på varigheten av arbeidet. Videre skilles det gjerne på om man utfører arbeid man har autorisasjon til eller ikke, slik at en autorisert sykepleier får mer poeng enn en medisinstudent som er ansatt til å gjøre sykepleieroppgaver. Her har vi forsøkt å lage en rangert liste:

  1. Sykepleier eller ambulansearbeider med autorisasjon.
  2. Helsefagarbeider eller hjelpepleier med autorisasjon.
  3. Assistent på ambulanse eller med sykepleieroppgaver uten autorisasjon.
  4. Pleieassistent.

Forskningserfaring

blide4

Dette er, sammen med arbeidserfaring som lege, det som gir mest i de fleste poengskjemaer. Det kan variere noe det som kommer på 3. plass og videre, men de 2 første er ganske stabile.

  1. Ph.D.
  2. Forskerlinje.
  3. Publikasjon i et medisinsk tidsskrift (for eksempel hovedoppgave/masteroppgave).
  4. Annen  forskningsrelatert erfaring, for eksempel kurs.


Utdanning

bilde5

Når det gjelder annen utdanning, er det større variasjon mellom helseforetakene enn for de overnevnte temaene. Noen sykehus legger mer vekt på dette enn andre. Her følger en liste over utdanning som kan telle positivt:

  • Master eller bachelor fra et annet studie kan telle positivt. Om man har en relevant utdanning, for eksempel autorisasjon som sykepleier, teller det mer enn utdanning som ikke er helserelatert.
  • Ved enkelte foretak kan årsstudium telle positivt.
  • Noen sykehus skiller mellom dem som har fullført på normert tid eller ikke.

Annet

Det er mye annet som kan gjøre at en søknad skiller seg ut og har det «lille ekstra». Dette er typisk erfaring som gir begrenset uttelling i skåringsskjemaer, men som kan være med å løfte søknaden et hakk om man klarer å synliggjøre hvordan erfaringen er relevant for arbeidet som lege. Her er ikke-uttømmende, ikke-prioritert liste over engasjement som kan telle positivt i ansettelsesprosessene:

  • Tillits- og lederverv.
  • Kjennskap til norsk helsesystem.
  • Kurs utover hva som er forventet basiskunnskap hos en nyutdannet lege. Typisk vil kurs i f.eks. EKG-takning/tolkning og AHLR ikke gi uttelling, siden alle leger skal kunne dette.
  • Førstegangstjeneste.
  • Humanitært arbeid.


Ansettelsesprosess ved de enkelte helseforetakene

Det er store variasjoner mellom helseforetak i hvor godt de dokumenterer ansettelsesprosessene sine – svarene de har gitt oss varierer fra et kort avsnitt til dokumenter på 50 sider. Nedenfor presenterer vi derfor en kort oppsummering av ansettelsesprosessene ved hvert enkelt helseforetak, og linker til poengsystemene vi har fått innsyn i.