Fastlegeordningen står overfor en arbeidsmengde som blir stadig mer uhåndterlig og en arbeidsbelastning som blir stadig tyngre. Mandag ble det brudd i forhandlingene om fastlegenes normaltariff.
Over hele landet melder kommuner om store problemer med fastlegetjenesten. Arbeidsbelastningen har ført til en rekrutteringskrise som øker i både styrke og omfang.
- Statens tilbud er ikke på langt nær nok til å løse krisen fastlegeordningen er i. Vi ser derfor ingen annen utvei enn å bryte forhandlingene. Situasjonen som nå er skapt, er det et politisk ansvar å rydde opp i, sier Hermansen.
Til tross for bruddet, er det fortsatt slik at fastlegene i Norge er ansvarlige og pliktoppfyllende. Pasientene vil fortsatt ha en fastlege å gå til i morgen tidlig. Konsekvenser vil bruddet likevel få.
- Når staten ikke tar ansvar, kan ikke fastlegene fortsette å jobbe nesten 56 timer i uken i snitt. Her må det skje endringer, sier Hermansen.
Viser liten vilje
Fastlegeordningen regnes som en uvurderlig bærebjelke i helsevesenet og står for nesten 90 prosent av alle konsultasjoner. Rakner fastlegeordningen, får det dermed store konsekvenser for helsetjenesten.
- Alle er enige om at noe må gjøres, men myndighetene viser for liten vilje til å gjøre det som er helt nødvendig, nemlig å gi fastlegeordningen et helt reelt løft, sier Tom Ole Øren, leder i Allmennlegeforeningen.
Haster med strakstiltak
Legeforeningen har blant annet bedt om strakstilskudd for å sikre bedre forutsigbarhet og større økonomisk trygghet. Ikke bare for dagens fastleger, men også for de som ønsker å etablere ny praksis. Tilskuddet er et konkret grep for å bedre rekrutteringen.
- Vi må skape fornyet håp slik at fastlegene ute i kommunene merker at det går i riktig retning.
De siste årene har fastlegene blitt pålagt en hel rekke oppgaver uten at ressurser til å løse dem har fulgt med. Som følge av dette har fastlegenes arbeidstid økt dramatisk de siste årene.
Helsedirektoratets undersøkelse viser at hver fastlege i gjennomsnitt jobber 55,6 timer i uken. Det er én hel arbeidsdag mer i uken enn i 2014 og tilsvarer omtrent 700 årsverk.
- At fastleger jobber én hel arbeidsdag mer i uken, viser tydelig hvor underfinansiert fastlegeordningen er. Krisen rammer stadig nye kommuner. Det haster med strakstiltak som stopper utviklingen, sier Hermansen.