- Vi mener det er sunt at ikke alle leger har helt identisk kompetanse, utover den medisinske grunnutdanningen, sier Øystein Ohr, leder i Norsk medisinstudentforening (Nmf).
Nmf har i sitt innspill til Legeforeningens høringssvar presisert at den akademiske friheten må bevares. De trekker også frem viktigheten av at universitetene må kunne ha ulike profiler, selv om regjeringen nå innfører nasjonale retningslinjer for medisinutdanningen.
Ohr trekker frem at alle de store universitetssykehusene har egne, spesialiserte fagmiljøer.
- Det gjelder for eksempel brannskadeavdelingen på Haukeland i Bergen, eller nyfødtintensiven ved St. Olavs Hospital i Trondheim. At studentene har med seg ekstra erfaring fra disse fagmiljøene, er en berikelse for helsetjenesten, påpeker han.
Innspill fra flere foreningsledd
20 helse- og sosialfagutdanninger skal få felles, nasjonale retningslinjer, og medisinstudiene er en del av disse. Kunnskapsdepartementet har sendt ut et forslag på høring, og Legeforeningen har i sitt høringssvar bedt om innspill fra samtlige ledd i foreningen.
Allmennlegeforeningen støtter forslaget om retningslinjer. De mener disse på en god måte vil beskrive kompetansen den ferdige legen vil sitte igjen med etter endt utdanning. Foreningen etterlyser imidlertid et punkt om organisering av næringsdrift.
Også Overlegeforeningen er positive til nasjonale retningslinjer. De peker likevel på at det må komme tydeligere frem at dette er retningslinjer for grunnutdanningen – og ikke spesialistutdanningen.
Håper på reell forbedring
Selv om Nmf er opptatt av den akademiske friheten til universitetene, er Ohr likevel tydelig på at de ønsker nasjonale retningslinjer velkommen.
- Vi støtter ideen om at det skal være felles krav til en ferdig utdannet lege og har lenge bedt om nasjonale læringsmål. Jeg håper at det blir en reell forbedring av studiene og at vi får økt antallet praksisuker i primærhelsetjenesten, sier han.
De nasjonale retningslinjene er ment å tre i kraft fra august 2020.