2021

Streiken om særavtalen opp for Rikslønnsnemnda

Leger kan i teorien pålegges å jobbe et ubegrenset antall timer kommunal legevakt. – Disse rammene har ført til en helt uholdbar arbeidssituasjon. Arbeidsbelastningen i legevakt må derfor ned, sier president Marit Hermansen.
Daniel Wærnes
9. juni 2021
Marit Hermansen
OPP FOR RIKSLØNNSNEMNDA: Avgjørelsen blir viktig, både for våre medlemmer og for hele arbeidslivet, sier presidenten. Foto: Legeforeningen

Onsdag 9. juni møtes Legeforeningen og KS i Rikslønnsnemnda for å avgjøre hva som skal være tariffavtalen i den kommende perioden. Det er knyttet store forventninger til nemndas kjennelse.

Saken prosederes av Nina Bergsted, advokat i Legeforeningen, og Christine Deighan Palm, advokatfullmektig i Legeforeningen.

Grenseløs arbeidstid

Gjennomsnittlig arbeidstid for fastleger er nå over 55 timer i uken. For fastleger som går legevakt i distrikt er arbeidsbelastningen enda høyere. I mindre kommuner jobber mange mer enn 100 timer legevakt i uken. Dette er altså timer som kommer i tillegg til full jobb som fastlege.

– Det er i dag ingen øvre ramme for mange timer legevakt en kan bli pålagt. Legene må få en arbeidshverdag som er til å leve med. Da kan ikke ordningen med grenseløs arbeidstid fortsette. Dette lider både legevakten og fastlegeordningen under. Det er disse problemstillingene nemnda nå skal ta stilling til, forklarer Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen.

Kan ikke videreføre uforsvarlige unntak

Legeforeningen mener Rikslønnsnemnda ikke har adgang til å videreføre de store unntakene fra arbeidsmiljøloven, mot foreningens vilje.

– Dette er det kun vi som fagforening, på vegne av våre medlemmer, som kan gjøre. Situasjonen vi ser i de mindre kommunene bekrefter bare at unntakene fra arbeidsmiljøloven er helt uforsvarlige. Det er på høy tid at legene får mer kontroll over egen arbidsbelastning, påpeker Hermansen.

Stor sårbarhet i mindre kommuner

Under fjorårets forhandlinger om særavtalen krevde Legeforeningen helt nødvendige endringer. Løsningsforslagene skulle redusere den store arbeidsbelastningen på legevakt og styrke den samfunnsmedisinske beredskapen i kommunene.

Da KS avviste alle forslagene, endte konflikten med streik i fjor høst. Etter at Legeforeningen varslet opptrapping med 12 nye leger, grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd.

– 35 streikende leger var alt som skulle til for at arbeidsministeren grep inn og avsluttet streiken. Det viser med all tydelighet hvor sårbar legetjenesten i kommunene er, og ikke minst hvor mye det haster med å få redusert den store arbeidsbelastningen, understreker Hermansen.

Etter at partene har ført saken, trekker nemnda seg tilbake for å avgi sin kjennelse. Oppdatert informasjon om prosessen legges ut fortløpende.

  • Rikslønnsnemnda behandler tvister om hva som skal bli innholdet i en ny eller endret tariffavtale. En kjennelse fra Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale.

  • Rikslønnsnemnda er en fast voldgiftsnemnd som oppnevnes av regjeringen med hjemmel i lønnsnemndloven.

  • Nemnda er sammensatt av nøytrale medlemmer og representanter fra partene i arbeidslivet og oppnevnes for tre år av gangen.