- Vi ønsker å understøtte FHI sitt arbeid med gode og tydelige nasjonale smittevernråd, som også gir nødvendig rom for tilpasninger til lokale forhold. Dette kan for eksempel være ulik utbredelse av SARS-CoV-2-smitte i Norge, på ulike tidspunkt i forløpet av pandemien, sier Cecilie Risøe, leder av Legeforeningens fagstyre.
Legeforeningen ser at Folkehelseinstituttet står i en krevende situasjon med mange henvendelser om smittevern fra ulike hold. Samtidig har det både vært mangelfullt kunnskapsgrunnlag og begrensede lagre av smittevernutstyr.
- Vi har tatt opp med FHI at smittevernrådene til enhver tid må være tuftet på den kunnskapen vi har, og ikke justeres avhengig av utstyrstilgang. Vi har også understreket FHIs veiledningsansvar. Vår klare anbefaling har vært at råd må baseres på faglig grunnlag der det finnes, og der det er mangelfullt kunnskapsgrunnlag, må et føre-var-prinsipp legges til grunn, sier Risøe.
Raske avklaringer for helsepersonell i risikogrupper
Legeforeningens dialog med FHI har blant annet bidratt til videreutvikling av rådene knyttet til hva som er aerosolgenerende prosedyrer (AGP), samt hvilke smitteverntiltak som er hensiktsmessige ved AGP - både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.
Legeforeningen har også pekt på behovet for raske avklaringer om ekstra smitteverntiltak for helsepersonell som selv er i risikogruppe for alvorlig forløpende covid-19 på grunn av alder eller kronisk sykdomstilstand, og som ikke kan skjermes for mulig smitteeksponering ved tilrettelegging eller omplassering til annen tjeneste.
- Blant våre medlemmer vil slike råd særlig være av betydning for fastleger, avtalespesialister, legevaktsleger og sykehjemsleger. Dette er legegrupper som ikke kan omplasseres, eller overlate mulig smittede pasienter til andre leger i den faktiske arbeidssituasjonen de står i, avslutter Cecilie Risøe.