- Det er beklagelig at KS har avvist viktige utviklingstiltak for en fastlegeordning i krise, sier president Marit Hermansen.
Legeforeningen sa i fjor høst opp rammeavtalen for fastlegeordningen i KS. Partene forhandlet avtalen parallelt med normaltariffoppgjøret. Det lot seg ikke gjøre å komme til enighet før sommeren, og partene ble enige om å fortsette forhandlingene i august.
Etter flere krevende forhandlingsmøter, ble det mandag 26. august klart at det ikke lar seg gjøre å komme til enighet om en ny avtale.
Avtalen forlenget med ett år
Partene er enige om å forlenge rammeavtalen ett år. Årsaken til at Legeforeningen valgte dette, er det pågående utredningsarbeidet av fastlegeordningen: Den kommende evalueringen av og handlingsplanen for ordningen. Det sentrale trepartssamarbeidet er en påvirkningsmulighet i dette arbeidet.
Avviste avtale om ny spesialistutdanning
Blant de utviklingstiltakene Legeforeningen krevde var å få på plass en avtale om den nye spesialistutdanningen for allmennleger. Gode og forutsigbare utdanningsløp ville vært et sentralt virkemiddel for å rekruttere nye leger inn i fastlegeordningen.
Nå står ordningen i en situasjon der krav om å sette veiledning og supervisjon i system, er avvist. En nasjonal utdanningsreform blir ikke fulgt opp fra KS sentralt. Resultatet er at legene blir henvist til å inngå avtaler med hver enkelt kommune.
- KS hindrer viktig utvikling av fastlegeordningen, og begrunner dette med kommunens manglende finansiering på et område hvor de har et lovfestet sørge for-ansvar, sier Hermansen.
En aktiv avtaleutvikling som fremmer næringsdrift er et viktig virkemiddel for en fremtidsrettet fastlegeordning. Skal man lykkes med dette, må begge parter ha nødvendig mandat og fullmakter.
- Dagens krise krever handling, ikke fortsatt ansvarsfraskrivelse, sier leder i Allmennlegeforeningen Tom Ole Øren.