Faglandsrådet 2022

Legeforeningen ønsker delegatene velkommen til årets faglandsråd, som avholdes 27. – 28. april. Møtet kan også følges direkte på Facebook.
LEGEFORENINGENS FAGSTYRE: Fra venstre: Eivind Aabel, Marte Kvittum Tangen, Harald Nes, Ingvild Skogen Bauge, Ståle Onsgård Sagabråten (leder), Thea Falkenberg Mikkelsen (nestleder), Jana Midelfart Hoff, Tom Sundar, Gry Dahle. Foto: Thomas B. Eckhoff/Legeforeningen.
LEGEFORENINGENS FAGSTYRE: Fra venstre: Eivind Aabel, Marte Kvittum Tangen, Harald Nes, Ingvild Skogen Bauge, Ståle Onsgård Sagabråten (leder), Thea Falkenberg Mikkelsen (nestleder), Jana Midelfart Hoff, Tom Sundar, Gry Dahle. Foto: Thomas B. Eckhoff/Legeforeningen.

– Jeg ser frem til å igjen møtes fysisk til gode, faglige diskusjoner. Selv om vi har planlagt for mulig digital deltakelse, ser det ut til at vi også kan møtes i større forsamlinger. Det er noe helt eget når representanter for 46 ulike fagmedisinske foreninger møtes til formelle og uformelle diskusjoner om ulike temaer. Relasjoner styrkes, nye bygges og gode idéer oppstår når vi kan møtes i samme rom, sier leder i fagstyret, Ståle Onsgård Sagabråten.

Onsgård Sagabråten er spesialist i allmennmedisin og fastlege ved Nesbyen legesenter. Han ble valgt til leder for fagstyret etter at Cecilie Risøe gikk av i fjor.

– Det har vært noen spennende måneder der jeg føler vi har kommet godt i gang med arbeidet i det nye styret. De fagmedisinske foreningenes kompetanse er i økende grad etterspurt, og fordelene med å søke råd i et bredt faglig miljø oppdages av stadig flere. Vi ser at det er nyttig å ha et fagstyre hvor gjerne mindre foreninger kan ta opp saker og få hjelp til å løfte dem frem – slik vi har sett eksempel på i arbeidet med helseinnovasjon. Det er også fint å se kraften som finnes når ulike medisinske foreninger samarbeider om saker de har felles interesser i.

Faglige bolker
Årets program i faglandsrådet inneholder en organisatorisk del og en faglig del. Den organisatoriske delen vil blant annet ta for seg godkjenning av årsberetning og utdeling av Legeforeningens grunnutdanningspris.

– Det er satt av god tid til å diskutere fag i tre bolker der vi har lagt vekt på å finne tema som fenger på tvers av ulike foreninger. Overskriftene på fagbolkene er i år polyfarmasi, klima og helse, samt legers tidsbruk i et faglig perspektiv. Vi setter også opp en åpen post der vi har kortere diskusjoner rundt tema som de fagmedisinske foreningene selv ønsker diskusjon rundt. Og så er det vel vanskelig å komme utenom at erfaringer fra pandemien vil komme opp som tematikk, sier Onsgård Sagabråten.

Legers tidsbruk
Legers tidsbruk har i flere tiår vært et tilbakevendende tema både innen primær- og spesialisthelsetjenesten. Til tross for at det er en økning i antall leger, oppgir den enkelte lege å ha mindre tid til direkte pasientrettet arbeid. Leger må i større grad gjøre andre arbeidsoppgaver enn kjerneoppgavene utredning og behandling, for eksempel oppfølging av elektroniske pasientjournaler, og de møter et større krav til rapportering og dokumentasjon.

Flere undersøkelser av legers arbeidstid viser at rammene for legenes kjerneoppgaver har utviklet seg i en lite hensiktsmessig retning. Vi har god oversikt over hva som hemmer legers faglige utøvelse, men hva er det som fremmer optimal faglig virksomhet og pasientsikkerhet? Hva kan legene gjøre selv, og hvordan kan og bør klinikerne involveres i arbeidet med å tilrettelegge for gode rammer for kjerneoppgavene? Under faglandsrådet vil dette diskuteres av innledere fra primær- og spesialisthelsetjenesten, samt gjennom diskusjon i grupper.

Legemiddelbehandling og klima
«Mange legger til og få trekker fra, men hvem gjør hva?» er tittelen på fagbolken om legemidler. Fagstyret ønsker en god debatt som kan bidra til å avklare ansvarsforhold knyttet til endringer i medisinering, og klargjøre hvordan samarbeidet om pasientens legemiddelliste skal foregå, på tvers av spesialiteter og tjenestenivåer. Overbehandling og hvordan vi skal forholde oss til alle de faglige retningslinjene som gjelder for en pasient med flere sykdommer, er en del av denne tematikken.

Grunnlaget for fagbolken klima og helse er blant annet at den norske helsetjenesten anslås å stå for 4,3 prosent av Norges klimagassutslipp. Utslippsintensiteten fra farmasøytisk industri er betydelig høyere enn bilindustriens. Innenfor helsetjenesten er kirurgisk aktivitet en vesentlig bidragsyter, gjennom bruk av mye engangsmateriell, og utslipp av narkosegasser som også er klimagasser. Norske myndigheter har nylig forpliktet seg til et mål om klimanøytral drift i helsevesenet innen 2045, samt en bærekraftig lavutslipp helsesektor innen 2050. Klimasaken kan oppleves stor og krevende for den enkelte lege eller for et fagmiljø. Hvordan kan Legeforeningen bedre legge til rette for at medlemmene får rammer for sitt klimaengasjement? Dette vil faglandsrådet diskutere.

Derom du ønsker å følge diskusjonene under årets faglandsråd, kan du følge møtet direkte via Legeforeningens Facebook-side.