Ny Nasjonal helse- og sykehusplan

Som en pådriver for nasjonal helse- og sykehusplan, støtter Legeforeningen at det kommer nye planer hvert fjerde år. – Vi har hele tiden ment at nasjonal helse- og sykehusplan også må være en investeringsplan. Planen må ikke bli et redskap for innsparinger, advarer president Marit Hermansen.
Foto: Arne Vatnøy
– Gode planer er viktige verktøy, og vi vil bidra med konstruktive løsninger slik at planene i større grad møter pasientenes behov, sier Marit Hermansen. Foto: Legeforeningen/Arne Vatnøy.

Fredag 22. november la regjeringen frem ny nasjonal helse og sykehusplan for 2020-2023.

– Gode planer er viktige verktøy, og vi vil bidra med konstruktive løsninger slik at planene i større grad møter pasientenes behov. Skal vi ha reell politisk styring av helsetjenesten, må politikerne på Stortinget ha god oversikt over sektorens utfordringer. Det gjelder eksempelvis sykehusbygg, medisinsk-teknisk utstyr og andre investeringer. Her mener vi at den nye planen fortsatt ikke er god nok. Helsetjenesten trenger en tydeligere satsing, sier Hermansen.

Positiv til helsefellesskap og satsing på psykisk helse
Legeforeningen støtter ideen om helsefellesskap. Det er sårt tiltrengt å styrke relasjonen mellom sykehus og kommuner.

– Fastlegene må få en tydelig rolle når det nå skal legges til rette for bedre samarbeid mellom sykehus og kommuner. Dette er viktig for å unngå at pasientene blir kasteballer i systemet. Det følger derimot ingen ressurser med til denne nyvinningen. Tross gode intensjoner og en god ide, gjenstår det å se hvor virksomme helsefellesskapene faktisk blir, påpeker Hermansen, og fortsetter:

– Det er også bra at planen prioriterer tjenester til alvorlig psykisk syke. Vi vil igjen understreke behovet for flere legespesialister på dette området.  

Usikkerhet om nye økonomiske virkemidler
Blant de mer radikale grepene i den nye nasjonale helse- og sykehusplanen, er en rekke nye finansieringsordninger.

– Det er nødvendig å prøve ut nye måter å finansiere helsetjenester på. I dag kan rigide finansieringsmodeller bli et hinder for nødvendig utvikling av helsetjenester nedenfra. Planen skisserer flere nye ulike finansieringsordninger. Vår erfaring med innføring av økonomiske insentiver i helsetjenesten, er at dette kan gi en rekke utilsiktede effekter. Når så mange nye ulike finansieringsordninger skal etableres samtidig, øker denne risikoen, forklarer Hermansen.

Legeforeningen vil følge utviklingen av disse tiltakene nøye.

Må gjøre opp status fra forrige planperiode
Helsemyndighetene har varslet at den nye nasjonale helse- og sykehusplanen ikke er en fortsettelse av den forrige planen.

– Vi mener likevel det er avgjørende for planenes troverdighet at det gjøres opp tydelig status for forrige planperiode. Nasjonal helse- og sykehusplan må kunne dokumentere om beslutningene fra forrige periode er iverksatt som planlagt, avslutter Marit Hermansen.